Sliten, viktig, diverse og takk.

Igår la jeg meg skrekkelig tidlig i forhold til standarden de siste ukene fordi jeg for en gans skyld skulle gjøre noe viktig. Jeg våknet omtrentlig i åttetiden på grunn av den kvelende drivhuseffekten, jeg våknet klokka 1000 når alarmen ringte – på verandaen.

Skal ikke klage på fargen i alle fall.

Så sto jeg opp, dusjet og gjorde meg klar til dette viktige da. Jeg har ikke skrevet om det før, for jeg var ikke sikker på om det kom til å gå i orden på grunn av angsten og sånn, så jeg har ventet med å si det. Her for noen uker siden fikk jeg en mail av Finn Skårderud som lurte på om jeg ville la meg intervjue i forhold til blogging og spiseforstyrrelser. For å være ærlig følte jeg meg litt stolt over at de spurte meg også.

Klokken 1103 ringte skypetelefonen min og jeg var så nervøs at jeg hadde lyst til å kaste opp på tastaturet. Intervjuet var estimert til å vare halvannen time, og jeg gruet meg litt for å snakke med noen fremmede så lenge. Jeg ble intervjuet av en kvinnelig student, og det tok to timer. Jeg er veldig fornøyd med å ha fått lov til å bidra til dette og jeg synes det er utrolig bra at noen ønsker å belyse temaet. Når jeg sier at jeg blogger og hva bloggen min handler om, er det lett mange forhåndsdømmer og ser for seg en blogg som tilber sykdommene sine, poster i hytt og pine om vekt, kalorier, mat og trening. Jeg fikk i alle fall satt ord på hva bloggen betyr for meg, og hvordan jeg opplever å være forfatteren bak mine egne ord.

Etterpå lå jeg på verandaen en times tid men kapitulerte på grunn av vinden. Tjuefem grader – ikke høst enda med andre ord. Idag er nok en “Dag 1”, og igår fikk jeg virkelig kjenne på makten de bulimiske tendensene har over meg. Én ting er når jeg planlegger at jeg skal spise og spy og ikke minst hva, men det er noe helt annet når jeg mister kontroll, overspiser selv når jeg ikke vil det, og ikke makter å stå imot eller opplever at jeg ikke har kontroll for fem flate øre. Jeg synes det er jævlig og kjenner jeg drukner i skam når mamma og hennes kjæreste lurer på “hadde ikke vi sånn og slik igår?”, og jeg som hører dette med uhell og har lyst til å synke ned i et hull i jorda fordi jeg skammer meg sånn. Jeg har lyst til å si unnskyld, men det gjør så vondt at jeg får lyst til å gråte bare ved tanken. Jeg har lyst til å si “jeg gjorde det ikke med vilje”, men det er smertefullt det også. Jeg håper de vet, for de sier ikke noe, for jeg vet jeg og.

Jeg skal forresten på ferie tror jeg. Jeg har jo ikke vært noen steder bortsett fra på Silsand, men det er ikke akkurat ferie for å si det på den måten, det er liksom ikke dit man planlegger at man skal reise og gleder seg på forhånd til. Søskenbarnet mitt og en kompis av han kommer til nord-Norge hvert år for å fiske. De pleier å låne feriehuset vårt, ordne seg med båt og lete etter storfangst.

Jeg tror de henter meg på onsdag såvidt jeg forstår, for jeg har ansvarsgruppemøte på onsdag – tror jeg, om det gikk i orden, og det er jo litt viktig å få med seg… Jeg liker ikke sånne møter for å være helt ærlig. Ansvarsgruppemøte er møter hvor alle parter møtes. Det vil si meg, IP (individuell plan) koordinator G, Therese og frk.fastlege. Jeg mener det sto ett menneske til på lista, men jeg ser helst at mennesket ikke deltar og kommer til å si fra om det. Det handler om her og nå, hvem som skal ta seg av hva og hvem som skal gjøre slik. Hvem dealer med kropp, somatisk og spiseforstyrrelsen (frk.fastlege), hvem dealer med angsten, hvordan sånn og slik og selvsagt hva jeg har å si om saken. Det er greit å ha noe å forholde seg til.

Men uansett; jeg sporer helt av. Feriehus, egentlig mer bondegård. Sånn med låve, naust, stabbur, gammel kjøpmannsbod og ett hovedhus, vanlig hus. Kanskje de smitter meg med fiskeentusiasmen sin. Det er ikke min favoritthobby, men det blir fint å komme seg litt vekk, om enn bare til fredag. Planlegger å la maccen bli igjen hjemme og ta ordentlig ferie.

Dessuten har jeg fått post idag fra snilleste Lise! Innser nå at det ble speilvendt, men det står “BPD AWARENESS”. BPD = Borderline Personality Disorder. Du kan klikke Her for å lese Lises innlegg om støttearmbånd. Tusen takk Lise! ♥

Dette er forresten Lea // engelsk setter. Vi har to engelsk, en gordon og Zahra. ♥

Advertisements

8 Responses to “Sliten, viktig, diverse og takk.”


  1. 1 Kaktus 15. August 2011 at 17:49

    Jeg hatet ansvarsgruppemøtene. Over alt på jord..
    Har fortsatt mareritt innimellom, om AGM’ene fra da jeg bodde på institusjon. Jeg ble aldri inkludert. Jeg var tilstede, men jeg ble aldri sett av de andre. De var så forferdelig opptatt av å gjøre sine oppgaver så fordømt bra, at de liksom glemte hvem det var de skulle gjøre det for….
    De snakket over og rundt meg, gjennom meg og forbi meg, men aldri _til_ meg.
    Jeg ropte, brølte, hylte og skrek. Til ingen nytte.
    Men, heldigvis er vi alle forskjellige, unike individer. Selv om det ikke fungerte for meg, kan det gjøre susen for andre. :)
    Jeg kunne ha klemt ihjel bikkjene dine, hvis alle er så søte som de to jeg har sett. :D

  2. 2 linnkarin 15. August 2011 at 18:06

    Kjenner meg så veldig igjen i dette! Takk for måten du setter ord på d, jeg har lett etter disse beskrivende ordene lenge:
    “Jeg synes det er jævlig og kjenner jeg drukner i skam når mamma og hennes kjæreste lurer på “hadde ikke vi sånn og slik igår?”, og jeg som hører dette med uhell og har lyst til å synke ned i et hull i jorda fordi jeg skammer meg sånn. Jeg har lyst til å si unnskyld, men det gjør så vondt at jeg får lyst til å gråte bare ved tanken. “

  3. 3 sophia 15. August 2011 at 21:40

    Spennende å høre om ferietur. Hvilke tanker har du om det?

    Syns det er så utrolig kult at du er med i bloggforskningen, håper de finner ut av litt flere positive sider ved det. Oppfatter at de fleste i helsesektoren tenker negativt med en gang de hører ordet blogg. Håper du fikk formidlet alle du ønsket, og wow….2 timer på skype er ganske intenst det, med fremmede.

  4. 4 laipai 16. August 2011 at 01:32

    Er spent på intervjuet i morgen…hoy hoy..men det går nok bra :)
    Håper du får kommet deg vekk,gjøre noe annet,det vil gjøre deg veldig godt tror jeg :)

    <3

  5. 5 Line Kristin 16. August 2011 at 12:39

    La Mr. Mac ligge igjen hjemme, og ta deg en pause fra alt et par dager, så langt det går! Jeg kunne gjort mye for å ha muligheten til å reise bort akkurat NÅ. Prøv å kos deg på tur :D

  6. 6 Ingeborg 16. August 2011 at 16:21

    Gordon settere er nydelige! Vi hadde en irsk for noen år siden..savn.

    Er glad jeg er ferdig med intervjuet. Givende, men slitsomt.
    Var det vanskelig å vite hvilken blogg du skulle snakke ut fra, eller hadde dere bestemt det på fohånd?

    Klem i.

  7. 8 Marthe 18. August 2011 at 22:55

    Det hørtes ut som du fikk noe ut av intervjuet Karianne, veldig bra! Det varte lenge på meg også og det er ikke tvil om at man blir sliten etterpå, men vi har gjort en god jobb <3 Stor klem!


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: