Innimellom dukker det opp ambivalente dager hvor det føles ut som om jeg står på en terskel. Jeg vet at jeg vil, men jeg nøler likevel. Vet jeg skal tråkke over, men vet ikke riktig om det er trygt likevel, om jeg er velkommen, om det er så lurt, om det er realistisk, verdt det eller noe å satse på.
Ett steg fram, to tilbake, knall og fall. Opp igjen? Joda. Bare smålig skremt, men likvel ikke. Eller jo.
Det vil da si; en, to, tre erfaringer rikere, midlertidig ikke kommet noe lenger framover, men har likevel både vært fram, tilbake og litt fram igjen.
Tjohoi. Forvirra eller? Det er jeg. Og skuffa. Og sint. Og trassaktig. Og oppgitt, men likevel ikke. Eller jo. Veldig. Full forvirring. Tommel ned. God natt.
Du er veldig flink, du kommer jo fremover, litt etter litt!
Stå på, Karianne!
Cæææææm ååån Karianne,ny dag nye muligheter,en klisje som aldri kan gå ut av moten. Rise and shine.
<3
Det ordner seg nok til slutt skal du se ! Ambivalente dager er vanskelige, men du må ikke miste motet. Prøv så godt du kan å beholde troen på deg selv, Karianne ! Du er fantastisk ! :)
<3