Leiligheta og bulimien.

Jeg lå på madrassene på kjøkkengulvet tidligere idag og lurte på om det er feil av meg å skrive om leiligheta eller materialistiske ting. Det er jo bare ting, sant? Plutselig dukker det opp skyldfølelse, malplassert til de grader! Jeg er heldig. Jeg er faen meg, for en gangs skyld dritheldig, og det er strengt tatt ikke noe jeg skal skamme meg over.

Jeg er heldig fordi jeg har familie som prøver å gjøre sitt beste for å hjelpe meg. De tror på meg, og de tror på nytt miljø. For meg har det også vært utrolig viktig å bytte ut de gamle tingene mine som jeg assosierer med sykdom. Jeg er heldig som har en mamma som omsider skjønte hvor viktig det var for meg, å ikke ha den samme sofaen og det samme kjøleskapet. Jeg har en mamma som skjønte at jeg ikke orket å ligge i en seng hvor jeg lurer på om jeg kommer til å sovne for aller siste gang og aldri mer våkne. “Men, det er jo bare en sofa?” spurte mamma. “Nei, det er blodsukkerfall, kramper og smerte.”
Jeg har en mamma som stiller opp, både med kjærlighet, bil, flyttehjelp og økonomisk. Jeg er heldig. Og jeg er takknemlig. Jeg er heldig fordi jeg har en onkel og en tante som leier ut en nyoppusset leilighet til den prisen de gjør. Dritheldig. Mamma sa at onkel hadde sagt “om dette kan bidra til å hjelpe Karianne å få det bedre – så får dette være vårt bidrag“. Jeg får gåsehud når jeg skriver det fordi det betyr vanvittig mye for meg.

Jeg er glad for dette, virkelig. Så nå skriver jeg av meg skyldfølelsen. Redd for at andre skal tro jeg er ekstremt materialistisk, redd for at andre skal tro at jeg mener at lykke kan kjøpes for penger, redd for at andre skal tro jeg har masse penger, eller skryter eller lignende. Bare vit at ingenting av dette stemmer.

Jeg tror på en ny begynnelse og blanke ark. Mine ark, se på det som om det er tegnet med gråblyant. Jeg har visket ut som best jeg kan, det gamle og det vonde – for å få arkene mest mulig rene for en ny begynnelse. Hvite vil de aldri bli, men likevel. Jeg har ikke massevis av penger, men jeg har mennesker som stiller opp for meg – og hjelper meg når de ser hvor oppriktig og viktig dette er for meg. Om jeg tror det kan bli bra, klart vil de støtte oppunder det jeg tror på, i håp om at det faktisk har eller kommer til å få en gjeldende betydning.

Selv om jeg har bodd i leiligheter før føles det litt som om jeg flytter inn for første gang. De to forrige gangene flyttet jeg inn i leilighet fordi jeg og sykdommen ville være i fred, fordi jeg ville gjøre det sykdommen ba meg om – fordi jeg trengte å være i fred med sykdommen min. Det betyr at jeg tidligere har flyttet inn med dårlige intensjoner ene og alene.

Mens dette? Jeg har lagt utrolig mye tid og energi ned i å tenke over dette, både fysisk, psykisk og økonomisk. Aller mest psykisk. Forbereder meg på det som måtte komme, jeg vet det ikke kommer til å bli enkelt eller lett. For en gangs skyld skal jeg sette ord på hva jeg drømmer om. Jeg er alltid redd for å si høyt hva jeg drømmer om fordi jeg er redd noen skal si “aldri i verden om du får det til“. Jeg drømmer om en spyfri leilighet. Jeg kan ikke sverge eller love noen at det blir det, men jeg håper det kan bidra.

Dette er den psykiske delen. Det kommer til å koste meg dyrt å trosse sykdommen på den måten. Smelle igjen døra og låse bulimien alene igjen utenfor. Forhåndsregler som må bestemmes. Hva tåler jeg å ha i leilgheta som ikke kan overspises enkelt. Takler jeg å ha en pakke havregryn stående i skapet? Sånne små ting som en liter melk eller en pakke egg – hvor sterk er jeg nå? Så få triggere som mulig, lista får heller heves etterhvert. Jeg drømmer om en hverdag uten oppkast. Og økonomisk har jeg tjent enormt mye penger bare ved å kjempe mot mine bulimiske tendenser. Hver dag er penger spart. Og hva er vel bedre enn å fylle belønningslista med møbler?

Helt siden jeg fikk vite om leiligheta har jeg virkelig tynt meg selv på det bulimiske. Jeg har vridd hodet mitt hundreogåtti grader og jeg har turt å teste ut noen teorier, hva kan hjelpe meg? Hva skjer om jeg spiser mer enn jeg har planlagt? Hvordan reagerer jeg fysisk, hvordan reagerer jeg psykisk? 22 av 27 dager uten spising og spying. Ene og alene, jeg har kun meg selv å rose for akkurat dette. Ingen har pushet meg eller passet på hverken inntak eller uttak av kalorier. I did this – det er mitt liv og min drøm. Alle ønsker vel å vite at de har et trygt og godt hjem? Jeg gjør i alle fall det. Et sted hvor jeg kan slappe av og senke skuldrene.

Imorgen blir det flyttedag for min del. Alt er på plass bortsett fra kjøleskap (og tv, men det er ikke dødsviktig for meg), men kjøleskapet skal på plass imorgen. Elektriker har enda ikke ordnet det siste og jeg har egentlig irritert meg over det, han sa han skulle gjøre det igår.

Sofaen er på plass. Stuebordet. Møblene jeg malte og sjenken jeg skal grunne og male i samme farge (vanilje). Kjøkkenet er ferdig, håndtakene er skrudd på skapene, den blå plastikken er plukket av. Parketten er lagt, gardiner hengt opp, senga montert idag og lagt på sengetøy for første gang. Soverommet er vasket ned, samme med stua. Kjøkkenting er på plass i skuffer og skap, bortsett fra bestikk som jeg enda mangler.

Stuebordet i glass og sjenken som skal males er det eneste jeg beholder som også sto i den samme leiligheta for femten måneder siden.

For å være ærlig er det dritfint. Leiligheta er helt fantastisk og i mine øyne ser det helt vanvittig bra ut, selv med esker her og der, malepensler og smårot. Jeg kunne ikke ha bedt om en bedre begynnelse og jeg er evig takknemlig for at jeg faktisk får sjansen til å gjøre dette.

Heldig. Heldig er en ny følelse, jeg har alltid følt meg uheldig. U’en er med andre ord utrolig mye mer enn bare en bokstav. Jeg påstår ikke at dette alene kommer til å gjøre meg frisk, men jeg håper det kan bidra til at jeg blir bedre.

Og jeg vil si takk. Til mamma og pappa. Til bestemor og bestefar, onkel og tante – fordi de har hjulpet og støttet meg på dette. 

Advertisements

15 Responses to “Leiligheta og bulimien.”


  1. 1 Mie - Ulik deg 27. September 2011 at 22:53

    Er så glad på dine vegne! Du er sterk Karianne <3

  2. 2 laipai 27. September 2011 at 23:22

    yay,me like :D
    Happy for you <3

  3. 3 perlesnor 27. September 2011 at 23:35

    Blanke ark og litt ny start er så viktig. Noen ganger lager man det selv, andre ganger er det bare slik det er. Utrolig flott av familien at de stiller opp slik for deg. Ble skikkelig rørt av hva onkelen og tanten din hadde sagt…

    Gleder meg til å se bilder av en ferdig innredet og dekorert og møblert leilighet, med både deg og Zahra på plass.

  4. 4 myfunnydays 28. September 2011 at 06:45

    Du skal vel ikke ha dårlig samvittighet fordi du skriver om noe materialistisk? Uansett hva som er motivasjonen din for å bli bedre, er det til syvende og sist DU som tjener på det!

    Jeg har en lege som jeg setter utrolig stor pris på, en periode lot jeg være å skade meg for å gjøre henne glad. Jeg fortalte det til henne for ikke lenge siden, og hun mente at det var feil grunnlag å la være å skade seg. Jeg fortalte henne om den mestringen jeg følte og hvor glad jeg var hver gang jeg lot være å skade meg, og da er det vel samme hvilket motiv en har i utgangspunktet?

    Sterke Karianne, om det så er designermøbler fra Danmark som driver deg mot en friskere hverdag, det gjør ingenting, det er din motivasjon som teller, din motivasjon som er inspirerende.

    Stå på!

  5. 5 Emma 28. September 2011 at 13:21

    Er så glad på dine vegne. Dette fine som skjer fortjener du så innmari!
    Og betydningen av et trygt og godt hjem er ikke overdrevet!Det betyr mye å ha det fint rundt seg!
    Håper det kan være til hjelp for deg!
    Du er flink Karianne!
    Du vil klare dette tilslutt!Må si jeg er imponert av deg. Sikker på at du er en av dem som en dag klarer å bli frisk igjen, du ahr så mange ressurser i deg virker det som. Og stahet til å klare det du vil tror jeg og du har:)
    Stor klem!

  6. 6 lovelyliller.com 28. September 2011 at 14:06

    Lykek til med innflyttingen. se på det som “clean sheats”(eller hvordan det skrives.. hehe) :*

  7. 7 Kaktus 28. September 2011 at 14:23

    Så bra, både at de rundt deg stiller opp og bidrar, men også at du selv ser det, og lar deg selv kjenne på det!

  8. 9 Madelén 28. September 2011 at 19:06

    Så utrolig bra, Karianne :D

  9. 10 Linn L. 28. September 2011 at 19:20

    Dette innlegget gjorde meg glad! Det er så vanvittig godt å lese hvor langt du har kommet fra sist gang du bodde i leiligheten. Sender deg alle mine optimisiske tanker for “Leiligheten – part two”. :)

  10. 11 Lileana 28. September 2011 at 19:31

    Du er heldig ja! Og det er jaggu på tide :)
    Unner deg dette så innmari :D Jeg blir så glad av å lese dette :) Glad på din vegne :)

    *klem*

  11. 12 E 28. September 2011 at 22:38

    Jeg tenker ikke at dette innlegget handler om materealistiske ting. Om det hadde gjort det hadde det ikke gjort noe heller, men jeg tenker mest at dette handler om trivsel. Jeg skal også flytte, til noe som på materealistiske måter er bedre. (Vet ikke hvor enda, men det er nå planen fordi jeg har godt av det) Det handler ikke om møbler, eller om penger direkte. For meg handler det mest om å kunne sove i en god seng uten å bli vekket av naboene fordi det er utrolig lytt, ha plass til å drive med ting jeg liker (det er uten tvil bra for psyken å ha plass til et staffeli i leiligheten) og å få inn litt lys, kanskje det kan hjelpe meg med døgnrytmen. Det jeg skulle si var at du er ikke alene om å gjøre materealistiske endringer for å få til mentale endringer. Alt henger sammen.

  12. 13 ThisISmeThen 29. September 2011 at 21:55

    Du er heldig ja, og du FORTJENER det! <3
    Tenker det er stort, og ikke minst BRA for deg, å kvitte seg med tingene som minner deg om vonde ting.. Godt at moren din skjønte det :-)
    Håper drømmen din går i oppfyllelse <3
    Glad på dine vegne!

  13. 14 Veronica 30. September 2011 at 14:38

    Sitter med tårene i øynene mens jeg leser innlegget ditt. Sterkt, og så vakkert å se en familie som stiller opp på den måten! Lykke til karianne, og gratulerer med 22 av 27! Dødsbra jobbet! Jeg heier på deg!

  14. 15 Marthe 1. October 2011 at 17:33

    Glad på dine vegne <3 God helg vennen!


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: