No brainer!

foto // pappa 

Denne smartingen har lagt igjen laderen til maccen på hotellrommet før hun forlot. Forsåvidt hadde jeg lagt igjen klokka og mens jeg var så godt igang, men klokka var det ikke så farlig med. Klokka liksom, hva skal man med den, sånt har man jo på mobilen?

Det betyr bare én ting. Jeg er i ferd meg å gå tom for strøm. På alle nivåer.

De siste seksti timene har gått i hundreogførti. Skjønner ikke hvorfor jeg bare har to hastigheter? Nittifem prosent av tiden går så uendelig sakte mens disse fem prosentene, det finnes ikke mange nok sekund i døgnet omtrentlig. Det tapper meg men jeg føler meg faen så levende der og da. Skulle ønske det fantes en mellomting på disse to hastighetene, sånn at de kunne blandes og bli til en konstant rytme som ga livet litt puls og mening i hverdagen.

Bodø og multifamilie. For meg krever det vanvittig mye. For det første må jeg bli enig med meg selv om å tørre å dra, og når jeg kommer så langt vil jeg gjerne at det skal bli best mulig mens jeg er der. Ingen scener ved frokostbordet, ingen epilepsianfall på gata, ingen sure miner – jeg vil at det skal gå smertefritt når jeg er der. Dette igjen fører til at jeg undertrykker meg selv fullstendig og kjører på, noe som får meg til å sovne bak rattet omtrentlig seksti timer senere, omtrentlig akkurat nå.

Angrer dyrt og hellig på at jeg ikke skrev noe på onsdag, da var jeg virkelig high up, skikkelig GLADDAG og det er ikke så mange av dem i livet mitt. Å skrive det etterpå blir ikke det samme fordi det er vanskelig å hente fram den samme entusiastiske innlevelsen i etterkant. Den jeg følte der og da, i nuet. På den positive siden var jeg altfor opptatt til noe som helst.

Onsdag. Multifamiliegruppe fra 0900 til 1530. Denne smartingen trakk seg ikke på grunn av angsten, denne smartingen ble sittende hele veien!! (to utrpostegn) Etterpå var jeg så letta at det var null problem å gå på butikken. Tenkte at en powernap ville gjøre meg godt, men hele kroppen blir haywire og jeg hadde ikke samvittighet til å ligge stille og kikke i taket på hotellrommet. Deretter dro jeg, mamma og pappa på kafé. Jeg drakk cappuccino med lettmelk på kafé. JEG satt på kafé for første gang siden slutten av April. I seks måneder har jeg vært så plaget av angsten at det har vært fullstendig utelukket og umulig.

Jeg hadde dritgode itensjoner om å få meg en god natts søvn men når jeg kommer i det moduset – flying, da har jeg ikke sjans å skru av systemet, eller jo, men det tok meg nesten tre timer. Ergo ble det knappe fire timer på øyet før smartingen selv sto opp og pakket tingene sine. Zombiemodus. Sånn går det.

Fredag. Multifamilie fra 0900 – 1300. Aller siste samling.

I bilen på vei hjem var jeg helt frynsete. Når jeg rekker å kjenne på hvor sliten jeg er, når samvittigheten kommer krypende “du har spist lunsj; TO dager på rad, hvordan våger du?”, samtidig som jeg eser ut der jeg sitter i passasjersetet i en… fiat? Gudene vet, leiebil. Whatever Karianne, suck it up – dagen er ikke over enda!

Mamma måtte hente statoilkortet hjemme når vi kjørte forbi på vei til meg, og jeg måtte selvsagt hilse på Julie (valpen, hun som het Vilde en lengre periode) som nå har blitt en del større siden sist jeg så henne.

Når jeg sto på trappa utenfor leiligheta gikk det en frysning nedover ryggen på meg, en åpenbaring, en “jeg tror jeg la igjen laderen på hotellrommet? Næh, finner den sikkert”. Jeg fant den ikke og krasjet istedenfor. Det var liksom både det korteste strået og den siste dråpen. Det blir voldsomt emosjonelt, tårer og hysteri, som om det var døden det gjaldt.

Istedenfor å sløse bort det batteriet jeg har igjen ved å sitte her å trykke, lure på hva jeg skal skrive og hva jeg har glemt å nevne eller hva jeg burde utdype skal jeg heller sove lenge og finne en løsning på problemet imorgen.

Advertisements

5 Responses to “No brainer!”


  1. 2 Julie Margrethe 5. November 2011 at 13:45

    Fint bilde av deg <3

  2. 3 perlesnor 5. November 2011 at 20:06

    Er vims selv, finner ikke laderen til kameraet, enten ligger den i Oslo eller i leiligheten min. Nå har jeg saumfart alle andre steder.

    Håper du får ordnet opp snart da.

  3. 4 Ingeborg 5. November 2011 at 20:07

    Lykke til frøken.
    Og det med to hastigheter; jeg sier bare en ting: Uro.
    Klem.

  4. 5 fylken 6. November 2011 at 02:39

    ringe hotellet i morgen å høre om de kan sende den? Det var ett nydelig bilde av deg!


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: