Part 1 – success.

Det første av mine små mål gikk BRA. Kom meg opp trappa, ikke så svimmel som før. Selvinstruksjoner “du er ikke redd, du er ikke redd, du er ikke redd, du har ingenting å frykte, du er ikke redd”. Kom meg inn døra i tredje etasje uten galopperende hjerte. Surra meg innover i retning hvor jeg alltid setter, fant meg en ledig blå stol og satte meg ned. Kikket frenetisk på klokka. 1229. Time 1230. Jeg holdt ut. Til 1241. Det var tungt å sitte der. Prøvde å feste blikket på flisegulvet, men ble urolig av det. Fordi det er grå fliser, og blå fliser. Men det finnes ikke symmetri i det hele tatt, har ikke tall på hvor mange ganger jeg har prøvd å finne mønster i den sammensetningen, men det finnes ikke. Blå fliser klasket på plass der noen har følt for å plassere blå fliser. Når flisene fløt ut i hverandre måtte jeg bare lukke øynene, senke skuldrene og trekke pusten. Jeg er ikke redd.

Det gikk bra. Følte en viss mestring (endelig greier jeg å kjenne på det, i alle fall litt) når jeg kom ut derfra. Hadde ingen mål eller mening når jeg var ferdig med legen, så jeg ble gående og surre litt. Gatelangs i kjente trakter. Egentlig er det også eksponering, det å være alene og ute og surre på den måten har også gjort meg engstelig de siste dagene. Men ikke idag!

Legetimen i seg  selv… Tja. Vet ikke riktig. Har ett stort irritasjonsmoment. NOE er galt, men jeg aner ikke hva denne NOE er for noe. Må med andre ord passe på dette NOE, håper bare NOE gir seg og går over av seg selv. Bortsett fra det var det meste sånn høvelig i orden.

(tilfeldig bilde av morgengry etter en nattlig spasertur her om natten)

Nå står punkt to og punkt tre på lista. Apoteket stenger jo klokka åtte, men mamma skal være med. Gruer meg aller mest til butikkturen fordi jeg ikke er hundre prosent sikker på nøyaktig hva jeg skal kjøpe. Og surre rundt meg usikkerhet rundt mat – FAIL. Jeg har liksom… lyst til å spise NOE, kontra 100% nutridrink. Men det er så farlig å kjøpe mengder med mat. En pakke knekkebrød for eksempel; spiller ingen rolle om man har pålegg når ulykken først er ute. Eller havregrøt; umulig å kjøpe de store pakkene. Eller porsjonspakninger; det blir mengder det også, når man først er i gang.

Pluss at bulimisuget er like kvelende, påtrengende og overveldende som igår. Give me strength!

BORTSETT FRA DET SKAL JEG FAEN MEG PÅ SKOLEN IMORGEN. Face your fear. Er så sint på meg selv for at jeg ikke har kommet meg avgårde enda. Sint på meg selv? Ikke riktig. Sint på angstfaen som kan reise en lang tur til helvete og forbli der.

Og bortsett fra det (mange digresjoner), så var jeg halvveis i humør for å lage en video senere??? La meg bare knuse angstfaen ferdig for idag, så kanskje, om jeg flyr høyt nok på mestringsfølelsen.

Butikk og apotek neste. Jeg er IKKE redd. Nekter å være redd!

Advertisements

9 Responses to “Part 1 – success.”


  1. 1 lovelyliller.com 4. May 2011 at 19:08

    last ned “the secret” og se den. så den i 06. virkelig noe å tenke på. si feks “jeg er rolig og avslappet” enn “jeg er ikke redd”. :) du er tøff som går i møte med frykten!!! :*

  2. 3 Emma 4. May 2011 at 19:20

    WWWOOOOOW!
    Fantastisk Karianne!!
    Kjempetappert!!!
    Og du,kjempejatakk til video,du er så nydelig og hyggelig å se og høre deg snakke!:D

    KRYSSER ARMER OG BEN!
    You did it and you can do it!!!
    Trampeklapp og kjempesmil!!!;D

  3. 5 laipai 4. May 2011 at 19:57

    YAY for at du klarte det :D Håper resten også går bra nå da :)

    Nydelig bilde!! Djeez,ser ikke mye sånt her jeg hvertfall,emn så sover jeg gjerne på den tiden også da så…

    Håper du kommer deg på skolen i morgen :)

    <3

  4. 7 Benedikte 5. May 2011 at 00:25

    ååh, så flink du har vært! :-D enig med laipai – og håper resten også går fint!
    lykke til på skolen imorgen, tenker på deg! ♥

  5. 9 Marthe 6. May 2011 at 10:31

    <33 Jeg liker det jeg leser!!! <33


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: