Second Chances.

Mandag. Jeg mener å ha skrevet om mandagsnaiviteten før. Den følelsen hvor du tenker at dette er en ny blank uke som ligger foran deg, og denne uka skal alt liksom gå på skinner og bli så bra! Vel. Denne gang er jeg litt mer motivert for at det ikke bare skal bli med naiviteten, men at jeg faktisk må ofre noe for å få til det jeg prøver på.

For å minne meg selv på hvor stygt det ser ut har jeg lagt sammen dette bildet her. Forskjellen er enorm. Om det synes? Ja, det synes. For de som vet at jeg spiser og spyr og ser meg på regelmessig basis er det lett for dem å se, fordi sannheten står skrevet i ansiktet mitt uansett.

Bildet til venstre er tatt i 2009 en gang, men jeg hovner jo opp på samme måte per dags dato. Bildet til høyre derimot er tatt i år, i Juli når jeg var på Silsand. Mellom 2 og 3 uker spyfri. I mine øyne er forskjellen enorm. Man ser seg jo i speilet hver dag, og jeg blir så utrolig skamfull og trist når jeg føler at jeg ser ut som versjonen til venstre.

Når jeg setter bildene opp mot hverandre på denne måten kjenner jeg også at jeg blir litt motivert. Jeg trivdes med ansiktet til høyre. Det var stabilt å se seg i speilet, ingen ubehagelige overraskelser, ingen sjokkoppleveler, bare et ansikt. Ikke noe mer.

Til helga kommer pappa og han skal ta med seg lillebror. Jeg har forferdelig lyst til å være i form til å være storesøster, forferdelig lyst til å være i stand til å forlate huset uten kvelende angst, forferdelig lyst til å bare være sammen med han lille.

Denne gang orker jeg ikke å sette meg mål, orker ikke love meg selv at jeg skal holde ut til onsdag – også går det til helvete på tirsdags kveld. Men jeg håper selvfølgelig at jeg kommer noen vei. Jeg håper også at jeg greier å holde ut såpass at vannet slipper taket i kroppen. Det blir så mye enklere da fordi jeg føler at jeg får noe igjen for innsatsen, pluss at jeg får nytt perspektiv på hvor mye det krever bare å komme seg dit, og at det gjør terskelen for å sprekke og å risikere å måtte tyne seg gjennom det samme enda høyere.

Flere enn meg som har gode intensjoner fra og med idag? Satser på å nå kostlistemålet. Om det blir flytende frokost eller det jeg burde spise er ikke så himla nøye, så lenge det får bli i magen der det skal være.

I det siste har jeg forresten unngått å skrive om vanskelige eller veldig triste følelser og lignende. Har skrevet mange innlegg, men innen jeg er ferdig ender jeg alltid opp med å lagre innleggene som kladd istedenfor å publisere dem fordi jeg føler at jeg skriver mye om det samme og at det dermed ikke blir så voldsomt spennende å lese, pluss at det i mine øyne blir mye syt og klag om det samme. Tenker at jeg skal prøve å bli flinkere til å skrive ting fra dag til dag og.

Advertisements

12 Responses to “Second Chances.”


  1. 1 laipai 22. August 2011 at 15:59

    Ser veldig forskjell på de to bildene der ja. Som du vet så sliter ikke jeg så voldsomt med akkurat den biten der..Håper vannet i kroppen vil fosse ut av deg,hadde det vært meg,så hadde jeg vel gått på do 50 ganger i løpet av dagen. Drikker jeg en kopp kaffe,så pisser jeg ut omtrentlig det dobbelte. Kjennes hvertfall sånn ut,haha.
    Håper du klarer å komme deg fint gjennom uka,sånn at du er frisk og opplagt til du får besøk til helga.

    <3 you

  2. 2 M 22. August 2011 at 20:46

    Kjenner veldig til mandagsnaiviteten ja! Jeg klarte å ødelegge det allerede ikveld og prøver å overbevise meg selv om at jeg kan begynne på nytt imorgen og at DA SKAL jeg klare det. Men tror liksom ikke 100% på det:P Håper du får en grei uke ihvertfall <3 Jeg har forresten veldig bulimi-ansikt om dagene også, ikke moro, ser ut som en frosk :|

    • 3 arikanne 22. August 2011 at 22:53

      Åh jeg kjenner så godt igjen følelsen av “imorgen”. Det er alltid imorgen, sant? Uansett hvilken dag det er, så er det alltid and forever imorgen. Jeg håper du greier det bedre imorgen. Kjenner meg utrolig godt igjen, jeg lar meg også alltid falle for den tanken. Ta vare ♥

  3. 4 Anette 22. August 2011 at 21:03

    jeg har troen på at du klarer å slutte å kaste opp, samtidig få i deg nok mat også ! heier på deg :)

  4. 5 Linn L. 23. August 2011 at 15:26

    For min del er ikke målsetningen å ikke spise/spy, men kan jo sammenligne på andre grunnlag. Man har alle sine små mål som ser ut til å oftere gå dunken enn å gjennomføres. For min del funker det bedre når jeg IKKE setter meg mål. Da har jeg heller ingen forventinger, og jeg fungerer best når jeg ikke er under press. Snodig..

  5. 9 Linn L. 23. August 2011 at 22:33

    For meg, hehe – ironisk :p Når skal jeg lære at humor ikke alltid gjør seg skriftlig, sorry ;)

  6. 11 Linn L. 24. August 2011 at 07:33

    “Hehe” (ler av spøken, men samtidig sympatiserende;), vi har alle våre dager!


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: