Anger.

Bildet sier mer enn tusen ord selv om jeg ikke tør å innrømme hva jeg har fotografert.

Jeg har knekkebrødsmuler i senga. Bananskall på nattbordet. På stuebordet står det ei langpanne med sjokoladekakesmuler. Oppi står det stablet en tom isboks og en tom boks sjokoladesaus. Resten av kakesmulene har jeg passet på å strø i vakre mønster fra sofaen til toalettskåla. Klærne mine er sjokoladeflekkede, ansiktet ble vasket istad, sammen med klissete hender med sjokoaldekake under neglene.
Kjøkkenet mitt ser ut som en søppelhaug. Embalasjen har vokst til enorme skyskrapere som har grunnmur i komfyren.

Jeg er utslitt. Jeg ser prikker og planeter, jeg føler meg ekkel og ukomfortabel, feit og mislykket. Ord strekker ikke til, om døden kom i natt hadde jeg ikke nølt om hånden hadde blitt tilbudt.

-Utdrag

Advertisements

34 Responses to “Anger.”


  1. 1 Beate 8. March 2011 at 23:27

    Legger igjen en god klem <3

  2. 3 Kristine 8. March 2011 at 23:35

    Jeg tror jeg vet hva du har fotografert, for jeg har en lik… ;\\

    Får vondt av å lese det innlegget her… ;\ Meeeen, jeg er sikker på at du kommer deg tilbake! Dette er ikke varig! Det er jeg sikker på! <3

  3. 5 Celine Therese 8. March 2011 at 23:35

    Skulle ønske ting gikk litt bedre for deg!

  4. 7 haaplos 8. March 2011 at 23:55

    Likte ikke dette innlegget her :(
    Sender deg tusenvis av klemmer <3

    Skulle ønske du kunne se deg selv med mine øyne, for da kunne du sett hvor utrolig vakker og nydelig du er <3
    Du fortjener så mye bedre enn Mia helvette…
    Skulle ønske jeg kunne gjøre noe som kunne gjøre alt lettere for deg.

    Men du vet jeg bare er en telefon unna sant?

    Love you <3

  5. 11 Destgirl 9. March 2011 at 00:14

    Jeg sender deg en varm klem og håper du snart føler deg litt bedre…

    *klem*

  6. 13 Karianne - valiumsvalsen 9. March 2011 at 00:21

    Sender gode tanker i natten♥

  7. 17 christine 9. March 2011 at 08:43

    Kjære karianne, det kommer alltid tilbakefall. Det er grunnlaget for å jobbe seg oppover, tenk at før var dette hverdag, du har kommet langt. Ingen klandrer deg. Tenk på morgendagen, forget the past (lettere sagt enn gjort)
    Uansett, du er sterk som TØR å innrømme dette. Jeg kjenner så godt igjen hvordan følelse du sitter igjen med, men prøv å tenk fremover. kjemp får å ikke gjøre det samme igjen, les innlegget opp og opp igjen hver gang du har trang til overspising. For det er til hjelp, sterkt innlegg

    • 18 arikanne 9. March 2011 at 12:02

      Det er egentlig ganske lurt å skrive ned sånne ting, sånn at man kan huske følelsen? Der og da, i gjerningsøyeblikket glemmer man alt som kommer etterpå. Takk for påminnelsen :)

  8. 19 Ingeborg 9. March 2011 at 08:54

    *forsøk å finne hva du trengte eller hva du løste*

    De varmeste og kjærligste klemmer fra meg.

  9. 23 Cathrine 9. March 2011 at 09:27

    Det går bra lille venn. Alle har opp og ned dager. Det er med i prosessen om å bli frisk. Hadde alt gått på skinner hele veien hadde det ikke vært vanskelig, og den gangen det gikk dårlig hadde alt rast sammen. Men det raser ikke sammen nå. Du har gått flere skritt fremover, dette er kun et lite skritt bakover. I dag eller i morgen eller neste dag er jeg sikker på at du klarer å gå et skritt fremover igjen! :)

    Tenker masse på deg søta <3

    • 24 arikanne 9. March 2011 at 12:01

      Det er sant… Men av og til går det så sakte framover at man ikke riktig merker sin egen framgang! Det er først når man tar seg tid til å se bakover at man faktisk merker forskjellen. Takk for gode ord! ♥

  10. 25 Solveig @ poona 9. March 2011 at 10:23

    Er det forferdelig jævlig av meg å LE når jeg leser nå? Fyttirakkern, det er stygt gjort av meg. Men jeg kan ikke annet enn å le. “Resten av kakesmulene har jeg passet på å strø i vakre mønster fra sofaen til toalettskåla”. Det var hovedsaklig den jeg lo av. Sammen med usikkerheten rundt om jeg skal le eller gråte. Du vet.. Mersom når man begynner å le i en begravelse. Det er så vondt å lese dette, og jeg ser at det er forjævlig vondt.
    Så jeg ler. Ler, for å unngå å gråte.

    Jeg ser forresten hva du har fotografert. Velkjente blomster, desverre…

    Jeg vil bare si at jeg er glad i deg! Jeg er glad i DEG, Karianne.
    Du har en stor verdi! <3

  11. 27 piumen 9. March 2011 at 13:18

    Det er så sårt at du har det vanskelig, vakre. Jeg kan ikke gjøre noe for deg, selv om jeg mer enn gjerne skulle tatt bort det vonde for deg. Legger igjen varme tanker og gode klemmer og ønsker deg bedre dager. <3

  12. 29 Linn L. 9. March 2011 at 15:33

    *sender Karianne en god, varm klem*

  13. 31 Pia 9. March 2011 at 18:16

    Er jeg veldig dum som ikke skjønner hva de blomstene er for noe? o.O

    Jeg synes dette er sinnsykt sterkt å lese, siden jeg kjenner meg igjen på så mange måter. Og jeg hadde aldri vært så modig osm det du er her og legge det ut, langt i fra og beskrive det. Jeg hadde prøvd men jeg hadde nok feilet på det.

    Jeg er forferdelig glad for at du klarer å innrømme sånt, du er forferdelig modig. På en merkelig måte ser jeg opp til deg, enda jeg bare har lest denne forferdelig sterke bloggen din. Sender alt mitt håp over til deg <3 <3 Håper du får noen bedre dager fremover <3

  14. 33 Trine-Lise 11. March 2011 at 17:11

    Utrulig sterkt skrevet, har lest innlegget om og om igjen, og studert bildet(som æ forresten ikke ser ka e)

    Du e kjempesterk! Håpe ting går bedre for dæ!

    Kleem:)


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: