Angstknusing.

I dag har jeg hatt min første time hos frk.FASTlege siden August.

I går kveld, dagen i seg selv var ikke spesielt god. Angsten som vokser ut av realistiske proporsjoner, strekker seg hinsides inn i andre dimensjoner, alt blir farlig, alt blir triggere, alt blir skummelt, alt var galt. Lyset i lampene ble for sterkt, TV kunne jeg ikke se på, det flimret for mye. Skjermen på dataen måtte dimmes helt, helt ned, orket ikke det sterkeste lyset. Lyden av musikken ble for høy, hver minste lille detalj ble kraftig forsterket av forstyrrede sanser. Det blir liksom for mye å ta innover seg, angsten paralyserer og hemmer, lammer, man blir nummen selv om man er alert.

Når jeg reiser meg opp slår angsten ned i magen som ett bombenedslag, blir skjelven ved tanken og følelsen. Likevel tenkte jeg så fint at jeg før eller siden var nødt til å bevege meg ut, ikke falle i isoleringsfella, ikke la meg styres og tøyles av tanker, selv om jeg også reagerer fysisk. Jeg dro på butikken. Prøvde i alle fall. Bare det å ta stegene til inngangen var skummelt. Selv om selvinstruksjonene surret og gikk ble det ubetydelig og druknet i angsthavet.
Det endte med at jeg gikk tomhendt ut derfra. Skuffelsen og nederlaget var stort, følelsen av hjelpesløshet og panikken over å ikke klare meg selv var stor, stygg, humørdrepende og overveldende.

Gruet meg masse til legetimen idag, så ikke for meg at jeg skulle greie å bli sittende på venterommet. Alle disse “tenk om” tankene som spinner, katastrofetankene. Kom opp med en slags nødløsning. Jeg ringte frk.fastlege på forhånd og ba henne ringe meg når hun var ferdig med pasientene sine, sånn at jeg kunne vente i bilen i et tryggere / roligere miljø.

Turen opp trappene til tredje etasje var tung. Kroppen blir så tung, protesterer. Bruker så mye energi på å presse meg selv, angsten blomstret, verden spinner. Kom heldigvis opp og fram.

Etter den timen var jeg så letta at ord ikke kan beskrive det. Jeg følte meg nesten svevende på veien ut igjen fordi børen hadde blitt løftet av skuldrene mine, i alle fall store deler av den. Det er psykisk. Angsten er psykisk, manipulerer meg og sansene mine til å lete etter symptomer på epilepsianfall. Tull, bullshit, tankeforstyrrelser. Jeg har jo egentlig visst det, men å høre det fra en pålitelig kilde, en lege som har peiling, en lege jeg tror på, som hører og ser meg – var akkurat det jeg trengte. Jeg trengte en forsikring, trengte at noen hjalp meg å sette streker, tegne opp strekene mellom fysisk og psykisk, angst og virkelighet, rimelighet og urimelighet.

Det hjelper. For meg er det hjelpsomt å kunne tømme hodet, tanker og tårer ut til hjelperne mine.  Rettledning og veiledning gjennom eget tankevirrvarr og tankekaos.

Fikk tilbake litt av troen på meg selv. Litt mer egenvilje, litt mer kognitiv refleksjon. Istedenfor å høre mine egne selvinstruksjoner høres jeg frk.fastleges instruksjoner. Hun sier akkurat det samme som mine egne instruksjoner, men det har mer tyngde å høre det når det kommer utenfra.

Så jeg tok steget. Valgte å teste ut dette nye motet, se om magien var der. Kvinnet meg opp til å dra på apoteket. Trengte flere nutridrinker. Ubehaget var tilstede, men langt fra sterkt nok til å skremme meg på dørterskelen. Første apotek hadde ikke riktig smak, deretter var det bare å sette kursen mot neste. 3-2 til MEG. Faen ta angsten. Det er mine tanker, jeg er nødt til å tro mer på meg selv og min egen evne til å tenke riktig. Eller snarere; tro på mine riktige tanker.

Bortsett fra det kan jeg legge til at jeg får super oppfølging og har ny time allerede nå på fredag. Kjenner at jeg gruer meg med tanke på at det blir veiedag og at det nå er noen uker siden sist. Tall er tall, ubetydelige men likevel skremmende.

Advertisements

6 Responses to “Angstknusing.”


  1. 1 Idaet 27. April 2011 at 18:29

    Flink pike! :D Det krever mot å kjempe imot angsten.

  2. 3 Ingeborg 27. April 2011 at 19:32

    Tall er betydelige helt til man ikke trenger veies mer. Gleder meg til de ikke betyr noe for noen av oss.

  3. 4 kinam 27. April 2011 at 20:26

    jesus elsker deg og han døde for deg slik at du idag kan være fri og happy;) gi jesus En sjanse til å hjelpe deg. jesus er ikke en merkelig gud. bibelen er sann, guds ord forandrer liv. ikke gå en dag med med smertene og angsten du har inni deg, gi det til jesus. høres kanskje rart ut men det er sant, han er den eneste som kan ta bort all smerten du har inni deg.han sier det selv:
    Give your burdens to the LORD, and he will take care of you. He will not permit the godly to slip and fall. THE GODLY ER DE SOM TROR PÅ HAN JESUS.

    legger til noen vers fra bibelen til deg.

    He(jesus) is the One who made us acceptable to God. He made us pure and holy, and He gave Himself to purchase our freedom.

    “Come now, let us argue this out,” says the Lord. “No matter how deep the stain of your sins, I can remove it. I can make you as clean as freshly fallen snow. Even if you are stained as red as crimson, I can make you as white as wool.”

    . No one can accuse me. Rom. 8:33,34 Who dares accuse us whom God has chosen for His own? Will God? No! He is the One who has given us right standing with Himself. Who then will condemn us? Will Christ Jesus? No, for He is the One who died for us and was raised to life for us and is sitting at the place of highest honor next to God, pleading for us.

    . I am Gods handiwork. He did not make a mistake. Eph. 2:10 For we are Gods masterpiece. He has created us anew in Christ Jesus, so that we can do the good things He planned for us long ago.

    DU ER UNIK OG VAKKER OG LOVED<3

    KLEM TITT PÅ BLOGGEN MIN OM DU VIL.

  4. 5 laipai 27. April 2011 at 20:29

    weeeeeeeee,liker :)

    <3

  5. 6 Nerve 27. April 2011 at 23:01

    Good for you! Fortsett å kjemp, du gjør det så bra.
    Leste innlegget ditt om gardermoen og det rørte meg virkelig. Synes du skal være stolt av deg selv som faktisk kom igjennom den opplevelsen, og at du turte å be om hjelp når du trengte det.

    Stå på videre. Klemmer.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: