fourteen.

Rekord siden 1.juli 2010 (med unntak av Desember 2010 som også var 14)

Det står ikke lenger skrevet i ansiktet mitt at jeg sliter med en dødelig besettelse. En livsfarlig avhengighet. Tenkte kanskje (om noen ønsker å se forskjell); vurderte å sette to bilder sammen, dette bildet og et bilde fra tidligere hvor jeg ser mildt sagt stygt jævlig ut. Med hovne kinn, hovne mandler, uren hud, ingen kjevelinje (alt gikk i ett),for det er faktisk sannheten.

Det finnes mange som ikke bærer bulimiens merker og symptomer i ansiktet, men jeg har gjort det.

Greit at bulimien gjorde meg tynn (dog aldri tynn nok innenfor spiseforstyrret skala), men jeg ble langt fra pen. Jeg så ikke riktig proporsjonert ut. Kroppen til en tolvåring med ansiktet til ei jente som så ut til å være “i godt hold”. Hodet mitt passet ikke til kroppen. Lykkelig? Absolutt ikke. Verdt det? Nei. Likevel avhengighet, hvordan bli sukker-rus-fri?

Det er forferdelig å holde ut. Hadde jeg vært hjemme er jeg hundre prosent sikker på at jeg ikke hadde kommet noen vei. Sult, gnag, lengsel, skjelving, svimling. Kroppen vil ha sukk-eeer.

Men det er fint. Det er fint å kjenne igjen min egne fingre, det er fint å våkne opp og vite at de ikke har doblet størrelse over natta. Det er fint å føle at anklene mine er normale, det er fint å tørre å dra opp buksa hvis det er fint vær og varmt istedenfor å skamme seg over det som gikk i ett fra ankel opp til kne. Det er fint å våkne opp om morgenen å se mitt eget ansikt i speilet. Det er fint å snu på hodet og se at kinnene mine ikke buler til alle kanter. Det er fint å kjenne på mandlene og være bevisst på at de blir mindre. Det er fint å ta på maskara og se at øyenvippene mine ikke ligger klistret fast i posene jeg pleide å få under øyenbrynet, oppå øyelokkene. Til og med en så liten detalj, som de færreste hadde lagt merke til – gjør meg glad. Det er fint å tenke at magesekken som var vant med ekstreme mengder, krymper sakte men sikker. Om/når jeg sprekker vil jeg aldri greie å putte i meg den samme mengden (med mindre jeg mister fullstendig kontroll og tøyer og tøyer.)

Visste du at det visstnok er fakta at den gjennomsnittlige magesekk rommer 1 liter?
Visste du at jeg pleier å veie meg før jeg overspiser og rett før jeg skal spy?
Visste du at den største differansen jeg har sett på badevekta er fem kilo?
Tenk på det. Tenk hvor mange kilo fem kilo egentlig er.
10 pakker margarin. Fem liter melk. 5 liter is.
Frister det?

Jeg tør aldri å tro at det er over.
Men jeg er sjeleglad for at jeg får en pustepause.
(selv om det også er jævlig).
[på en annen måte]

Advertisements

20 Responses to “fourteen.”


  1. 1 emilie kristensen 7. July 2011 at 13:14

    har fulgt bloggen din en god stund, helt siden jeg oppdaga den iallefall. har vel egentlig aldri lagt ifra meg en eneste kommentar, men nå vil jeg bare si at jeg synes du er utrolig sterk! du er også utrolig flink å skrive. flink til å sette ord på følelser. stå på videre! jeg er sikker på at du kommer deg videre! fortsett å vær sterk :)

  2. 2 Lille Store Meg 7. July 2011 at 13:19

    Blir så glad på dine vegne, at du får en pustepause nå. Det fortjener du, selv om pustepauser ikke alltid er så lett de heller.

    God klem <3

  3. 3 Lileana 7. July 2011 at 14:07

    Kjempebra! :)

  4. 4 Madelén 7. July 2011 at 14:14

    Kjempebra, Karianne! Vi skal komme oss gjennom sommeren på best mulig måte ;)

  5. 5 Caroline 7. July 2011 at 14:43

    Så utrolig bra, Karianne!! :) Jeg beundrer deg for din styrke! <3

  6. 6 Tonje 7. July 2011 at 14:49

    <3 du er fantastisk.

  7. 7 Maria 7. July 2011 at 17:45

    Gratulerer! Dette fortjener du! Krysser fingrene for mange mange uker til :)

    Wow, 5 kilo. Jeg vet ikke om jeg skal bli forferdet eller imponert. Selv har jeg vel hatt tre og en halv på maks, og det er mer enn nok…!

    Stå på, Karianne, du er flink! <3

  8. 8 Lene 7. July 2011 at 18:15

    gratulerer:D

    husker ikke om det var du eller en annen blogger som la ut et innlegg om en jente med bulimi som hadde dødd av at magesekken hadde sprukket? det fikk i alle fall meg til å få panikk, og jeg tørr ikke tøye grensen så langt som før. blir så full i magen at jeg ikke klarer å gå riktig, at det gjør vondt å kaste opp i begynnelsen og at jeg føler jeg skal sprekke.. tror det meste jeg har rommet er 3.5-4 liter, og det er alt for mye!

    herregud, synes oppriktig synd på de stakkars magene våre!

  9. 9 Tuva 7. July 2011 at 18:23

    Som jeg unner deg denne pausen Håper det blir en laaaang pause, for kanskje du vil erfare at det blir lettere og lettere å holde ut suget? Det opplevde jeg på MB, når de første to-tre ukene var bestått, så varte ikke “sug-anfallene” like lenge. Det ble ikke så smertefullt å holde ut. Eller smerten var kanskje sterk, men kortvarig. Noe sånt.
    Veldig bra jobbet, Karianne! <3

  10. 10 konkylie 7. July 2011 at 19:38

    Kjempebra jobba! :D

  11. 11 laipai 7. July 2011 at 20:09

    Flinke lille venn :D Så glad for å lese hver eneste dag du er spyfri :D
    Og jeg er glad på dine vegne av at de bulimiske tegnene forsvinner,for jeg vet jo hvor godt du reagerer på disse tingene…selv hovner jeg aldri,eller hvertfall sjeldent opp…Nyt det vesla :)

    <3

  12. 12 Linn L. 7. July 2011 at 20:15

    Veldig glad på dine vegne, og håper du finner motivasjonen til å komme deg helt gjennom ilden!

  13. 13 Vibeke L 7. July 2011 at 21:39

    S^å utrolig bra. Gratulerer Karianne. :) Du jobber bra, vær stolt av det. lykke til med de neste dagene. :) hver spyfrie time, måltid, dag er en seier. :)

  14. 15 kathrine 7. July 2011 at 22:09

    <3 du e så flink, karianne! :)

  15. 16 Ingeborg 7. July 2011 at 23:38

    RESPECT! !!! Hurra og kjempeklem!

    *Og steike sterk ettertekst*

  16. 17 Marlene 8. July 2011 at 00:18

    Kjempebra ! du er vakker :)

  17. 18 iemar 8. July 2011 at 00:26

    Gratulerer med to uker spyfri! Stå på! Vi heier på deg:)

  18. 19 Nadia 8. July 2011 at 13:46

    HURRAAAA! Utrolig glad på dine vegne!! Fortsett slik, kjære deg.

  19. 20 Sandra Jeanette 8. July 2011 at 20:27

    Kjempebra Karianne! Gratulerer. Jeg er glad for at det går oppover med deg. Du fortjener det.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: