Kaotisk, opp ned, rett fram – videre?

Det føles alltid og heldigvis litt lettere om morgenen igjen. Og det føles fint å sette ord på kaoset og å styre unna det som tenkes av destruktive handlinger. Jeg var usikker på om jeg turte å publisere gårdagens siste innlegg, men idag er jeg glad for at jeg gjorde det fordi spennet mellom “okei” og “ikke okei” blir så enormt og fordi jeg er ganke sikker på at jeg ikke er den eneste i verden som kjenner på disse følelsene eller tenker lignende tanker når man opplever å ikke mestre det man hadde håpet man skulle klare – selv om man var innstilt og klar for å prøve.

En ting om gangen.

Igår fikk jeg også nok et møte med andres sorg. Fordi jeg fikk det for meg at jeg like godt kunne feile én gang til. Det er sant at mye er basert på valg men i noen situasjoner kan jeg lett se at jeg velger klart og tydelig mens jeg andre ganger ikke opplever at jeg har noe valg i det hele tatt. At det bare “skjer” og er “utenfor min kontroll”.

Uansett hadde jeg tuslet ned på kjøkkenet, lysene avskrudd, bestemor som lå og sov, trodde pappa også sov, men det viste seg at han var ute en tur og kom inn omtrentlig midt i situasjonen. Jeg kjenner at ansiktet mitt lyser av tre-års-trass blandet med ydmykelse og sorg. Jeg får lyst til å gråte men jeg vil ikke. “Hva gjør du?” spør pappa, og jeg sier at jeg skal spise og spy. Ordene mine mot hans kan sammenlignes med hvordan helten blir skutt i en hollywoodproduksjon og hvordan helten prøver å ta dette med fatning og ikke rope ut i smerte når skuddet smeller. De få små sekundene hvor jeg kan se hvordan lyset speiler seg i de blanke øynene hans, hvordan hans smerte blir så uendelig tydelig. Skyldfølelsen.

Jeg forteller om kake og muffins og vafler og han sier at han ikke ante at det kom til å skje.

Jeg er ikke like negativ nå som jeg var igår men forhåpningene er justert noen hakk ned. Jeg prøver nok en gang å tenke gjennom hva det er jeg ønsker å oppnå og å fortsette med å gjøre det som kanskje blir riktig. Den eneste veien ut er igjennom og akkurat det er jeg ganske sikker på at stemmer.

I det siste har jeg tenkt mye på dette med selvskading og hvordan det også begynte med et ønske om endring. Det var jævlig på sin måte men det ordnet seg til slutt på et vis likevel? På en måte føler jeg at jeg har lagt mye av selvskadingen, trangen og triggerne over i maten og tar det ut på den måten istedenfor.

Senere skal jeg lese gjennom innlegg jeg selv har skrevet om hvordan jeg kom videre, kanskje finner jeg noe nyttig i gamle linjer som kan være nyttig også på dette området.

Ønsker alle sammen som tenker “ny uke, nye muligheter” masse lykke til, samt en god uke til alle andre som måtte lese.

Jeg vil også si tusen takk til dere som fortsatt tror på meg når jeg ikke tror på meg selv. ♥

Advertisements

6 Responses to “Kaotisk, opp ned, rett fram – videre?”


  1. 1 no smiles,no lies 29. August 2011 at 13:52

    Ønsker deg lykke til med en ny uke, og nye muligheter!

    Hold on, be strong, Even though it can be hard, sometimes. <3

  2. 2 Kine :) 29. August 2011 at 14:06

    jeg kjenner meg så uendelig godt igjen i det du skriver!!! Håper du får en så fin uke som mulig…
    selv skal jeg prøve :) Selv om det er så forbanna vanskelig, og jeg har en tøff dag i morgen. jeg skal prøve! ^^

  3. 3 Solveig @ poona 29. August 2011 at 14:55

    Vil ønske deg en god uke tilbake<3

  4. 4 KarianneD. 29. August 2011 at 15:05

    Heldigvis er morgenen nesten alltid bedre ja, og jo før man kommer seg i seng jo bedre. Ikke det at det er så lett alltid.
    Vondt at det ble enda en runde før du kunne ta kvelden.
    Håper du finner motivasjon og noen gode tips og triks i dine egne innlegg som du kan benytte deg av ifh, til spis/spy situasjonen. Det kan jo være ting du har “glemt” eller ikke har tenkt på som kan hjelpe.

    Ny uke, nye muligheter; yes, sir!
    Lykke til til deg og. I belive in you♥

  5. 5 laipai 29. August 2011 at 16:42

    Håper dagen i dag er bedre enn gårsdagen <3


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: