Great sacrifice and new thinking!!

I gang, på vei, noe. Det jeg gjør funker ikke og det er ganske åpenbart, ergo er jeg nødt til å ofre noe og være villig til å teste ut noe jeg frykter. Det finnes ikke annet – jeg har prøvd hundre ganger på samme viset (åttien for å være presis) så nå er jeg nødt til å gi slipp og å gjøre endringer.

Great Sacrifice

Jeg gremmes nesten av å skrive dette fordi jeg ser at det kommer til å bli vanskelig i morgen. Jeg har gitt slipp på mine fire, faste måltider og gått med på seks istedenfor. For å få dette til å gå uten å kutte kalorier eller komplisere ytterligere betyr dette at jeg er nødt til å akseptere at flere kalorier skal og må inn i kroppen og bli der.

Inni hodet mitt vet jeg klart og tydelig at jeg sprekker og tryner gang på gang fordi jeg ikke tilfører kroppen nok kalorier – men jeg er så lite villig til å fire på kravene og bite i det sure eplet og faktisk få det i meg istedenfor. Det blir som om jeg skal knyte to tau sammen og holder en ende i hver hånd. Tauene er begge for korte og gang på gang legger jeg alle krefter til får å få endene til å møtes – noe som er umulig når tauene er for korte i utgangspunktet.

Noen lurer heeeelt sikkert på hvorfor jeg ikke har gjort noe med dette siden jeg vet det inni hodet mitt – men det er dessverre en del av den spiseforstyrrede logikken blandet med frustrasjon FORDI jeg har økt kaloriinntaket BETRAKTELIG iløpet av 2011. Med “kalorier beholdt” refererer jeg til de kaloriene jeg VET jeg beholder, altså måltider uten oppkast (for det meste næringsdrikker). Jeg har ikke tenkt til å legge ut detaljert hvor mange kalorier det er snakk om, men jeg kan fortelle at jeg har firedoblet antallet kalorier jeg kan tillate meg å beholde uten å måtte kaste opp.

Og nå er jeg nødt til å akseptere å tilføre kroppen ytterligere to måltider til. Jeg har fremdeles et stykke å gå til frk.fastleges første delmål. Første målet etter delmålet er normalen. Og aller helst ser frk.fastlege det som nødvendig at jeg hever meg minst femhundrede hakk (kalorier) over normalen om ikke enda mer for at kroppen skal få det bedre, at jeg skal få energi til å leve og ha det bra.

Om jeg henger med på dette? I teorien er jeg med – i praksis… not so much. Det må skje langsomt og på mine prinsipper. Det må økes sakte men sikkert og jeg er nødt til å være villig til å gjøre det. Husk at det er kun meg selv jeg har å forholde meg til når jeg er på kjøkkenet, det er ingen som passer på hva jeg spiser eller hvor mye, om jeg kaster opp eller beholder dette etterpå, derfor må det skje i mitt tempo, på mine premisser – jeg må bestemme.

Endring må være mitt valg. Jeg kan loses i riktig retning, men jeg må selv være villig til å gå – ingen kan bære eller tvinge meg til å gjøre noe som helst. 

Disse to måltiende som nå har blitt lagt til den midlertidige kostplanen består av mat. Som i normal mat, spiselig mat og ikke flere næringsdrikker. Å svelge noe med konsistens gir meg en annen følelse av konseptet “mat og spising” enn det å helle i seg næringsdrikker som teknisk sett kun er “medisin og ernæring” og ikke handler om “å spise” i det hele tatt.

Dette tilsvarer at jeg skal tilføre kroppen min næring og kalorier annenhver time. Her hvor jeg er nå – i min sykdom og mitt liv – er det viktig at klokkeslettene blir overholdt. En halvtime fra eller til, ti minutter fra eller til kan ende i sult eller overspisning, hvorav ingen av disse er gunstige, altså tap – tap. Sett at jeg sover over ett klokkeslett så kan det bety at innen neste måltid kommer blir det ubalanse i “dagens kalorimål” og “måltidets kalorimål”, disse to vil dermed kræsje og i forsøk på å nå dagens kalorimål dobler jeg måltidets kalorimål for å nå opp – noe som resulterer i panikk og oppkast, gjerne med overspisning før jeg kaster opp.

Og annenhver time for meg er viktig for å unngå å kjenne på sultfølelse eller sug etter mat, for å holde kroppen mett nok til å bevare kontroll og fortsette å fokusere på målet.

New thinking

Daglig fyller jeg ut fargeskjemaer for å registrere hvordan jeg har det iløpet av dagen, hva jeg mestrer og ikke mestrer osv. Jeg er også skrekkelig glad i å regne gjennomsnitt og sette tall opp mot hverandre. Det triste med mine gjennomsnitt er at de generelt sett er triste. Istedenfor å se 17 spyfrie dager ser jeg “gjennomsnittlig oppkast 1,9 per dag iløpet av 42 dager er lik 81 episoder med overspisning og påfølgende oppkast”.

Belønningslistene mine har også vært basert på “sammenhengdende dager uten oppkast”. Gjett hva? Jeg teller til to, kanskje til tre, begynner på nytt, blir radig forbanna, frustrert og oppgitt fordi jeg ikke får til å telle lenger!!

Derfor har jeg bladd tilbake og bestemt meg for å børste støv av poengsystemene mine. Istedenfor å henge meg opp i “sammenhengende” og “på rad” skal jeg heller forsøke å legge sammen poeng.

Jeg har skrevet ei liste i den nye notatboka som også skal være med på å holde friskt fokus over hva som gir poeng. Lista mi inneholder 10 punkter hvorav hvert punkt gir 10 poeng. Det vil si at jeg totalt kan oppnå 100 poeng per dag. Punktet “spyfri” tilsvarer også 10 poeng noe som vil bety at om jeg feiler på dette punktet kan jeg fortsatt oppnå 90 poeng. Ergo må fokuset flyttes til de 9 punktene på lista jeg faktisk oppnådde – for de kommer ikke gratis de heller! 

Belønningslista er også justert i forhold til poeng. Eksempelvis kan jeg belønne meg selv med den jakken jeg vil ha når jeg oppnår 3000 poeng (30 feilfrie dager), og jeg forventer ikke at jeg skal oppnå ny jakke på 30 dager – men uansett vil jeg stadig ha progresjon mot målet sakte men sikkert – selv om jeg skulle snuble her og der. Ergo blir det forhåpentligvis jakke i år og ikke til neste år eller om to år eller når jeg nå en dag måtte være så frisk og sterk at jeg greier 30 dager uten oppkast på strak arm uten at jeg ofrer det så mye tid, krefter og energi.

Nå har jeg virkelig VRIDD hjernen min i hele dag og gått en hel haug med runder med meg selv. Jeg har tenkt, tenkt igjen, kladdet, revet ut sider, finskrevet og tenkt, skrevet mer og mer og prøvd å gjøre regimet mitt mer levelig og jeg har forsøkt å legge inn ROM FOR FEIL! Det er latterlig at jeg er klar for å dø hver gang jeg sprekker (jeg mener dø, som i dø – ikke som i metaforen), at jeg blir så trist og lei at livet ikke lenger er verdt å leve fordi “jeg får ingenting til!”. Det er uutholdelig og jeg orker ikke å drømme om død og fordervelse annenhver dag! 

For å være ærlig synes jeg det ser ut som en god plan når jeg har skrevet dette, jeg finner tidsnok ut om det blir titanic eller om denne skuta er flyte og framgangsdyktig. Jeg satser på det siste – for det har krevd mye å bli enig om dette kompromisset- både ofrene jeg gjør og har gjort i samarbeid med frk.fastlege og dette siste med poeng som er min egen idé, som jeg selvsagt også har tenkt til å dobbelgodkjenne – for jeg liker å få bekreftelse på at det jeg gjør er riktig i frisk forstand og ikke sykdommen som forsøker å lure meg.

Advertisements

9 Responses to “Great sacrifice and new thinking!!”


  1. 1 Adelen 30. August 2011 at 08:28

    Det høre bra ut! Jeg har troen på deg! :) stå på !

  2. 2 Alexis 30. August 2011 at 13:01

    Ny tenking høres lurt ut! Du er virkelig en inspirasjon.
    :)

  3. 3 Linn L. 30. August 2011 at 15:06

    Jeg synes det høres ut som en fornuftig greie, et belønningssystem er smart!:)

  4. 4 Anniken 30. August 2011 at 17:32

    You can do it! Stå på, har tro på deg! :D

  5. 5 ingvild 30. August 2011 at 18:05

    liker! jeg sender en godkjennelse herfra ihvertfall :))

  6. 6 Monica B 30. August 2011 at 18:37

    Jeg syntes dette hørtes veldug bra ut :) Godt at du har fundert på det selv, og har tatt ansvar for endring! Likte godt belønningssystemet :) Signerer Alexis, du er virkelig en inspirasjon!

  7. 7 M 30. August 2011 at 23:26

    Dette høres supert ut :D Og jeg signerer de andre, du aner ikke hvor mange ganger du har inspirert meg!

  8. 8 Destiny 8. September 2011 at 03:11

    Åhh, nå ble jeg inspirert igjen! TAKK! I fjor da ting var virkelig svart var det DITT poengsystem som fikk meg over vann igjen.. eller det var ikke helt likt, men inspirert av deg, gjort på min måte :) Nå trengte jeg ny motivasjon for ting er ille igjen.. Kan ikke du ta bilde av systemet ditt med fargene osv? Det er såååå gøy å se, kanskje jeg skal stikke å kjøpe meg ny kladdebok og tusjer allerede i morgen? :)

    Stor klem til deg! Lykke, lykke til.. jeg følger deg!:)


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: