Stop pretending that you’re still breathing!

Nå skal jeg skrive det. Fordi det føles riktig, fordi jeg føler meg klar for det. Fordi jeg føler jeg kan stå for det, fordi jeg kan si det og sette strek under, sikker på det er sånn det er, uten å måtte gå rundt å tenke “jeg håper i det minste det!”

Jeg er her. Endelig er jeg her. Helt siden april har jeg kjempet hardt for dette. Helt siden april har jeg ønsket meg nettopp dette jeg skal skrive nå. Nå er jeg klar, jeg er ferdig, jeg er der jeg vil være. 6 måneder med prøving, feiling, tapre forsøk, sprekker, glipper, smerte, blod (ikke selvskading), epilepsianfall, kjøreforbud, innleggelser, kostlister, penger kastet til helvete, handlelister skrevet til den store gullmedaljen, blodsukkertopper (my words), blodsukkerfall, nevnte jeg kramper – skriver det igjen fordi det er i flertall, tårer, bitterhet, ensomhet, tomhet, lengsel, depresjon, skadetrang, notatbøker – ord skrevet for harde livet, sider snudd og fylt ut, bøker lukket, nye fylt ut, fargeskjemaer, klistremerker, belønningslister, skam, skyldfølelse, hat, selvhat, raseri, sårbarhet, lengsel.

Nitti prosent av tiden har jeg tenkt “siste gang, dette må være siste gang, jeg orker ikke mer”.

Siste gang er over og ut. Siste farvel er gjennomført, utført, tilbakelagt kapittel. Jeg er så ferdig og det føles riktig. Jeg trenger ikke dette i hverdagen min, jeg orker ikke å ha dette i hverdagen min, derfor er det også over nå. Valget er tatt, avjørelsen bestemt, utføringen overstått.

2909110111.

29. September 2011 kl: 01:11.

Det betyr ikke at spiseforstyrrelsen er over og ut, det betyr at den delen jeg hater mest er død. Det betyr ikke at jeg er ferdig å kompensere for det jeg tilfører kroppen av næring, det betyr at jeg kompenserer på andre måter, men ikke lenger denne. 

Jeg er så, så, så ferdig med løgnene, skyldfølelsen og skammen. Jeg er så ufattelig lei av å tråkle butikker eller skrive handlelister til andre og trygle dem om å få tak i sukker, noe søtt, noe godt, ett eller annet, hva som helst, som jeg bare kan trykke ned mens jeg forsvinner inn i en tankeløs tilstand med blikket festet på skjermen. I neste øyeblikk trygler jeg dem om å aldri mer kjøpe mat til meg og neste gang lover jeg dyrt og hellig at dette var siste gang. Jeg er så forbanna lei av søl, griseri, lei av å vaske hvite duker jeg søler på, lei av smuler, lei av å støvsuge sofaer, lei av å vaske kasseroller eller kaste søppel – bevismateriale, skammen, kaste den ut av hus, lei av å spraye og vaske ned alt med ajax, så forbanna lei av å ligge på badegulvet, så forbanna ferdig med å henge over doskåla.

Take cover, signs don’t show. You drove me off the road
But you let go, cos your hope is gone, and every question fades away 

It’s a shame you don’t know what you’re running from 
Would your bones have to break and your lights turn off?
Would it take the end of time to hear you heart’s false start? 

You tread water, fighting for the air in your lungs 
Move, move closer, maybe you can right all your wrongs 
[Ellie Goulding // your biggest mistake]

Se for det et voldelig parforhold. Mitt voldelige parforhold med min usynlige partner. Mitt voldelige parforhold der jeg er den lidende partneren, det er jeg som tar i mot slagene innenfor husets fire vegger, det er jeg som skjuler blåmerkene jeg har hatt på kinnet, eller kulen jeg har hatt i hodet etter de hardeste slagene, møtene med gulvet, det er jeg som har skjult arr og merker, løyet til alle andre om at det går bra, at jeg har kontroll, at partneren min egentlig ikke vil meg vondt, det er jeg som har løyet og sagt at vi skal komme fram til en løsning, det er jeg som har vært naiv, det er jeg som har gått med hodet bøyd, det er jeg som har tatt i mot faenskapen, det er jeg som ikke har greid å rive meg løs, jeg vet med ett hundre prosents sikkerhet at partneren min aldri ville latt meg gå. Nå er det også jeg som har trukket den aller siste streken, min grense. Hit, men faen ikke lenger.

Fy faen, jeg har ikke ord. Jeg blir så jævlig forbanna når jeg skriver dette. Sint på grunn av alt jeg har tapt og mistet, sint på all tiden jeg aldri får tilbake, sint fordi jeg har sendt meg selv gjennom helvete, sint fordi jeg har hatet meg selv hver eneste lille gang jeg glapp, sint for følelsene det får meg til å føle i etterkant, sint for alt dette har tatt fra meg. Sint, forbanna, jeg ser svarte prikker, vil slå noe, hyle, rope, skrike. Fuck you, så jævlig ferdig med deg. Håper du forblir ensom i helvete for jeg kommer faen meg aldri tilbake. Aldri mer, og jeg skriver det for aller siste gang. Jeg skriver “aldri mer” for siste gang og har ikke tenkt til å love meg selv dette flere ganger. Dette var mitt siste løfte.

Endelig, endelig, endelig kan jeg skrive en avskjed, si “farvel og dra til helvete” og mene det. Endelig kan jeg si det med sikkerhet og vite at jeg og deg, vi er ferdige og jeg er ferdig med å være redd for deg. Ferdig med å være redd for at du skal komme tilbake til meg med dine lovord og trygle meg om den siste gangen du alltid snakker så varmt om. Jeg er ikke redd for deg lenger – for jeg er ferdig. Jeg er ikke redd for at du skal narre meg én siste gang, jeg er ikke lenger redd for at du plutselig skal ta over på en svak impuls, jeg er ikke lenger redd for din makt for du sitter igjen med null. Nå er det jeg som har kontrollen, nå er det jeg som velger å ta ansvaret for å bli kvitt deg, nå er det jeg bestemmer over deg. Jeg er så ufattelig ferdig, for godt. Aldri i verden om jeg skal slippe deg inn i livet mitt igjen, aldri i verden om jeg skal høre på deg selv om du fortsatt synger i bakhodet mitt og ikke lar meg være i fred. Du har ikke lenger makt over meg, mine handlinger og kroppen min. Du har for faen ikke rett til å få meg til å føle det du gjør, du har ikke lenger lov til å fryde deg når jeg bøyer hodet i skammen og tar i mot flere slag. Do you read me? Det er greit, en eller annen dag forstår du kanskje at du ikke lenger får mer sukker, en eller annen gang skjønner du kanskje at jeg mener nettopp det jeg har skrevet her og nå. Jeg mener det og har aldri ment det med en sånn innlevelse som nå, jeg har vært sint før men jeg har aldri trukket streken og grensene for aller, aller siste gang. Faen ta deg, ingen mer tilgivelse, aldri flere fall eller nye sjanser. Faen ta deg, jeg mener det.

Farvel oppkast, farvel magesyre, farvel mia, bulimia nervosa, farvel til bulimien og bulimsike tendenser. Ferdig med deg, ferdig med dere, for godt.
“Stop pretending that you’re still breathing!”
Siste ord fra meg, til deg.
Denne gangen var det jeg som slo hardest, nå er det du som er skamslått.

Advertisements

31 Responses to “Stop pretending that you’re still breathing!”


  1. 1 ThisISmeThen 5. October 2011 at 19:06

    <3 <3 <3 Punktum og Utropstegn

  2. 2 Thea Susanne 5. October 2011 at 19:09

    HELL YEAH Karianne! Dette er DITT LIV og du skal og vil klare det! Millioner, millarder respektfulle tanker til deg. Bøyer meg i støvet – vet hvordan det er. Fy faen. Dette klarer du.

    Jeg sender deg et imponert smil og en varm klem:) STÅ PÅ!

  3. 4 Maria 5. October 2011 at 19:48

    Så fantastisk å lese, Karianne! Wow!

    Du er så sterk, jeg beundrer deg sånn :) Flinka!

  4. 5 *Stine* Nightfairy 5. October 2011 at 20:01

    Sterkt! Så utrolig godt å lese dette, høre deg si det – Du er så sterk og flink, jeg har full tro på deg. Så utrolig bra!
    keep up the good work ;D

    klemmer^^

  5. 6 Lene 5. October 2011 at 20:10

    DU E RÅTØFF!!!! Det hær går så bra. Slamre døra i trynet på dritten. Du e best og du bestemme over deg! <3

  6. 7 Anya 5. October 2011 at 20:56

    uff, fyfaen det må være helt forjævlig :O
    blir helt rørt av det du skriver..
    har nesten hatt spiseforstyrrelser osv. kasta opp all maten, klarte ikke å spise osv. men er på bedring vei, har gått opp til 1-2 måltider om dagen ..

  7. 8 Jenta 5. October 2011 at 21:43

    Du er så sterkt du, Karianne!

  8. 9 FineOrkidéer 5. October 2011 at 21:52

    Du har rett og slett gjort det slutt med bulimien! R-e-s-p-e-c-t :D Heier på deg!

  9. 10 June 5. October 2011 at 22:00

    JIPPIIII :D :D

  10. 11 Christine 5. October 2011 at 22:01

    Herregud, har ikke ord for hvor GODT det føltes å lese dette. DITT liv Karianne, og det starter nå. DU har tatt første steg, et utrolig stort steg! Herregud hvor stolt jeg er, alle leserne dine er nok like stole og ikke minst familien din.Stå på, jeg vet du vil klare dette <3

  11. 12 Studinen 5. October 2011 at 22:25

    Så utrolig bra! Husk at fortiden kan du ikke endre,men du kan sørge for at fremtiden blir bedre =) Ønsker deg masse lykke til med en fremtid som SKAL gjøre byrdene dine lettere å bære.
    Klem fra Studinen.

  12. 13 Tonje 5. October 2011 at 22:53

    PUNKTUMFINALE!! <3

  13. 14 madsenv 5. October 2011 at 23:19

    Stolt over deg! FLINK! <3

  14. 15 hannah Larsen 5. October 2011 at 23:38

    Jeg hadde også spiseforstyrrelser engang og alt det der, men det begynner å gå over nå, siden jeg begynte å lese blogger din for å være ærlig! ^^

  15. 16 liseliten 6. October 2011 at 00:25

    Sier som Thea Susanne: HELL YEAH!! :D

  16. 17 Ida Workout 6. October 2011 at 01:05

    Jeg gråter. Litt fordi jeg blir fantastisk glad av å lese dette!! Og litt fordi jeg skulle ønske det var meg..
    DU er sterkest..! Fortsett med det <3

  17. 18 perlesnor 6. October 2011 at 06:34

    YAY!!! Ikke så mye mer å si :)

  18. 19 Emma 6. October 2011 at 08:50

    *Gåsehud*
    YOU ARE THE CHAMPION, Karianne!!!!:D
    Sinnsykt bra,du er så tøff!!!Det er det jeg alltid har tenkt om deg. At du er så tøff, og at din vilje av stål og evne til å TØRRE Å KJEMPE vil gjøre at du en dag er av dem som vil klare å bli frisk igjen. For du har så amnge ressurser, og det meste har du faktisk klart på egenhånd, fordi du blir så lei, så fed up, og fordi DU Karianne, du er STERK, setrekere og tøffere enn de fleste tror jeg.
    WoW Karianne. Du rører meg så sterkt!

    HEIA DEG TØFFA!Spark sykdommen til helvete der den hører hjemme. Du fortjener så enormt mye mer enn den kan gi deg, og en dag vil du komme i mål. Beundrer deg for at du er så sterk og modig!
    *kjempeklem*

  19. 20 Kristhild 6. October 2011 at 08:58

    BRA!!! jeg er ikke så sterk ennå…. Aner ikke hvor mange ganger jeg har sagt at dette var siste gangen! (Bulimianfall)…

  20. 21 Papirdukke 6. October 2011 at 12:30

    Jeg gråter litt, jeg. Dette innlegget skal <3-s. Definitivt.

  21. 22 Marthe 6. October 2011 at 13:52

    <3 TÅRER… Du er sterk, det har jeg alltid visst i denne tiden jeg har kjent deg gjennom bloggen din. Den nydelige jenta som du er er faktisk enda STERKERE enn jeg noen gang kunne ha drømt om. Virkelig, viljestyrken din, nå har du klart å snu den og bruke den til det du ønsker, det DU ønsker <3 Glad i deg Klem!

  22. 23 Emma 6. October 2011 at 15:03

    Må bare skrive en kommantar til.
    Fordi jeg har tenkt på deg og på det du skrev i hele dag.
    Fordi jeg DIGGER stå-på-viljen-din.
    Fordi jeg vet det fins mange der ute som har oh har hatt 1000 ganger bedre oppfølging enn du har og som har fått mere hjelp enn deg, men som ALDRI tør å kjempe som deg eller VÅGER Å TØRRE slik som du gjør.
    Fordi du ikke velger enkleste vei men tør å møte dine verste fiender og sparke dem langt til helvete der de hører hjemme.
    Fordi du er så sinnsykt ærlig, tøff og MODIG karianne. Du skriver ikke bare fine ord og formuleringer. Å gosj;karianne, du skulle bare visst hvor mye jeg ønsker deg alt godt i verden.DU KJEMPER SÅ FORBANNADES TAPPERT, du har så mye å gi.Du kjemper virkelig for deg selv og for livet ditt, og ingen tror vel at det er en lett kamp.
    Men du viser iallefall at du TØRR og det FUNKER også.
    Hvis redselen din er stor er FIGHTEREVNEN, STAHETEN og MODIGHETEN enda større!!!
    U GO GIRL- du har det i deg!!!!!!!!
    *Heia,heia*!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

  23. 24 Solveig @ poona 6. October 2011 at 16:01

    Vis faenskapen hva du er lagd av! Til sist er det Karianne som er sterkest!!!
    <3

  24. 25 Rachel 6. October 2011 at 16:55

    Fytti, så digg å lese!! Heia deg Karianne <3 Og takk for at du deler, for nå fikk jeg ny motivasjon i alle fall!

  25. 26 Lene S 6. October 2011 at 17:40

    Ble veldig glad over å lese dette, helt utrolig bra!

  26. 27 Kinemor 6. October 2011 at 18:27

    Holder begge tomlene oppe for deg

  27. 28 laipai 6. October 2011 at 18:29

    Håper virkelig av helemitt hjerte at du ikke kaster opp igjen Karianne. Føler du trangen, send meg en melding, hør om du kan ringe, chat, whatever.

    <3

  28. 29 Linn L. 6. October 2011 at 21:22

    …..ordløs. Så ufattelig god lesning! Jeg er veldig glad på dine vegne :)

  29. 30 Piumen 9. October 2011 at 00:36

    Fy faen så rått! Så steinrå du er, Karianne! Og jeg heier på deg alt jeg kan! Du har det i deg. Du er tøffere enn ord kan beskrive!

  30. 31 Anne Marte 12. October 2011 at 22:26

    (Y) Suuuuperawesome :D Stå på og HEIA DEG!!!!! :D


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: