Miniferien.

Selv om jeg dro vekk for å gjøre noe annet er det ikke akkurat så enkelt som at jeg kan legge fra meg sykdommen hjemme. Det som skjer på ferie derimot handler om at jeg gir opp å kjempe mot det som er vanskelig. Jeg vil helst være spyfri – men på ferie orker jeg ikke å ta den kampen. Da får det heller bare gå som det går også kan jeg skjerpe meg når jeg kommer hjem igjen. Jeg orker bare ikke å la det vanskelige ta så enorm plass når det er meninga jeg skal prøve å nyte den tiden jeg var borte.

Men jeg hadde det fint i godt selskap! Fint med avbrekk fra en lite oppløftende hverdag.

Christian (søskenbarn) og Ronny hentet meg hos mamma på onsdags ettermiddag og vi kjørte til Gratangen. Kjørte forbi Foldvik brygge hvor båten de hadde leid lå. På grunn av sterk vind var det noen som hadde flytta litt på båten og vi hadde store problemer med å lokalisere den, men fant til slutt noen som kunne ringe noen som kunne hoste opp den båten igjen.

Foldvik Brygge er ei kjent brygge og hvert år arrangeres “Foldvikmarkedet” der. Jeg har vært innom der mange ganger iløpet av årene, blandt annet i fjor. Det er boder og salg av diverse hjemmelagde produkter og lignende. Definitivt årets happening der inne. Det ramler inn bobiler fra øst og vest og det blir veldig folksomt, tettpakket. I år startet markedet på fredag, så det var ikke så voldsomt mye som skjedde, selgerne hadde begynt å komme og hadde begynt å ordne bodene sine etc. I fjor var Ole Paus innom noe jeg, mamma, Inger og Elin fikk med oss. I år skulle Ketil Stokkan spille.

Men uansett. Etter å ha funnet igjen båten og fått den fortøyd der den skulle ligge kjørte vi innover og over brua til Årstein. Stoppet på butikken for å raske med oss diverse og deretter kjørte vi de siste seks kilometrene til Hersjeberg hvor huset vårt ligger.

Lille båten!

Foldvik Brygge. Markedet foregår på avsperret område bakover mot høyre i bildet, ikke på selve brygga.

Ronny knyter oss løs.

Hersjeberg. Om du gransker bildet og finner det turkise huset med rødt tak litt mot venstre, så befinner vår gård seg i neste klynge med hvite hus til høyre for det turkise.

Christian.

Ronny.

Vi fikk ikke mer enn fire fisker totalt og jeg tror vi var ute i nærmere seks timer. Patience is a deed. Fikk vel omtrentlig 20kg sei til sammen.

Min fisk!

Venstre; nesten effortless. Høyre; tungt som faen. En fisk på hver finger.

Været var ikke noe særlig da vi var på havet på torsdag, ikke så voldsomt kaldt, men grått med regnbyger. På fredag var været elendig, så vi dro ikke ut i det hele tatt.

Alt i alt en fin tur i godt selskap! Orker ikke å tenke på det som ikke var bra i forhold til mat – det får bare være!

Advertisements

10 Responses to “Miniferien.”


  1. 1 sverre 21. August 2011 at 13:54

    Så bra at du kan ha en sånn fin tur og ikke tenke på mat. Tror det er litt sunt også.
    Fiskene var fine da:D jeg fisker jo en del selv, men aldri fått fisk :( hehe.
    Og forresten, et fantastisk fint bilde av himmelen og skyene, rett og slett idyllisk :D

  2. 2 Adelen 21. August 2011 at 14:04

    Bra at du har kost deg da! Det fortjener du virkelig <3

  3. 3 Maren 21. August 2011 at 14:26

    Kanskje et upassende spørsmål, men hvordan klarer du og fortsette med matrunder når du er på ferie med venner og familie? Merker de det ikke?

    • 4 arikanne 21. August 2011 at 19:00

      Det kommer helt an på hvem jeg er sammen med. Selvsagt er det merkbart. Hadde det vært mamma om kjæresten hennes jeg var sammen med hadde jeg enten ikke gjort det, eller gjort det i skjul. Mest sannsynligvis hadde jeg prøvd å skjule det, men uansett så hadde det blitt til ei suppe av skam og ord man ikke kan si høyt, noe som hadde lagt en demper på stemninga uansett. Men… med Christian og Ronny føler jeg meg ikke DØMT eller at de ser dobbelt på meg eller. .. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det.
      Kjempevanskelig å forklare synes jeg. Jeg sa “sånn er det”, de sa “ok”, for de vet jo selvsagt fra før litt om tingene tilstand.

  4. 6 Lene 21. August 2011 at 15:27

    Så kjempekoselig ut :)

  5. 7 Christine 21. August 2011 at 18:29

    Hei Karianne!
    Jeg har fulgt bloggen din lenge, type år. Har begynt å skrive selv med inspirsjon fra deg :)
    Det er virkelig de små tingene som kan ha stor betydning. På godt og vondt. Det ser hvertfall ut som om smilet på det bildet er ekte og jeg unner deg deg så utrolig mye!

  6. 8 laipai 21. August 2011 at 18:40

    Det viktigste er at du hadde det så kjekt :D

    <3

  7. 9 Linn L. 22. August 2011 at 14:21

    Bra du klarer å kose deg allikevel… :)

  8. 10 Grigg 22. August 2011 at 21:21

    Bildene av deg med fisken(e) får meg til å smile temmelig bredt. Du er fin!
    Og tøff.
    Og sterk.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: