Tenkepausen.

Noen lurer sikkert på hvorfor. Jeg lurer litt på det samme, selv om jeg egentlig vet.

Det er så mange triste ting for tiden, som ikke er okei. Ting som er vanskelige, ting jeg ikke aner hva jeg skal gjøre noe med. Framtiden virker så utrolig utrygg, og jeg vet ikke hvordan jeg skal avslutte setningene uten at det blir hengende igjen enorme spørsmålstegn til meg selv som jeg ikke finner svar på. Jeg trives ikke med uforutsigbarhet på ustødig underlag.

Nedtur på nedtur på nedtur, og jeg synes det er trist å bare skulle skrive om eller ha fokus på triste ting, derfor synes jeg det er vanskelig å skrive når det bare blir tyngende og negativt, både for meg og muligens for andre som leser også.


[tumblr]

Per akkurat nå handler livet om ingenting. Det handler om å ikke tenke, det handler om å få tiden til å gå mest mulig smertefritt. Det handler om å unngå å tenke så hardt på alt som tynger, bare la tiden flyte, holde ut uten å finne på å handle på negative impulser eller en følelse som oppstår der og da.

Det handler om ventetid og store spørsmålstegn. Det handler om hvor jeg skal bo. Det handler om at jeg er for dårlig til å gå på skole til høsten. Det handler om nederlagsfølelsen som brer seg i kroppen fordi det gjør så jævlig vondt å innse sine egne begrensninger og det å ta vanskelige avgjørselser til det beste – selv når det ikke føles riktig. Det er trist å se at jeg ikke greier å komme meg på skolen på grunn av tingenes tilstand, men likevel er avgjørelsen mindre smertefull enn nederlaget som hadde oppstått om jeg hadde prøvd og feilet også der.

Det handler om motvilje og ambivalens. Det handler om spiseforstyrrelsen jeg holder fast i fordi det blir en utrygg trygghet, i alle fall en stabil utrygghet, kontra det som er bare utrygt.

Per akkurat nå er jeg hos mamma, hun er på ferie. Jeg er alene for første gang siden de siste dagene i leiligheta i slutten av mai. Jeg vet ikke hva som skjer på onsdag når mamma og G kommer hjem. Hvor jeg skal gjøre av meg da. Tåler jeg å bo her da? Takler jeg det? Takler jeg samvittigheten som da vil gnage så grusomt i sjela at jeg mest sannsynlig bare vil ønske meg bort for godt?

Det handler om manglende motivasjon og hvordan det føles trist å bare skulle skrive statusrapporter uten mål og mening. Uten håp mellom linjene. Det handler om frustrasjon, desperasjon og følelsen av meningsløshet og håpløshet.

De tre siste dagene har vært vanskelige matmessig. Jeg er ikke flink til å forholde meg til kjøleskapet i det store og hele. Når jeg fant en fryseboks i garasjen hjalp ikke det heller nevneverdig. Det er så skrekklig lett å få tiden til å fly når jeg bruker tiden til å spise og spy. Jeg prøver å skjerpe meg gang på gang men føler at jeg ikke strekker til eller kommer noen vei. Kanskje idag? Men spising og spying blir det minst destruktive valget av alt annet som svirrer og går under topplokket.

Derfor tenkepausen. Fordi jeg leter etter konstruktive svar og håpefulle løsninger. Jeg leter noe annet enn det jeg har per nå, men hittil har jeg ikke kommet opp med noe voldsomt fornuftig.

Advertisements

14 Responses to “Tenkepausen.”


  1. 1 Hannah 22. July 2011 at 16:33

    Jeg håper du kommer tilbake Karianne….. Men gjør det som er best for deg. Jeg tenker på deg, og sender postive tanker nordover.. Klem fra en som bryr seg… <3

  2. 2 Destgirl 22. July 2011 at 17:48

    Slike perioder er harde, jeg kjenner meg igrunnen veldig igjen i mye av det du skriver i forhold til hvor jeg er selv nå.. Jeg håper du finner noe å holde fast i og at du finner det du trenger.. Jeg skulle ønske jeg hadde fine ord å gi, men ord forsvinner liksom bare helt vekk, men sender en styrkeklem..

    *styrkeklem*

  3. 3 Nadia 22. July 2011 at 17:57

    Du er i tankene mine. Håper tenkepausen kan være til hjelp..
    stå på, kjære deg.
    Jeg tror på deg.

  4. 4 konkylie 22. July 2011 at 18:03

    Sender noen varme klemmer :) Angående å bare blogge om at ting ikke går bra, så ser i alle fall ikke jeg noe galt ved det. Du skriver en blogg om DITT liv, og om DINE problemer, og når ting er vanskelig er det ingen grunn for at du ikke skal få skrive om det – hvis du vil, selvsagt. Det er ingen, i alle fall ingen som selv har kjent psykdom på kroppen, som forventer at ting skal gå bra med jevne mellomrom, for av og til er alt bare svart, svart, svart. Og da er det i orden å skrive om alt det svarte.

    • 5 arikanne 22. July 2011 at 19:59

      Det handler mer om at jeg synes det blir for sårt personlig å legge det ut.

      • 6 konkylie 23. July 2011 at 18:42

        Du skriver selvsagt ikke mer enn det du VIL skrive :) Og at det er vanskelig å legge ut sine tanker om vanskelige ting er det vel ingen som synes er rart.. Jeg håper tenkepausen gjør deg godt, og samtidig håper jeg du fortsetter å blogge så godt som du har gjort. Klem <3

  5. 7 linnkarin 22. July 2011 at 18:21

    Kan du bestemme deg for eks mellom kl. 14 og 16 skal du bruke tiden til noe som IKKE innbefatter mat? Lese, skrive, fotografere, ol.. Prøv å bestem deg for dselv om d ikke er lett.

  6. 8 laipai 22. July 2011 at 20:30

    Take your time <3

  7. 9 Lileana 22. July 2011 at 20:31

    Vi er mange som tenker på deg og håper at dette ordner seg på en eller annen måte.

    *varme styrkeklemmer sendes din vei*

  8. 10 :) 22. July 2011 at 20:44

    Tenker masse på deg! Ta den tiden du trenger, men jeg håper virkelig du kommer tilbake! Det er forståelig at du synes noen av innleggene blir for sårt å legge ut, og det respekterer jeg. Men jeg håper indelig at du gjør hva du synes er best for DEG selv, ingen andre, kun deg! I slike situasjoner må man bare tenke på seg selv. Noen synes det hjelper å skrive ting, også personlige ting, mens andre synes bare det er ekkelt og vondt. Uansett hva du velger, kommer jeg til å respektere deg, noe jeg uansett allerede gjør, virkelig! Du er ei fantastisk jente, som fortjener det beste.

    Kanskje du kan skrive de persolige tingene i en egen dagbok, så slipper du å publisere det for mange mennesker? Så kan du skrive mer generelt på bloggen? Er bare forslag, men håper du får bedre dager snart Karianne!

    Lykke til :)

  9. 11 Linn L. 22. July 2011 at 23:19

    Håper du kommer deg gjennom dette snart, Karianne. <3<3<3

  10. 12 myfunnydays 23. July 2011 at 11:25

    Styrkeklem til deg <3

  11. 13 Trine 23. July 2011 at 17:44

    Klem til deg <3.

  12. 14 Marthe 24. July 2011 at 21:36

    <3 Vakreste deg! Takk for svar på mail Karianne, det var godt å få et svar selv om jeg forstår at det er veldig vanskelig for deg om dagen. Jeg skulle ønske jeg hadde det bra svar å komme med, den perfekte kommentaren som hadde fått deg på andre baner, men det har jeg dessverre ikke. Men, det jeg vil si er at du er ei nydelig jente som jeg håper får det bedre i dagene som kommer <3 Jeg har stor tro på deg lille venn. Håper du finner støtte i noen av ordene. <3 Klem!


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: