I want to break free!

Klokka er kvart på fem tidlig en mandags morgen. Teknisk sett skal jeg om få timer sitte nydusjet på skolebenken, klar til dyst, klar til å prestere etter beste evne, være på plsss og gjøre mitt aller beste.

I over en time har jeg nå ligget i senga og vridd og vendt på meg, prøvd å slappe av i kroppen på tusen forskjellige måter uten hell. Jeg GREIER rett å slett ikke å stoppe min egne hjernebølger og få meg selv til å tenke saktere!

Føler meg så jævlig levende! Som om en voldsom trang til å leve har blomstret opp av ingenting! Jeg ANER ikke hvor det kom i fra, men alt jeg ser er muligheter. Jeg er BLENDET av muligheter. Blendet av valg og uendelige mengder med muligheter! Herregud, hvorfor har jeg ikke innsett akkurat dette før akkurat nå? Vel, det var på samme viset i går natt, men da hadde jeg ikke riktig muligheter til å formulere meg selv av andre grunner.

Men akkurat nå, akkurat NÅ må jeg få det ut av hodet, sette ord på det jeg tenker! Har ett sinnsykt feelgood moment akkurat nå! JEG VIL LEVE! Som om jeg nettopp har innsett det? Vel, jeg har jo ærkjent at jeg IKKE ønsker å dø eller er suicidal på noen som helst måte, men jeg har ikke riktig sett forskjellen på “fysisk” og “psykisk”. Jeg vil leve mer enn bare å eksistere! Jeg vil UT, jeg vil på skolen, jeg kjenner motivasjonen stråler ut gjennom fingertuppene mens jeg hamrer på tastaturet nå, midt på natta!

I går mens jeg surfet rundt på nettet av helt andre grunner dukket det opp en popup på siden min. “HVA? Er det mulig da?” Klikket meg videre til linken og ble møtt og overveldet av… av… Muligheter! Akkurat det jeg vil! Som om noe klikket på plass i livet mitt akkurat der og da, som om jeg akkurat forsto at det er akkurat det jeg vil gjøre! Det er akkurat derfor det er verdt å komme seg gjennom skolen, det er akkurat derfor det er helt, helt riktig å kjempe for det jeg har og VIL ha, plutselig øyner jeg ett nytt mål! Der framme! Karrieremuligheter, studiemuligheter, akkurat det, akkurat mitt i blinken for meg! DET er det jeg vil bli! Det er en grunn til å kjempe, jobbe seg gjennom dritten og komme seg VIDERE her i livet. Akkurat den popupen som dukket opp på skjermen min i går gav meg så, så ufattelig mye motivasjon!

Jeg kjenner langsommelig at konkrete planer angående her og nu, kryper inn i hodet mitt og vokser seg større jo mer jeg tenker tanken, jo mer jeg føler at dette er en SUPER idé. “Hva vil du gjøre når du blir stor?”, ett spørsmål man alltid får, særlig når man går på videregående skole, “hva vil du gjøre etter dette?”. Jo, svaret lå i popupen – DET vil jeg. Og hvor popupen kom fra? Jeg ANER ikke, men jeg vet at den var til meg.

Men for at det skal gå an å sikte så langt som flere år i tid er det mye som må endres her og nu. Rutiner må endres på nytt, til det bedre. Rutiner må endres, sykdommen må hemmes, sykdommen må holdes bedre i sjakk.

Her sitter jeg, Karianne. I det siste har jeg hatt veldig mange kjipe dager preget av oppkast og dårlige følelser. Skadetrangen som dukker opp etterhvert som jeg mister kontrollen over maten, og når jeg først mister kontroll blir jeg så oppgitt at jeg ikke ser vitsen med noe som helst – livet blir til slutt ikke verdt å leve. Ingenting virker verdt å kjempe for, depresjonstankene legger lokk på hele  tilværelsen og snevrer inn den delen av meg som jeg tidligere ikke har greid å ta i bruk; evnen til å se lenger! Sikte lenger!
Det hele baller på seg, blir større og større, vokser til ei meningsløs suppe jeg er i ferd med å drukne i, fordi jeg ikke finner motivasjon eller lyst til å gjøre noe som helst fordi alt virker meningsløst.

Også sitter jeg bare her, lar det skje? Lar sykdommen legge lokk på meg og flyter med? HALLO? Det blir til akkurat det jeg burde unngå for alt i verden, og likevel finner jeg meg selv likegyldig og lar meg drifte med? Flyte videre rundt i en tilværelse jeg selv klassifiserer som uutholdelig og meningsløs?

Det er nok nå!

Som om jeg akkurat, nettopp nå, har innsett hvor viktig det er å greie å løfte blikket og se framover. Ikke bare det! Realismen kverner hardt i hodet; for å oppnå det jeg vil er jeg nødt til å gjøre det som KREVES for å få det til! Ingenting kommer gratis her i livet, man får ikke den utdanninga man vi ha om man ikke jobber for det. Man får ikke livet til når man ikke velger å reise seg opp, ta ett, eller flere store oppgjør med seg selv og måten man lever på.

Jeg kjenner at jeg trenger å tenke mer for å formulere denne planen realistisk til å gjelde i presens. Her og nu. Skjønner at det er lov å se fram, sikte i den retninga, men jeg ser også at jeg må gjøre endringer her og nå, legge om hva jeg holder på med og kjempe hardere for å komme meg dit jeg vil. Ergo, så trenger jeg å sette med ned å formulere en plan for her og nå, hva jeg kan endre for å i det hele tatt ha muligheten til å gjøre det overskriften sier; break free.

Løsne opp. Reise seg opp. Plukke opp sverd og rustning, forberede seg mentalt g vite at det man skal jobbe for, er ett levende liv!

Men nå skal jeg sove halvannen time før jeg likevel må stå opp. Som om livet nettopp har begynt!

Advertisements

12 Responses to “I want to break free!”


  1. 1 tinadesiree 14. March 2011 at 05:58

    Prøv å legge deg på ryggen, og slapp av i alle muskler og ledd. Si det til deg selv. Også når du har gjort det, puster du dyyypt inn og ut to-tre ganger, mens du lukker øynene. Også teller du BAKLENGS fra trehundre. Eller firehundre. Eller femhundre. Det er verdt et forsøk. :-) Lykke til med alt, jeg heier på deg!

  2. 2 annika 14. March 2011 at 06:15

    Heia,heia, heia!!! Tenker på deg<3

  3. 4 Sillå 14. March 2011 at 08:08

    Har du vurdert gå t healer? Eg har sjøl gått pga ting eg har vært igjennom, å d blei bere, forsvant ikje, men blei bere! Anbefale dg prøva m tanke på søvnen din:)

  4. 5 Voodoo 14. March 2011 at 08:43

    Vakkert, Karianne! :D Jeg tror på deg og det er virkelig fantastisk å lese poster som denne hvor du er så positiv og faktisk ser lyst på ting! Hadde jeg vært cheerleader skulle du fått ett eget rim, men det er jeg ikke så det får holde med: WOOHOO!!! :D

  5. 6 Anne 14. March 2011 at 08:58

    stå på!!! livet kan være fint :)

  6. 7 Emma 14. March 2011 at 09:03

    Kjempeherlig Karianne!!!
    Det er nettopp derfor jeg har så stor tro på at du skal klare å bli frisk og få en bedre hverdag en dag!Fordi du har så mange ressurser i deg, fordi du er så sterk,sta,tapper,klok,reflektert,målbevisst etc etc.
    Og jeg kan virkelig bare ikke forestille meg at du med alle dine egenskaper ikke skal kunne klare å bli frisk fordi du er for syk til å være lykkelig.
    Har en så sterk magefølelse og tro på at du tilslutt greier å kjempe deg til-og skape det livet du drømmer om-et lykkelig liv. Iallefall et mindre problemfyllt liv,med flere oppturer og gode dager enn det motsatte.
    Du har viljestyrke nok til å få til det du vil søte.
    Men livet vil selvfølgelig fortsette å by på utfordringer og harde tak.Men prøv da å ikke legg for mye vekt på nedturene og de vonde dagene/nettene.Vektlegg istedet alle de gode stundene og alt hva du faktisk har kjempet for og mestrer. For det er MYE!!!!!!!:D. Og du KAN bli frisk,helt sikkert!!!For du har tæl og du har GUTS!LOts of it!!!!!
    Beste Ønsker til deg Superfighter!!!!!!:D

  7. 8 Solveig @ poona 14. March 2011 at 09:55

    Kjør på! Livet er NÅ.

  8. 9 Bente.aspenes 14. March 2011 at 10:51

    nu blei æ glad <3 :)

  9. 10 ThisISmeThen 14. March 2011 at 12:03

    <3 Håper du har hatt en heidundranes dag på skolen i dag ;-)

  10. 11 Linn L. 14. March 2011 at 19:48

    Så sinnsykt bra, Karianne! Livet består av små tilfeldigheter som til sammen utgjør helheten. Håper popupen leder deg videre dit du sikter :)

  11. 12 laipai 14. March 2011 at 22:11

    wooooooooooptiiiidoooo!
    LIKER :D

    <3


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: