Klisjé / ikkeklisjéen.

Jeg klarer ikke riktig å sette ord på avstanden mellom ordene. Det er noe med tankene, det er noe med tankegangen.

Når man prøver å gjøre noe man føler man har gjort tusen ganger tidligere og feilet like mange ganger i forsøket, da skriver man det inn i rekka som klisjé. Men å definere nye forsøk som en ny klisjé, da har man jo allerede gått i gang med noe som ikke skal lykkes. klisjéer er ikke alltid fairytale ending, men man vet alltid hvordan klisjéen ender likevel, ellers hadde det ikke vært en klisjé i utgangspunktet. Disse selvoppfyllende profetiene som blir sånn fordi du allerede er innstilt på det, bevisst eller ubevisst.

Jeg bare tenker, og deler det jeg tenker.

Men når jeg ‘begynner på nytt’ etter bulimiske sprekker, jeg har alltid tenkt på det som en klisjé, fordi jeg vet alltid hvordan forsøkene ender, det er bare innholdet mellom begynnelsen og den kommende klisjéen som er annerledes.

“Insanity, doing the same thing over and over, expecting different results”.

Hva om jeg legger bort ordet klisjé, hva om jeg kan klassifisere nye forsøk på en annen måte? En klisjé. Ofte en kort greie. Noen lever selvsagt livene sine som klisjéer, men det vil likevel aldri bare være en, men mange klisjéer som utgjør den store klisjéen.

Men når jeg klassifiserer nye forsøk som nye klisjéer, da har jeg jo ubevisst allerede bestemt meg for at det kommer til å bli en kort smertefull greie uten nevneverdige steg framover.

Og frykten. Jeg ser klart at redsel, frykt og angst holder meg igjen fra å kaste meg ut i det som ikke skal være klisjéen. “Ikkeklisjeen”. Jeg kjenner klisjéene mine ut og inn, vet hvor vonde de er og hvordan det føles og hvordan de ender.
Men jeg vet ikke hvordan Ikkeklisjéen er, og jeg har aldri tidligere tenkt på at det kanskje er redselen som holder meg tilbake fordi utfallet ikke er forutsigbart.

Spiseforstyrrelsen elsker trygge rammer hvor den kan boltre seg fritt som den vil. Spiseforstyrrelsens revir og territorium, spiseforstyrrelsens hjemmebane. Men dette er ikke hjemmebane. Ikke for noen av oss. Dette er timeout, dette er sidelinja. Dette er tidspunktet for nye instrukser og om å glemme klisjéen eller i det minste se den fra ett annet perspektiv. Dette er ikke klisjéen. Dette er ikkeklisjéen. klisjéen er herved brutt. Igår var kanskje en klisjé. Og alle gangene før der, for jeg har alltid tenkt at det kom til å bli det. Forhåndsbestemt og ubevisst. Dette er ikkeklisjéen. Og nei, jeg har ikke ett bedre ord å bruke, for jeg vet ikke hva jeg definerer. Vet ikke hva jeg går til, men jeg vet hva jeg prøver å oppnå. Ikkeklisjéen er ett brudd i rekka av klisjéer.

Advertisements

2 Responses to “Klisjé / ikkeklisjéen.”


  1. 1 tinelohre 1. April 2011 at 13:44

    du som er så flink til sånt, kan du ikke hjelpe meg å lage en fin design til bloggen min?

    *klemme på*

  2. 2 laipai 1. April 2011 at 21:10

    Det var hvertfall ikke en klisje…Jeg håper egentlig at du får minst mulige klisjeer,hvertfall i form av bulimiske episoder.

    <3

    ps: SNART PÅSKE :D


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: