Heartbreak.

Ikke gravid. Ikke drektig. Ingen valper i Zahras mage. Null, niks, nada, zero. Ingen verdens ting.

Så mye for håp.
Så mye for å våge å glede seg til noe fint.
Så mye for å ha noe å holde fast i.
Så mye for å se framover.
Så mye for forventninger.
Så mye ekstase.

Min sykdom trigges og forverres uten konkrete holdepunkter og planer.
Min sykdom trigges av uforutsigbarhet.

Nå vet jeg ingenting.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre til høsten.
Jeg har takket ja til 2.året MKK, men det ser mørkt ut å skulle gjennomføre i praksis.
Hvordan kan jeg det når jeg har problemer med å oppholde meg i en butikk i ti minutter?

Nå finnes ingen Sofie.
For det var det hun skulle hete.

Faen så naiv det går an å bli.

Det føles som å miste fotfeste.
Ikke bare snuble, men ramle uten fall.
Ubehaget under solar plexus.
Klumpen i halsen og kvalmen som brer seg.

i n g e n t i n g

Jeg ser bare alt som ikke er.
Alt som ikke er slik det var tenkt.
Ser bare at jeg ikke får til, mestrer eller greier.
Sertifikatet.
Skolen.
Valper.

Livet kan ikke leves uten oppturer og fine øyeblikk.
Det føles bortkastet.

Advertisements

5 Responses to “Heartbreak.”


  1. 1 Ingeborg 12. July 2011 at 13:55

    Å..kjære Karianne…så lei meg for det…<3

  2. 2 Jeanette 12. July 2011 at 14:59

    Prøv igjen, det er ikke alle som tar seg under første parring =) Du må ikke gi opp ! :)

  3. 3 Dorte 13. July 2011 at 18:43

    Det var trist å lese… Men din kjære hund kan parres neste løpetid, og da kan du få en Sofie, kanskje Sofus og Oscar også… :)

    Min Nelly ble gravid første parring, MEN hun fødte to uker for tidlig, og det viste seg at hannen vi parret henne med hadde samme besteforeldre… Det ble ikke sett lenger bak i stamtavlen enn det.. Nelly fikk totalt fire valper… Jeg har tibetanske spanieler og de er underbitte og sliter med å få valpen ut av fosterposene… Derfor overlevde kun to av dem, for jeg sov da hun fødte og den andre hannhunden min (som var kastertert) bjeffet og vekket meg med rare lyder litt for sent… Nelly hadde kun fått ut to av valpene fra fosterposene og da jeg hjalp henne med de to siste så var dem allerede døde… Men det stoppet ikke der… For den ene av de to som overlevde hadde åpen gane, og fikk ikke i seg mat fra Nelly, som ikke ville ha noe med han å gjøre… Vi dro med det lille knøttet til dyrlegen og jeg ba om å operere han, og legene gikk med på det. Foreldrene mine gikk på skift for han trengte mat via sprøte annenhver time… Jeg kalte valpene for Alfa og Anton… Alfa veide 350g, mens Anton veide kun 150g… Han var så artig, så søt, akkurat som en mark i bevegelsene. Han hadde eget varmeteppe i en hundebag… Han klatret og var helt herlig… Men en uke senere døde det lille nøstet i armene mine… Det var trist.. Her hadde jeg gledet meg til at Nelly skulle få flere valper og det fikk hun, men fordi jeg sov under fødselen døde to… Og da Anton døde var det bare tragisk… Den gleden over at Nelly skulle få valper ble ikke like gøy som forventet…

    Alfa er 6 år nå, og når jeg skriver om Anton så gråter jeg fremdeles…Alfa er verdens kuleste hund. Hu er barnslig og teit.. Fremdeles er hu en valp i hodet… Jeg er veldig glad for at Nelly fødte et kull, jeg skulle bare ønske at vi hadde sett enda nærmere på stamtavla, for innavl fører gjerne med seg åpen gane og hjertefeil…

    Å følge Alfa fra hun var nyfødt og frem til i dag har vært gøy.. Jeg var den første som så henne sammen med moren hennes, jeg var den første som fikk holde og klappe henne… og den følselsen er verdt å vente på.. Følelsen du får den dagen Zahra får sitt første kull, den er god og du kan bare glede deg :)

    • 4 arikanne 13. July 2011 at 21:28

      Jeg vet ikke riktig hva jeg skal si. Det er både trist og gledelig å lese denne kommentaren. Hold fast i det fine, og takk for at du delte erfaringen <3

  4. 5 Hannah 16. July 2011 at 00:47

    Det var trist å høre.. Men ikke gi opp! Jeg vet det er tøft, men det kommer en ny sjanse…. Klem


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: