“Fra mammas perspektiv”; fortsettelse følger i kveld.

Mens jeg skrev innlegget jeg publiserte igår ramlet det inn en tanke i hodet mitt. “Mamma burde si noe om dette, mamma burde få lov til å fortelle sin historie om akkurat dette også“.

Jeg sendte henne en SMS med dette utdraget direkte klippet ut av gårdagens innlegg; “ Hvordan er det å være mor eller far å vite at tenåringen de har hjemme skader seg selv, hvordan føles og oppleves det?”

Hun sa ja til å skrive innlegget og jeg ga henne deadline til 2000 i kveld. Regner med å få det ut på nettet rundt 2100, er nødt til å lese det selv først for å fordøye ordene hennes. Det er min blogg og uvant å høre hennes historie også for meg. Dere som leser fast vet at forholdet vårt har manglet mor/datter kvalitet, derfor er noen av skildringene og følelsene hennes også ukjente for meg. Jeg redigerer ingenting på tekstene hun skriver, retter korrektur om jeg skulle finne noe småpirk, men jeg er veldig opptatt av at hun skal få fortalt sin historie riktig, med egne ord, sine ord. Ikke mine. Ikke det jeg vil hun skal skrive. Ikke påvirket av hva jeg synes er greit eller ikke. Hennes ord, hennes realitet og sannhet, hennes følelser.

Kanskje er det flere som er foreldre der ute som trenger å lese om nettopp det den uthevede setningen sier. Hennes eneste tidligere innlegg kan leses her; Fra mammas perspektiv…

Advertisements

7 Responses to ““Fra mammas perspektiv”; fortsettelse følger i kveld.”


  1. 1 Destgirl 17. November 2011 at 13:06

    Jeg synes bare du er så tøff og sterk, krever utrolig styrke dette Karianne…

    *klem*

  2. 3 Katrine 17. November 2011 at 13:23

    Så utrolig bra at hun ville gjøre det! Det er faktisk et perspektiv jeg ikke har sett på før… hvordan forldrene våre har det… Jeg har bare vært egoistisk og tenkt på meg selv når jeg har sittet midt oppi det… Kanskje på tide å ringe mammaen min også…

    • 4 arikanne 17. November 2011 at 14:42

      Skrekk, jeg synes det er vanskelig å høre om hva de EGENTLIG har måttet slite seg gjennom, gjerne alene fordi de vil skåne oss. Man tror man bare skader seg selv om man holder kortene til brystene, man tror man kan skåne de som står rundt, men det virker ikke sånn. Ring henne om det føles rett å snakke om det. Synes selv det er vanskelig å høre, føler meg på en måte skyldig selv om det selvsagt ikke er bevisst. Men det er en lettelse også, for man slipper å lure.

  3. 5 myfunnydays 17. November 2011 at 15:19

    Sterkt gjort av både deg og din mor, Karianne! Ser frem til å lese <3


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: