♥ Leiligheta & Second Chances ♥

Jeg skal fortelle dere noe fint. I alle fall noe som har gjort meg veldig glad og løftet humøret mitt mange hakk siden torsdag. Jeg ble så utrolig glad når jeg fikk beskjeden og delte det både på twitter og facebook.

Jeg har fått ny leilighet! Jeg fikk akkurat den jeg ville ha og jeg er så spent, det skal bli så bra! 

Dere som har lest bloggen min lenge kjenner kanskje historien fra 2010 når jeg skrev meg ut fra psykiatrisk og flyttet inn i egen leilighet? Det var dit jeg flyttet med dårlige intensjoner, jeg skulle forsvinne i fred, uten innblanding fra andre.

[Februar / Mars 2010]

Senere, etterhvert som jeg ble bedre i formen etter sondeernæring og en helomvendig og med mere livslyst innabords forlot jeg leiligheta som bare minnet meg på de grusomme dagene og månedene jeg ikke hadde bedrevet med stort annet enn spising og spying, veiing og handling. Jeg forlot min første leilighet med lettet hjerte og bedre intensjoner.

Det var en helt grei leilighet og for å være ærlig likte jeg den godt. Den var stor nok for meg og Zahra i massevis med sine seksti kvadrat, soverom, bad, stue, kjøkken, korridor og egen inngang. Min første leilighet.

Jeg har fått den tilbake! Det høres kanskje rart ut at jeg vil flytte tilbake til noe som tidligere bare minnet meg på negative ting, men dette blir blanke ark. Leiligheta er nemlig nyoppusset! Nytt bad og nytt kjøkken! Jeg har bare sett badet og det var dødsfint! Flislagt i sort og hvitt, badekaret kastet ut, nytt alt! Jeg har ikke sett kjøkkenet men jeg er imponert over badet i massevis og gleder meg veldig til å se den ferdig!

I all hovedsak er det nettopp badet og kjøkkenet som minnet meg på det negative. Nå som det er nytt er jeg villig til å gi det en ny sjanse. Jeg vet ikke hva som skjer med stua, men har fått noen stikkord!? For å være ærlig vet jeg ikke all verdens, men jeg kan visstnok flytte inn i slutten av denne måneden eller i begynnelsen av neste!

Jeg VIL gi det en ny sjanse! Faktisk synes jeg det er viktig for meg å vende tilbake – face your fear. Jeg skal faen ikke tilbake dit jeg var, til slik jenta på bildet ser ut. Jenta på bildet som står utenfor sin egen inngang med skriveblokk og lister i hånda. Et tomt skall av ingen verdens ting. En hul sjel med falskt smil. 

For å være sikker på blanke ark har jeg også planer om å eliminere andre ting som kanskje kan virke negativt. Noen av mine gamle møbler skal byttes ut og andre skal males. Sofaen for eksempel, den har jeg dårlig forhold til! Det var der jeg lå når jeg var sliten og hadde blodsukkerfall, det var der jeg stirret besatt på tv-serier mens jeg tvangsmessig dyttet i meg mer og mer og mer mat. Det var den sofaen jeg til stadighet støvsugde for smuler med jevne mellomrom.

Gamle minner jeg aldri i verden vil ha tilbake. Gamle minner jeg vet jeg må jobbe meg bort fra, gamle minner som ikke skal få ødelegge en ny sjanse. Gamle minner som knapt nok hører til i glemmeboka.

Dessuten er beliggenheten perfekt! Fem minutter i gangavstand til sykehuset, femten til sentrum, tjue til legen. Det vil gi meg selvstendighet tilbake, jeg vil være mindre avhengig av noen med bil for å komme meg fra a til b. Forhåpentligvis kan dette også dempe litt av irritasjonen over at jeg fortsatt har kjøreforbud til og med April 2012. 

Mamma spurte meg senest i dag “hvordan skal dette gå bra? Er du klar for dette?“, og jeg må si jeg ble litt satt ut. Jeg har jo bodd i en annen leilighet tidligere i år og sa den opp av to grunner uten at jeg orker å utdype dette og jeg havnet hos mamma fordi ting ikke gikk etter planen i forhold til en av grunnene til at jeg flyttet ut.

Bli-frisk eller bedre er uansett noe jeg må gjøre på egenhånd. Jeg skjønner ikke hvorfor familien min tror det er så mye bedre for meg å ikke bo alene? Det er VERRE. Det er mye vanskeligere å bo sammen med familie. Jeg har problemer med å forholde meg til kjøleskap og skap som er fylt til randen av triggere, jeg har problemer med lukten av middagsmat. Jeg liker følelsen av selvstendighet. Eneste plusspoenget til å bo hjemme er at jeg ikke betaler husleie og har mere penger.

Men igjen gir det motivasjon. Når familien min ikke tror på meg eller betviler hvordan dette skal gå; det gjør meg sint som faen og jeg tenker “nå skal jeg faen meg vise dem! Vise dem at jeg er ansvarlig nok til å ta vare på meg selv, klare meg selv i en egen hverdag! MIN hverdag.” Jeg vil ikke at hverken mamma eller pappa skal sy puter under armene mine og holde meg hjemme som om jeg var mye yngre enn min egentlige alder, jeg vil ikke at de skal ta vare på meg og passe på meg eller gjøre det trygt og godt. Trygt og godt for meg å opprettholde spiseforstyrrelsen, trygt og godt for meg å holde fast i den siden jeg likevel da ikke vil trenge å anstrenge meg for noe som helst.

Jeg vil at foreldrene mine skal dytte meg varsomt ut i verden og hjelpe meg der jeg trenger det – når jeg ber om det. Jeg er gammel nok til å forlate redet i massevis. Jeg vet jeg kan og jeg er ikke så naiv at jeg tror det kommer til å bli lett med tanke på sykdom, men jeg vet også at det bare er jeg som kan hjelpe meg selv.

Når hjertet mitt forteller jeg at jeg trenger å gi nye sjanser velger jeg å lytte. Når hjertet mitt forteller meg at jeg er klar for å møte frykten, når hjertet mitt forteller meg at jeg er sterk nok til å stå i vanskeligheter som måtte komme, jeg lytter. Jeg er klar.

Advertisements

21 Responses to “♥ Leiligheta & Second Chances ♥”


  1. 1 no smiles,no lies 5. September 2011 at 20:56

    Lykke til med å flytte inn i “ny” leilighet! Dette kommer helt sikkert til å gå bra : )

    Har troen på deg, Karianne. <3

  2. 2 liseliten 5. September 2011 at 21:05

    Jeg syns det høres kjempebra ut! Jeg syns det høres veldig riktig ut! Ønsker deg masse lykke til, dette kan gjøre deg veldig godt – tror jeg! :)

  3. 3 Adelen 5. September 2011 at 22:25

    Synes det høre bra ut!

  4. 4 Kris 5. September 2011 at 22:44

    Jeg er så glad på dine vegne! Dette blir kjempebra! Hurra!

  5. 5 Heidi Gabrielle 5. September 2011 at 22:52

    Gratulerer så mye med leiligheta Karianne!!! Dette fortjener du VIRKELIG! <3

  6. 6 Lene 6. September 2011 at 00:04

    gratulere så mye me leiligheten:) dette klare du:)

  7. 7 laipai 6. September 2011 at 00:25

    Er så glad for at du fikk den igjen. Håper dette her vil komme til å bli så veldig bra for deg.
    <3

  8. 8 Maria 6. September 2011 at 01:08

    Gratulerer så masse med leiligheten! Det går bare oppover jo, fantastisk :) <3

  9. 9 sverre 6. September 2011 at 01:22

    Så deilig det skal bli med en ny start. Dette er jo bare toppers :D
    Slenger meg også på gratulasjonsbølgen; gratulerer :D

    Følger spent med:D

  10. 10 konkylie 6. September 2011 at 03:01

    Dette hørtes ut som en fin løsning, jeg håper at den fungerer for deg :-) Masse lykke til!

  11. 11 awallflowers 6. September 2011 at 06:47

    Gratulerer Karianne!♥

    Må ærlig innrømme at det første jeg tenkte da jeg leste setningen “Jeg har fått den tilbake!” var; hæ, bulimileiligheta!? VIL du tilbake dit? Men så leste jeg videre da :)
    Så bra den blir pusset opp, og at du får den. At intensjonene er gode og motivasjonen for en ny start virkelig er der. Det gleder meg å høre!

    Ja, vis dem! The greatest pleasure in life is doing what people say you cannot do.
    Jeg tror på deg, og ønsker deg masse lykke til^^

  12. 13 Frida S. 6. September 2011 at 09:54

    De gangene jeg sprekker på den bulimiske fronten er hjemme, så jeg kjenner meg veldig godt igjen der. Selv om jeg til tider hater å bo alene og ha dårlig med penger, er det likevel det som redder meg fra å gå inn til handling av bp-mat og så videre. Lykke til i ny leilighet, har troen på deg! <3

  13. 14 Ann-Jeanette 6. September 2011 at 14:35

    Jeg er så stolt av deg Karianne, jeg har ikke ord!!
    Me den instillingen vil du nå lengere enn langt! Og jeg gleder meg til å se bilder av leil :D

    Har akkuratt sett alle filmene om selvskading, og jeg sitter med enorme gakkgakker (gåsehud) og tårer i øynene, mest fordi du er så sabla flink til å ordlegge deg, og fordi du er så sinnsykt tøff som vil dele dette med dine lesere. Men også fordi jeg kjenner meg så innmari mye igjen. Det er rart og nesten litt merkelig å høre andre si det en selv har tenkt! :)

    Lkke til på Fredag foresten! :)

  14. 15 Linn L. 6. September 2011 at 15:07

    Gratulerer:)

  15. 16 ThisISmeThen 6. September 2011 at 16:13

    LIKER :-D Veldig glad på dine vegne! Håper og tror dette vil bli veldig bra <3

  16. 17 grethehammervik 6. September 2011 at 16:29

    Gratulerer i massevis:) Dette høres jo kjempeflott ut:) Masse lykke til, kommer til å følge med deg:)

  17. 18 kjerstielise 6. September 2011 at 17:12

    Herlig, Karianne! Godt å høre at du er så positiv, dette kommer til å bli bra! :) Kjempeglad i deg, og savner deg! <3

  18. 20 Vibeke L 6. September 2011 at 20:35

    Ønsker deg masse lykke til i leiligheta. :) Håper du vil trives og at det blir bra for deg. :) og kjempefint å høre at du har drømmen, håpet og motivasjonen :) og ja, det kommer til å bli tøft, men du kan klare det.
    “man har ikke tapt, før en slutter å kjempe”


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: