I går var jeg utro.

Igår fylte bestemor 85 år. I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt meg dit, i alle fall ikke når jeg prøver å holde meg på den riktige siden… Det blir som å være alkoholiker å dra på bar eller fest. Man vil men kan ikke riktig? Men på den andre siden – bestemor fylte tross alt 85 år.

Jeg bestemte meg for å undertrykke meg selv, mine egne følelser og mine egne reaksjoner for de fire timene det varte. Alt måtte sluses vekk og gjøres riktig, sånn høvelig? Jeg ville ikke være åpenbart syk, det handlet ikke om meg. Det handler om bestemor og resten av familien som var der. Vi snakker gudmor og gudfar ganger to, onkel og tremening. Mange mennesker jeg ikke ser så ofte – og alle vet jo.

Det verste med slike selskaper er hvordan de som tilhører den eldste generasjonen blander kake med “jeg veier for mye, huff og huff” eller lavkarbo-prat, diabetes, vekttap og vektoppgang. Og å ta komplimenter er vanskelig. “Du ser bra ut!” .Hva betyr det? Det er fire ord og jeg prøver å ta det for hva det er istedenfor hva hjernen min vrenger det om til. “Karianne, det var ikke det hun sa… skjerp deg

Det var knallhardt og jeg hadde og har det fortsatt ikke bra med meg selv enda, men jeg håper det går over til i morgen. Jeg ofret forferdelig mye ved å la min egen kontroll gli vekk. Spise mat som er utenkelig for meg å putte i munnen å svelge. Av ren plikt og skyldfølelse, bare svelge det vekk. “Dette handler ikke om deg, det handler om bestemor. Vil du ødelegge dette? Vil du virkelig se smerten i øynene hennes når det går opp for henne hva du holder på med? Nei, det vil du ikke, så la vær. I dag. Én av 365 dager, la være.” Hvert minste fiber i kroppen som hyler at jeg må kvitte meg med synd og skamfølelse – bare for å utløse noe mye verre, andre følelser.

Vel, jeg gjorde ikke det. Og det utløser tusen følelser i etterkant og det sitter fortsatt i idag. Samvittigheten. I går var jeg utro mot spiseforstyrrelsen og den straffer meg i dag. Jeg skulle ønske jeg kunne stille opp for meg selv og klappe meg selv på skulderen for at jeg turte men istedenfor tar jeg straffen med bøyd hode og kutter ned kalorier for å komme i balanse, kompenserer på den ene og den andre måten – uten oppkast. Alt for å bli kvitt denne følelsen og for å fortsatt balansere uten å falle tilbake i borderlines armer.

Jeg vet at jeg gjorde det riktig igår – punktum. 

Leilighetas første blomster med tilhørende kort:

Bortsett fra det har jeg tømt en god del flere ekser og oppdaget fine ting jeg hadde glemt at jeg hadde, eller funnet ting jeg virkelig har savnet. Armbånd, smykker, dagbøker, motivasjonsboka med alle motivasjonskortene fra ungdomspsykiatrisk og lignende som betyr mye.

Det føles fint. Jeg føler at jeg hører til her, dette er riktig. Jeg har ingen problemer med å gjøre det jeg skal gjøre – i hvertfall ikke enda. Jeg prøver å få tiden til å gå og finne på ting som slår ihjel tid når jeg går lei av pappesker og å løse strategiske og logiske oppgaver som hvor jeg skal sette hva og hvordan jeg skal stable bøker i skapene for å utnytte plassen best mulig.

Magic!

Jeg har sovet bort dagen for å slippe unna den følelsen som jeg sitter igjen med etter igår og er glad for at jeg skal legge meg snart. Satser på en lettere dag imorgen.

Advertisements

16 Responses to “I går var jeg utro.”


  1. 1 Nina Emilie 2. October 2011 at 23:57

    Fy flate å bra du skriver!! Skriver om psykisk sykdom på bloggen min selv og synes det er veldig interessant med andre som gjør det samme. Selvom du deler vonde tanker er det godt å lese, for du ordlegger deg utrolig bra og setter temaet i “riktig” lys. En virkelig positiv opplevelse.
    Denne uken skal jeg printe ut endel av innleggene dine (KUN for eget bruk) og lese meg nøye igjennom, for DETTE vil jeg ha mer av; positiviteten din, den gode måten og uttrykke seg på, den “friske” Karianne som snakker om den “syke”. Du er dyktig!
    Jeg er ingen ekspert, men innenfor psykiatri kan jeg mange ting, og i dette innlegget vil jeg fremheve en ting for deg: Du har tatt et STORT skritt mot målet bare ved å innrømme dine “feil” for deg selv! Du har kommet langt da (og det tror jeg du vet veldig godt selv også). Det er fint å lese at du har såpass kontroll at du kan sette deg selv utenfor situasjonen.
    Beklager overdreven bruk av “” – jeg finner bare ikke de rette ordene, men håper du forstår.
    STOR klem fra Nina Emilie :)
    Ps. Hvis du vil svare meg, er det fint om du svarer til min blogg. Det er sjeldent jeg går inn på hvert innlegg jeg svarer på for å se om jeg har fått svar tilbake ettersom jeg leser (og kommenterer) endel blogginnlegg.

  2. 3 lovelyliller.com 3. October 2011 at 00:52

    for det første: guri så fine negler! :D for det andre: ja du gjorde det riktige. nei du var ikke utro, du var tro! tro mot ditt friske jeg! :* i morgen blir lettere og i overmorgen litt lettere igjen. Stå på :*

  3. 4 perlesnor 3. October 2011 at 06:35

    Håper følelsen gir seg og at du snart er i balanse igjen slik at du kan fortsette i riktig spor.

    Utrolig søtt kort :)

  4. 6 Emma 3. October 2011 at 09:17

    !WOW!, Karianne! Jeg har så respekt for alt du får til!
    Du beviser gang på gang hvor moden, modig og sterk du er!!
    Bare at du klarer å “stå i det” som du beskriver nå, det viser virkelig hvor tøff du er og at du virkelig har store ressurser. Ressurser til å stå i angsten. Det er så utrolig imponerende. Du er så mer enn bare ord og refleksjoner. Du evner virkelig å sette store handlinger ut i livet selv om det utvilsomt koster enormt. Allikevel,allikevel gjør du det. Får helt gåsehud jeg. Og blir så imponert!:D
    TRor du inspirerer mange!
    Og du ordlegger deg, beskriver og forklarer som en Gud. Fesan så godt du skriver- always!:D
    *HUGHUGHUG*:D

  5. 7 Gunhild 3. October 2011 at 10:16

    Jeg kunne ønske du klarte å klappe deg selv på skulderen! Du er helt uendelig flink! Jeg hadde ikke lest dette innlegget for et halvt år siden. Du er på vei Karianne!

  6. 8 Kikky 3. October 2011 at 12:33

    I’m really proud!
    stå på karianne, du er flink!! :’))

    jeg er en fast leser av bloggen din, og, jeg trenger virkelig svar noen spørsmål.
    Jeg sliter mye psykisk, um, jeg har ikke spiseforstyrrelser elns, menne, jeg er selvskader og overdoser tabletter and stuff.
    jeg har fått mye slengt i trynet at hvis jeg fortsetter som jeg gjør uten å tenke, så er det neste folk ser av meg i en kiste..
    jeg begynner å se sannheten i det, å vil legge meg inn på barnepsykiatrisk avdeling.
    men jeg er også ganske redd.., redd for at de ikke vil ta meg imot, at de ikke vil tro meg, at de vil komme med andre forslag som bup elns..
    er lei av folk som tror de vet alt om hva som feiler folk bare fordi det står i en forbanna bok!
    åssen er det på psykiatrisk?
    har det hjulpet deg?
    tror du de vil legge meg inn hvis jeg sier at jeg faktisk er en fare for mitt eget liv?
    kan du bare fortelle hvordan det er? eller så kan du linke til et/flere innlegg hvor du forteller om akkurat dette..
    Hadde vært mer enn takknemlig hvis du tok deg tiden!<3
    Jeg ser så opp til deg, og alt du får til, er UTROLIG stolt over deg.., Ikke la følelsene ta kneken på deg, du klarer det!<3

    • 9 arikanne 3. October 2011 at 19:35

      Hvis det / du mener det er fare for ditt eget liv er de pliktige til å legge deg inn om det ikke finnes andre løsninger som er gode nok.
      Om du ønsker hjelp må du selv si fra og tørre å fortelle hvordan situasjonen er, hva du føler, hva du gjør eller har gjort og hvordan dette påvirker deg. Du må tørre å åpne deg – ellers vil du ikke komme noen vei. Om du ikke vil ha det slik du har det nå må du tørre å ta imot hjelpen de kan tilby deg. Bup vil mest sannsynlig bli koblet inn, det hører til i prosessen.

      Hvordan det er? Vel, det er vanskelig å svare på fordi det vil variere fra avdeling til avdeling. Det er også veldig annerleds i barne/ungdomspsykiatrien enn i voksenpsykiatrien. Jeg kan bare gi deg noen stikkord om hvordan det var for meg på ungdomspsykiatrisk. Faste rutiner og måltider, samtaler med leger/ psykolog. Hver vakt (morgen, ettermiddag) vil du få en egen kontakt som du kan henvende deg til om noe er vanskelig / snakke med. Det vil også kanskje være muligheter for “fritidsaktiviteter” i regi av avdelinga. Regler rundt måltider (klokkeslett), klokkeslett for leggetid, de vekker deg om morgenen. Enkelte av reglene vil tilpasses deg, din situasjon og dine problemer.

      Vet ikke om det er så mye mer enn det jeg kan si. Lykke til!

  7. 10 kine 3. October 2011 at 14:17

    <3 karianne, du er sterk!

  8. 11 Tuva 3. October 2011 at 20:34

    Jeg vil i hvertfall gi deg en god klapp på skulderen! Kjempebra, Karianne! :)
    Sfen kan ikke ta fra deg gårsdagens erfaring, uansett hvor mye den prøver i dag. Håper at du husker på mestringen ved neste anledning, at det er mulig slippe litt på kontrollen uten at det blir heelt krise. <3

  9. 12 ida 3. October 2011 at 21:22

    Sjelden jeg støtter opp under utroskap, men i dette tilfelle, shit bra jobba Karianne! :)

  10. 13 Kaktus 4. October 2011 at 13:04

    Jeg skulle mer enn gjerne ha vært der og klappet deg på skuldra, for det fortjener du.
    Du gjorde, som du selv sier, det riktige. Vær like tøff nå, og stå for at du gjorde noe BRA, som du er når du innrømmer og står for at du har gjort noe som ikke er det.

  11. 14 Cassie 4. October 2011 at 14:35

    Du er sterk Karianne!<3 Fy flate, som jeg beundrer deg!

  12. 15 Marianne Halvorsen 4. October 2011 at 19:04

    Beundrer deg jeg også, Karianne :)

  13. 16 awallflowers 5. October 2011 at 11:24

    Familieselskaper er virkelig en prøvelse. Men jeg er stolt over deg. At du spiste litt mat der og ikke kastet opp, dét er en seier. Selvom spiseforstyrrelsen kanskje protesterer med å si at det var det værste nederlaget blablabla and all that jazz.. Vel, den tar feil. Så det så!

    Fint at du føler du er på riktig plass, det gjør meg glad♥

    Og du, di neglene var drittøffe!!


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: