Insanity Laughs.

Jeg hadde sju, strålende flotte timer igår! Helt fantastisk. Håper Elin legger ut bilder sånn at jeg kan re-publisere.

Dessverre har det seg også slik at prisen å betale for å ikke følge tvangstankenes strenge lovverk var ganske stygg. Når kryss i bokser ikke blir mange nok eller tilstrekkelige på noen som helst måte, når linjene blir usymmetriske og skjemaer ufullstendige, når klokkeslett forskyves og rutiner må avvikes.

Natten har vært en uendelig kamp mellom fornuft og tvang, mellom hva som blir riktig og hva som blir galt, når alt kommer til alt balanserer jeg på en tynn line av kompenserende adferd. Det finnes den enkle løsningen; selvskading, som jeg skyer unna for alt i hele verden. Derfor ender jeg opp med å kompensere, den vanskelige løsninga og mest smertefulle straffen.

Det er så mye komplisert jeg har lyst til å forklare eller sette ord på, men jeg har ikke sovet på veldig, veldig lenge, og det kommer bare til å bli knot og tull og skulle formulere noe vettugt nå.

Akkurat nå sitter jeg i sofaen, sånn passelig i halvsvime, halvsjokkert og en god porsjon skremt. Jeg henger meg så opp i tvangen at jeg ikke får med meg hele bildet, greier ikke å se de større detaljene eller eventuelle konsekvenser i det hele tatt. Som om jeg utfører og kompenserer alt jeg bare makter med skylappene godt festet. De eneste to tingene jeg selv har sett er a.) blodprøvene mine er fine og b.) vektmessig ligger jeg stabilit- punktum.

Jeg har vært hos frk.fastlege idag. Og noe av det hun sa skremte meg vanvittig. Forhåpentligvis konstruktiv skremsel! I den form at jeg er mottakelig for redselen og kan bruke den til å dempe tvang. Konsekvenser som ikke en gang har streifet mine små grå ble plutselig veldig tydelige, og jeg måtte kjempe med meg selv for ikke å begynne å le, noe som ville vært en ganske upassende reaksjon på noe som er så alvorlig.

Jeg forlot kontoret hennes med to stykk blåresept, allergimedisin og forebyggende greier for å ikke stresse opp mitt stadig tilbakevennende magesår. Samt en hvit post-it lapp som forteller meg at jeg er nødt til å sove 7 timer i strekk hver natt, or else…

Insanity laughs; under pressure we’re cracking.

Advertisements

4 Responses to “Insanity Laughs.”


  1. 1 laipai 11. May 2011 at 19:43

    Ble det til at du holdt deg våken? Enda jeg sa at du skulle gå å legge deg? Du assa! Da håper jeg du kom deg opp til du skulle i morges,og at det som trenger å gå bra gikk bra.

    Regner med du kommer på msn senere,so later my <3

    • 2 arikanne 11. May 2011 at 19:58

      Ikke med vilje. Jeg vandret hvileløst mellom senga, sofaen, den andre sofaen og samme runden. Innimellom måtte jeg gjøre kompenserende greier.
      Opp i dag tidlig? Oppe hele natta, men kom meg ikke avgårde noe annet sted enn til legen. Crap on that!

  2. 3 Bella 11. May 2011 at 20:16

    Søvnløse netter er helt forjævlig. Jeg har angst for å ikke få sove og. Også får jeg jo da gjerne ikke sove, når jeg har angst. Bare morsomt, alt sammen. Eller ikke! Alt blir så forsterket for min del når det er mørkt og jeg er sliten, spøkelser i sinnet blir til jæveluhyrer som spiser meg levende.

    Jeg har to ting som funker for meg: sove inntil noen, da i mitt tilfelle mannen min. Men hund funker også for min del, hun har sovet i senga mi hun og på uværsdager… Nærhet til noe varmt og mykt = kur.

    Også har melatonin funket for min del. Skal jo være bivirkningsfritt, uten at jeg vet så mye om den saken:)

    • 4 arikanne 11. May 2011 at 20:34

      Enig med deg! SKULLE sove, men kunne ikke, men måtte, men neida, joda, neida, og joda! Men da kommer man jo ingen verdens vei her i verden :( Vet ikke riktig hva jeg skulle gjort uten hund egentlig! Egentlig tar jeg sovemedisiner, men igår turte jeg ikke fordi jeg var redd for å forsove meg til tentamen, som jeg uansett ikke kom meg til…


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: