K-R-I-S-E.

Kaos. “Ring 113”. Bruddstykker gjennom bomull.

Jeg vet ikke hva jeg tenkte. Mareritt. Alt og ingenting, men hvilken rolle spilte vel det? En liten tur i gul bil med blålys senere, en liten dose gjenvunnet bevissthet senere, jeg stirrer i taket. Jeg vet hvor jeg er, jeg vet hva som har skjedd, jeg vet og jeg har vondt i hodet.

Likevel er det bare en ting jeg tenker på. Jeg greier ikke å snakke, er så redd for å tape ansikt, er så redd for å se ut som om jeg ikke har kontroll i kaoset. Men jeg har ikke kontroll, slettes ikke. Jeg har ikke ett eneste snev av kontroll, det verker i kroppen og dunker i hodet.

Vakthavende lege er en mann jeg kjenner fra psykiatrisk. Da brast fasaden og tårene fikk trille. Han beklaget seg over at det var slik det fungerte, og jeg gråt og hvisket “det går bra”, selv om hvert minste fiber i kroppen min hylte i protest. “Det går bra, det går bra, det går okei”. Jeg bare hvisker, stemmen vil ikke bære ordene. Han strøk meg på armen og sa at det kom til å ordne seg. Jeg svarte ikke, men husker at jeg tenkte “det gjør det ikke”.

“Det er min feil” hvisker jeg. Ærlig og genuint. Sårt og sårbart. “Det er slettes ikke din feil. Du er syk, dette er ikke noe du kan kontrollere som å skru av eller på en bryter. Dette er ikke din skyld”.

Jeg skulle ønske jeg kunne tro det, og jeg skulle ønske jeg kunne slippe å klandre meg selv for det ukontrollerbare.

‘Lettere hodeskader’ fikk jeg med meg. Jeg skulle ønske han hadde sagt ‘hukommelsestap’ istedenfor.

Advertisements

18 Responses to “K-R-I-S-E.”


  1. 2 Kamilla 6. April 2011 at 13:48

    Vet ikke hva jeg kan si… håper det går bra (eller så bra som det kan gå i totalt kaos) *klem*

  2. 3 Hanne 6. April 2011 at 13:58

    Vet ikke hva jeg skal skrive.. Vil bare at du skal vite at uansett hva som skjedde, så støtter jeg deg, og jeg føler med deg. Ønsker deg alt godt!

  3. 4 Farger 6. April 2011 at 14:39

    Nå blir jeg skrekkelig bekymret, men på en annen side beroliget siden du skriver dette som i fortid.

    Stå på, fortsatt, Karianne. Du er sterk!

  4. 5 EM 6. April 2011 at 14:51

    Uff :/ har du hatt et nytt epilepsianfall?

  5. 6 tine 6. April 2011 at 15:10

    Oj… hva skjer vennen…?

  6. 9 Elin Alexandra 6. April 2011 at 15:35

    Det er ikke din feil søta, og det må du aldri glemme utansett hva andre måtte si. Skulle så ønske jeg var der sammen med deg i går, selv om det er helt jævlig å se på så vil jeg heller det enn å vite at du er alene når noe sånt skjer. Elsker deg lille søte Karianne min <3 Gleder meg til neste torsdag <3

  7. 11 Caroline 6. April 2011 at 15:42

    Kjære Karianne! <3
    Vondt å lese, håper det går bedre med deg!!
    Stor klem

  8. 12 Piumen 6. April 2011 at 15:43

    Hjertet mitt blør for deg, Karianne. Jeg vil så inderlig at ting skal bli bedre for deg. At dagene skal bli enklere å takle. At livet skal bli godt å være i. At du med begge beina godt plantet, skråsikkert skal si at du er ei JÆVLIG bra jente. Og mene det. Du fortjener gode ting. Jeg ønsker deg indre ro, styrke og tro. Tro på deg selv. Du er amazing, just the way you are. <3

  9. 13 Benedikte 6. April 2011 at 15:48

    :(

    tenker på deg!

  10. 14 Leah 6. April 2011 at 16:45

    Tenker masse på deg. Du fortjener at det går oppover for deg, og det kommer det til å gjøre også, bare hold ut. Vet det er lettere sagt enn gjort, men samme hvor svak du måtte føle deg til tider, så er du en STERK person. Stå på! <3

  11. 15 ThisISmeThen 6. April 2011 at 16:58

    Huff.. dette var leit å lese.. enda jeg ikke helt veit hva som har skjedd, så skjønner jeg hvertfall at du ikke har det så bra akkurat nå. Det høres ut som om legen er en fin fyr, og selvom jeg ikke vet hva dette er snakk om, er jeg helt sikker på at dette langt i fra var din feil… Ingen kan kontrollere det ukontrollerbare! Ingen.
    Gode klemmer <3

  12. 16 laipai 6. April 2011 at 20:10

    Elskede lille vennen min <3 <3 <3

  13. 17 Adelen 7. April 2011 at 06:38

    Vet ikke hva jeg skal si, men jeg sender deg mange tanker og klemmer <3

  14. 18 Elisabeth 9. April 2011 at 17:01

    Dette var vondt å lese. Jeg håper du har det bedre nå. Jeg legger igjen tanker og klemmer.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: