My Life Be Like…

Alt er bare trist.

Teknisk sett er det sommer.

And here I am.

Det er helg. Boka er utlest for en uke siden.

HVOR?

I wish.

Alle blikkene sier “hva vet vel hun om livet?”
Alle blikkene sier “Hun har jo mascara på. Hun er ikke syk”
Alle blikkene sier “Hun spiser jo aldri”
Alle blikkene sier; “naiv, ung, dum”

Jeg har tenkt my på hvordan opplegget er rundt ferietider og feriestenging av avdelinger. Det er jo en kjent sak at sykdom også tar ferie i fellesfereien. Not. Hva skjer? De avdelingene som holder det gående (de bytter på å stenge så verden ikke skal gå fullstendig under), er smekkfulle. Vi snakker én inn, én ut. Dag etter dag.

Hvem forsvinner ut først? De unge. Det vil si; vi som ser “ung og frisk” ut. Og mødre. De som har barn. “Hva er vel de istand til å gjøre? De har jo barn”. Formålet? Eldre mennesker som også mangler vilje til å leve. Vi som skrives ut? Vi er jo unge og friske eller mødre. Vi tynes. Vi skal ut og tynes. Til det smeller, så får de bare ta det derfra.

Jeg skulle ønske Norge, verdens beste land å bo i, hadde orket å ta problemene ved rota når de først oppsto, kontra denne seigpiningen, denne “det går sikkert over, vi ser det bare an i 10 år til” holdninga.

Idag er en bitter dag. En “jeg kunne vært frisk om bare. Hvis bare”.

Jeg kunne levd livet bare. Vært i syden bare. Gjort noe som er normalt for tjueåringer bare. Luftet hunden bare. Sett på TV bare. Sovet lenge om morningene fordi jeg ville bare. Spist is om bare. Spist MAT om bare. Jeg savner å spise mat. Tygge. Smake. Svelge. Jeg savner å tørre. Trosse. Gjøre. Handle.

Savner å leve.
Finnes livet?

Advertisements

14 Responses to “My Life Be Like…”


  1. 1 laipai 2. July 2011 at 22:26

    Livet finnes,det er bare tyngre å leve for deg enn for mange andre. Men du blir bedre,for det du gjør nå,gå i behandling,er med på å bygge opp noe fint til det som kommer der framme.
    Og jeg er veldig enig med deg,det er helt håpløst hvordan det er med feriestenging på behandlingsplasser. Sykdom TAR ikke ferie. Never. Fatter ikke at det er så vanskelig å skjønne.

    <3

  2. 2 Trine 2. July 2011 at 22:35

    Ja livet finnes Karianne <3 Klem til deg. Jeg håper, at du får en bedre dag i morgen.

  3. 3 Lille Store Meg 2. July 2011 at 23:28

    Kjenner meg så igjen i mange av ordene dine. Som om psykdom hadde pause eller ferie modus den og.. Og psykiatrien er kjent for sin angst for å ta ondet ved rota. Helst stabilisere og stabilisere til vi smeller. Symptomer er visst viktigere å behandle enn grunnen til at symptomene er der.. Blir litt kvalm noen ganger!

    <3

  4. 4 mokka 3. July 2011 at 00:09

    sku ha vært dær i lamme dæg, men som du sei, vi me unga må klare oss te d rekti smell. Te di tar te vett å skrape opp restan etter en O herrlig ferie me unga! Syke helse norge. Life is shit! Tenke på dæg, og i tankan mine sett vi å skravle me røyken i handa på ett sted i verden vi ikkje har vært, me sol og hav. FRESK uten nån bekymringe og onta! gla i dæg fina.

  5. 5 Lene 3. July 2011 at 00:45

    Livet fins, det virke bare så utrolig fjernt noen ganga.. Den følelsen e forferdelig, men det kommer alltid de gode tidan som gir de fantastiske minnan. Never stop hoping. Du gjør i alle fall en iherdig instats for å bli frisk, og frisk, det blir du. Om ikke lenge. Det bestemme æ. Livet e til for å leves. Sommern vare enda lenge, og ting snus på et sekund. Tror du får en kjempe-opptur snart <3 Håpe i alle fall det, du treng, og fortjene det!

  6. 6 Malin Hustvedt 3. July 2011 at 01:02

    “There is no permanent situation”.
    – P. Coelho.

    Alt til sin tid kjære deg.

  7. 7 Nadia 3. July 2011 at 11:35

    Stor klem og mange gode tanker til deg, karianne.
    Kjenner på akkurat de samme følelsene.. Det er ikke lett å tilbringe sommerferien sin bak lukkede dører mens alle andre lever livets glade dager.
    MEN – det vil ordne seg til slutt. Jeg har, som sagt tusen ganger tidligere, utrolig stor tro på deg. du er unik.

  8. 8 LilleVinkel 3. July 2011 at 12:02

    Helt enig med LIlleStore…det er til åp bli kvalm av <3 sender deg mange klemmer søte du !! gleder meg til å treffes for en "play date" med de 4 bente :) om ahra kan da hehe

  9. 9 Ingeborg 3. July 2011 at 15:42

    Og det KAN du.

    Men da må du jobbe som faen først.

    Heia heia, neste år er det din tur!

  10. 10 lovelyliller.com 3. July 2011 at 15:58

    tenkte på deg når jeg kjørte forbi <3

  11. 11 Christine 3. July 2011 at 18:32

    Tenker på deg Lille venn =)
    Av erfaring har jeg lært at det er bedre å prøve å bry seg, selv om hjelpen blir litt hjelpesløst, enn å utebli. Jeg tenker på deg, Karianne.
    Er det noe jeg kan gjøre?

    Gi deg tid, tid til å protestere.
    Gi deg også en tid, tid til å akseptere.

    Vil du ha besøk, kan det hjelpe?
    Har du noen bøker som du kan anbefale?
    Som omhandler psykiatri.

    Jente 22

  12. 12 Tuva 3. July 2011 at 19:03

    I FEEL YOU! Bare bytt ut røyken med snus og de tre tomme pepsi max-flaskene med cola zero, så er nattbordet likt. I det minste er du ikke alene. Mascara hver dag, for jeg gidder ikke se ut som et takras, selv om innsiden faller sammen. Og så er det et tidsfordriv om ikke annet. Tenker på deg, og ønsker deg så inderlig bedre dager! Vi kommer oss igjennom<3. KLEM

  13. 13 Linn L. 3. July 2011 at 20:15

    <3<3 Ønsker deg bedre dager!

  14. 14 Marthe 4. July 2011 at 11:45

    Skulle kommet å gitt deg en stor klem! Livet finnes, vi må bare finnen veien til livet! <3 Stå på!


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: