Pass på hva du skriver!

Veldig, veldig ofte møter jeg negativ respons når jeg forteller at jeg blogger. Eller når blogging generelt blir nevnt som tema. “Herregud, at folk virkelig kan brette ut livene sine på nett på den måten…”

Særlig møter jeg mennesker som blir sjokkerte når jeg forteller dem hva JEG blogger om. “Pass på hva du skriver, det kommer til å bite deg i ræva senere, du vet aldri hvem som leser, du kommer aldri til å få jobb, det kommer alltid til å henge ved deg – ingenting forsvinner fra internett noensinne”.

Jeg blir så usikker, jeg føler meg som om jeg har gjort noe galt! Som om det er synd og skam, som om jeg er ute etter oppmerksomhet, eller som om jeg generelt er ett lite gjennomtenkt menneske. Jeg får liksom en følelse av at jeg burde bite i meg alle disse ordene jeg til stadighet publiserer for alle og enhver, at jeg burde klappe igjen kjeften og legge bloggen død – fordi det er synd og skam det jeg skriver. Det er rett og slett tabu, hysj-hysj, sånne ting skal rett og slett være hemmelig.

Om andre mennesker vil holde tett om sine problemer, holde på hemmelighetene sine og gjøre alt de kan for å holde alt de synes er vondt inni seg – be my guest! Jeg har VÆRT der, og det førte ingen veier for min del! Hvordan skal man da kunne leve eller prøve å være lykkelig og glad, når man ikke kan være seg selv? Jeg sier ikke at alle burde blogge, men jeg ber om respekt for at jeg gjør det!

Og om folk skulle se annerledes på meg eller like meg mindre, eller ikke like meg i det hele tatt – fordi jeg blogger om hvordan det er å være meg, deler tanker og følelser, hendelser og minner, så får de for faen bare gjøre det! “Du kommer til å miste venner” var det noen som sa en gang. Om folk ikke vil være venn med meg fordi jeg ikke skjuler hvem jeg er – så faller de for meg ikke inn under kategorien som “venner” hos meg i alle fall!

“Du kommer aldri til å få jobb når du er så åpen som du er”. Unnskyld at jeg spør, men hvordan kan noen vite det? Til informasjon har jeg fått tilbud om praksisplass, nettopp fordi noen har funnet meg og bloggen min og har lyst til å gi meg en SJANSE.

Bloggen min har hjulpet meg MASSE! Jeg begynte å blogge i 2006 fordi jeg trengte et sted å gjøre av all dritten jeg hadde inni meg, trengte å sette ord på all mulig faenskap jeg ikke kunne si høyt – nettopp fordi det jeg skriver om visstnok er synd og skam og burde holdes hemmelig for enhver pris. Det tok meg en stund før jeg fant ut at jeg ville være meg selv på bloggen og ikke skjule meg bak falskt navn.

Jeg vokser på kommentarene jeg får! Jeg blir tryggere på meg selv, jeg får håp og motivasjon hos leserne mine! For MEG er det gull verdt at noen orker å legge igjen noen ord i kommentarfeltet om de skulle føle for det! For MEG betyr hver minste kommentar, hver eneste mail – det er dyrebart! For MEG.

Jeg er den samme jenta, uansett om jeg hadde sagt sannheten eller ikke! Menneskene rundt vil kanskje se meg annerledes når de vet hvem jeg egentlig er, men jeg er ikke interessert i å framstå som noe jeg ikke er!

Så ja: jeg blogger og sånn er det. Jeg skriver det jeg føler for å formulere, jeg deler det jeg vil dele. Jeg står for hver minste lille bokstav, jeg vet hva jeg skriver. Jeg har kontroll på det jeg skriver, jeg føler meg komfortabel med å la de som vil ta del i det jeg skriver – ta del i det jeg skriver – om de skulle ønske å lese hva jeg faktisk formidler!

Så banalt er det! Enten klikker du deg inn og leser fordi DU selv vil det, eller så lar du være! Og hva du eller dere eller hvem som helst som måtte finne på å lese – tenker om MEG som menneske – VÆRSÅGOD! Bare døm meg! Det er helt i orden for min del! Men FØR du dømmer meg, så må du faktisk ha LEST bloggen min!

Om folk vil holde på hemmelighetene sine eller ikke tør å la verden se dem for det de er, det er helt i orden for meg! Det er ikke min sak! Så hvorfor skal noen da komme med moralprekener til meg, om at jeg må passe på hva jeg skriver, bare når de hører hva jeg skriver om?

Beklager, jeg er ingen moteblogger. Ikke blogger jeg om trening og kosthold heller, ikke blogger jeg om fitness, ikke er jeg rosablogger, ikke blogger jeg om skjønnhet og shopping heller!

Kan jeg stå for det jeg skriver? Ja, selvfølgelig! Så hva er da problemet? Hvorfor skal jeg ikke kunne blogge? Hvorfor skal ikke jeg få lov til å skrive det jeg vil, og være den jeg er på en blogg?

Take it or leave it! Konseptet er kjempeenkelt!

Advertisements

42 Responses to “Pass på hva du skriver!”


  1. 1 laipai 6. March 2011 at 22:44

    AAAAAAMEN!
    WORD!

    love you,just the you are <3

  2. 2 Kristine 6. March 2011 at 22:49

    Amen!

    Kunne ikke vært mer enig!

    Stå på! <3

  3. 3 Mari 6. March 2011 at 22:50

    Det er BRA å blogge om tabubelagte temaer som psykisk helse ofte er. Om man ikke får det ut og frem så forblir psykiske problemer noe som fortrenges og gjemmes i samfunnet og det er helt feil.

    Det er også bra å finne en, kall det terapiform, som fungerer for deg. Alle er vi forskjellig, noen synger for å få utløp for innestengte følelser, andre skriver. At du velger å gjøre det på en offentlig blogg er ditt valg, og iallefall ut av det jeg har lest er det ingenting som du skal “skamme” deg over =) Vær stolt!

  4. 4 lillemary 6. March 2011 at 22:55

    Eniig! Kunne ikke sakt det annerledes selv. Stå på :)

  5. 5 Destiny 6. March 2011 at 22:57

    AMEN sier jeg også! :)

  6. 6 cilla 6. March 2011 at 22:58

    kjempe bra skrivet:)

  7. 8 Ingunn 6. March 2011 at 23:00

    Ærlighet er alltid BRA! I et ellers bedritent og råttent samfunn er det forfriskende med mennesker som deg. Fortsett å blogge og skrive akkurat det du vil! Det sier mye mer om de som mener du skal fortrenge din egen psykiske helse enn det gjør om deg at du vil dele med andre. Alle har en psyke! Kudos til deg og alle som tør å stå for det!

  8. 9 Lene 6. March 2011 at 23:06

    Helt enig Karianne. Du ska være stolt over deg sjøl :) Du har fått mange til å se annerledes på ting, og du e en god inspirasjon – om du tru det eller ei! :)

  9. 10 Ane 6. March 2011 at 23:06

    Jeg har alltid hatt en regel, og det er at det jeg skriver skal jeg tåle at står på forsiden av VG. Jeg skal tåle at foreldrene mine lester det og at sønnen min leser det. Jeg tenker på det hver gang jeg poster ett innlegg og i det siste har jeg begynnt å tenke enda mer over at det jeg skriver påvirker andre mennesker.

    Arbeidsgivere googler når de skal ansette folk, men som du påpeker er det forskjellige arbeidsgivere også. De menneskene som sier det til deg har tydeligvis ikke lest bloggen din og sett de sidene av deg som du kanskje ikke viser så mye når du bare treffer på folk. De har ikke sett hvor utrolig dyktig du er med ord og utrykk av følelser skriftlig og de har ikke sett den fighteren du er.

    Det burde være flere mennesker som deg, som står i mot hva alle andre forventer og mener.

    Du skal være stolt over deg selv for du er så mye mer enn så mange andre!

  10. 11 Sophia 6. March 2011 at 23:11

    Takk for at du deler så mye med oss. Takk for at du setter ord på følelser og tanker det er vanskelig å sette ord på. Takk for at du bryter ned skammen. Takk for at du gjør det litt mindre skyldbelagt å slite psykisk. Takk for at du er en banebryter. Det at du er åpen gjør at flere følger etter. Flere tør være åpne, flere tør dele, på nett eller kanskje til venner eller familien. Du blogglegger deg selv, men i samme slengen hjelper du både deg selv og andre.

    For min del har din og andre bloggeres åpenhet rundt egen sykdom hjulpet meg til å tørre mer selv. Jeg har nå åpnet opp litt mer, for venner og familie. For meg er det et stort skritt. Jeg har lenge levd i det skjulte på nett, nå er jeg litt mer åpen på hjemmebane. Kanskje kan det hjelpe å stå samlet mot sykdommen.

    Din blogg har mye å si for deg og for mange andre. For psykisk helse som et mer generelt tema og for meg personlig.

    Takk Karianne! Du skal vite at du er tøff, dyktig, rå og sterk. Et bemerkelsesverdig menneske :)

    Åpenhet kan gi mange utfordringer, men også gi mye positivt tilbake. Hvis en fremtidig arbeidsplass ikke vil ansette deg fordi du skrev en blogg, er det en arbeidsplass uten romslighet og mangfold. Ikke verdt det.

  11. 12 ThisISmeThen 6. March 2011 at 23:18

    Jeg synes det er så UTROLIG bra at du er åpen, Karianne!! Nå er jeg relativt ny på bloggfronten, men jeg har ikke fått meg til å gå ut med navn og bilde enda. Jeg veit ikke helt hvordan jeg kan blogge uten at noen involverte vil føle seg truffet eller gjenkjent (og GUD FORBY jeg kan såre noen!). Det irriterer meg at jeg har det sånn, for jeg vil jo egentlig vise hvem jeg er, ikke skjule meg. Håper jeg kaster meg ut i det en dag, snart! Har for øvrig skrevet innlegg om det :-) Du kan være så himla stolt av deg selv, og for at du er så åpen som du er <3 Du er faktisk en av noen få til som fikk meg til å begynne å blogge, så veit du det ;-)

  12. 13 LovelyLiller 6. March 2011 at 23:26

    har fått høre det derre jeg også. er helt latterlig. enig med deg! stå på

  13. 14 Signe Bjørnedatter 6. March 2011 at 23:38

    Det er så utrolig bra at du blogger, for ikke å snakke om viktig! Jeg er sikker på at det har vært til stor hjelp for både deg selv og andre. Blogging er terapi, og det av en veldig god sort. Stå på!

  14. 15 Cecilie 6. March 2011 at 23:47

    Veldig bra skrevet! :D Du skriver alltid så bra. Det er noe av grunnen til at dette er yndlings bloggen min; du skriver utrolig bra, du er bra, og jeg er så enig i det du skriver! Det første jeg gjør hver gang jeg går på Internett er å sjekke bloggen din(det skjer mange ganger daglig), se om det har kommet nye nytt, jeg liker å følge med på hvordan du har det, og du skal vite det at jeg bryr meg veldig mye om deg, selv om jeg bare “kjenner” deg via bloggen. Jeg vil deg bare alt det beste. Når det skjer noe negativt i livet ditt, som du skriver om, så blir jeg ofte lei meg, mens når du har oppturer så blir jeg glad. :) Håper bare på alt det beste for deg! Heier på deg! Lykke til! :D <3

  15. 17 line 7. March 2011 at 00:42

    Veldi, veldig bra skrevet!! Er sååå enig med deg!
    <3

  16. 18 Yuki 7. March 2011 at 01:20

    Du er så sinnsykt tøff, Karianne! En dag håper jeg at jeg kan klare å være like åpen om min forstyrrede hverdag som deg. Du er virkelig et forbilde.

    Yuki, http://www.yukina.blogg.no

  17. 19 Trine-fuckings-Lise 7. March 2011 at 01:50

    Kjempebra skrevet for det første!!

    Det du skriv, hjelpe ikke bare dæ, men så utrolig mange andre at du ane ikke!
    Æ håpe du blogge helt til du blir nitti år. æ e innom bloggen din tusn gang om dagen,får å se om du har oppdatert. Du skriv lange innlegg, som man bare e nødt til å få mes sæ, å lese!
    Det at folk mene det e FOR personlig, syns æ ikke blir helt rett sagt. For når det e til hjelp, blir det aldri det ”FOR’et”

    Stå på videre,karianne!

  18. 20 Tonje- Giddy 7. March 2011 at 02:36

    Utrolig bra skrevet! Drit i stakkarene som mener at det er best å holde alt inni seg og ha jernmaske til man kreperer fordi man ikke klarer mer. Det kommer ingenting godt ut av å måtte skjule hvem man er, det har jeg også lært.

  19. 21 Adelen 7. March 2011 at 07:26

    Kjempe bra skrevet! Du er utrolig tøff xD

  20. 22 Ida 7. March 2011 at 11:04

    Jeg finner bloggen din innspirerende, uten den hadde ikke jeg stått for den jeg er og min fortid!

    Du er tøff, og jeg synes du gjør rett i å ikke la deg pille på nesen, eller tråkkes på!! Aboslutt!
    Du tok valget med å være åpen, og jeg synes det var tøft og sterkt.

    Du gjør en fantastisk jobb! Keep up the great work!!!

  21. 23 Caroline 7. March 2011 at 11:04

    Veldig bra skrevet! Jeg er helt enig med deg! Og vet du, du gjør mange mennesker inspirasjon. Det vet jeg. Inspirasjon til å fortsette. Inspirasjon til å leve med psykisk sykdom. Du er sterk Karianne! Og, jeg setter stor pris på det du gjør for meg, andre og ikke minst deg selv! :) <3

  22. 24 Innimittskap 7. March 2011 at 11:36

    Jeg synes du er tøff som skriver og jeg blir fylt meg respekt over at du tør sette ord på det så mange ikke tør og at du tør å vise hvem du er, gi et ansikt til sykdommen står det utrolig respekt av.. Ingen ville sagt noe om du blogget om hjertesykdom eller diabetes, men psykisk helse er så tabu, så jeg sier bare tusen takk for at du tør og at du tør å vise ditt ansikt.
    Jeg er ikke der, jeg er anonym for jeg lever enda i en verden med maska, men i dag har jeg tatt et steg og kontaktet hjelp, så jeg er på vei..
    Din blogg hjelper meg og jeg tror den hjelper mange, ikke bare tør du vise hvem du er, men mange andre kan lese hvordan det er og ikke føle seg så utrolig alene eller unormal…det er mye mer hjelp enn noen psykologer noen gang kan gi…

    Jeg synes du er knalltøff og tusen tusen takk for at du tør!!!

    Klem fra Destgirl :)

  23. 25 vibeke 7. March 2011 at 11:37

    sÅ lenge det gir DEG noe positivt ved å skrive, så syntes jeg absolutt du skal fortsette med det. syntes du er tøff som deler din hverdag med oss lesere. og ja, skriving kan absolutt være terapi. og itillegg til at det hjelper deg å skrive, få ut tanker, få tilbakemedlinger og oppmuntring så hjelper det nok også mange av oss lesere. du formidler håp og tro. og ikke minst gir du helt sikker mange andre kunnskap og forståelse. er sikker på at du har mange lesere som ikke er spiseforstyrrede selv, men som er pårørende til noen som lider av det.
    jeg har kommet langt med min sf, tørr ikke helt å bruke ordet frisk, men nesten. ;) jeg er fortsatt veldig sårbar og blir lett trigget av en del blogger osv, så jeg er hele tiden bevisst på hva jeg leser og har boikotta mange blogger pga at jeg blir trigga. men din blogg kan jeg lese uten problem. jeg blir ikke trigga av det du skriver. sannsynligvis fordi at du beskriver spiseforstyrrelsen som det helvete det faktisk er. og det gjør at jeg ikke øsnker meg tilbake dit jeg en gang var.
    så tusen takk til deg. du hjelper deg sjøl, og du hjelper oss lesere. og de som ikke tåler å lese sannheten og hvordan ditt liv er kan gi f i å lese. det er fullt frivillig. :-)
    suuuuperlang kommentar fra meg. oooOoOooo
    klemmer fra vibeke.

  24. 26 Syngetonje 7. March 2011 at 11:40

    WORD! AMEN! PUNKTUM.
    Bra skrevet, du er flink å ordlegge deg!!

  25. 27 Lammelåret 7. March 2011 at 11:52

    Jeg synes alle som blogger burde tenke på hvorfor de gjør det og være klar over at selv om en står for det en skriver vet en ikke hvordan det blir oppfattet av andre. Det som du i dag kan stå for, kan bli oppfattet på en helt annen måte av en arbeidsgiver. Folk kan gjøre seg opp en mening om deg uten at du vet at de gjør det, det kan frata deg muligheten til å gjøre et førsteinntrykk i situasjoner der du ikke vil være den du viser i bloggen din. Eller der bloggtemaene ikke er relevante, men likevel ligger der som bakgrunnskunnskap hos den andre. Å være profesjonell innebærer i noen tilfeller at man holder tilbake personlige opplysninger om seg selv og lar den andre være i fokus. Jeg ser at personlige blogger kan være et hinder for det. Når noen år er gått og det du skriver om ikke er relevant lenger, vil det fremdeles være det for de som har lest her. Du og bloggen blir på en måte ett. Det er dermed ikke sagt at du ikke skal blogge, men være bevisst hva du legger ut, så ja: Pass på hva du skriver.

    Blogging er en fin ting, men ikke bare fin bestandig. Blogging åpner for mange muligheter, som også kan skaffe jobber, det kan være en fin del av en cv. Fortsett å skrive!

  26. 28 Jeanett 7. March 2011 at 12:02

    Takk for at du blogger, Karianne! Takk for at du deler dine følelser og tanker! Takk for at nettopp din blogg hjelper meg (og sikkert flere) med å være mer åpen om seg selv og sin situasjon.

    All ære og respekt til deg!

  27. 29 Linda 7. March 2011 at 12:19

    Jeg tror ikke de mener noe vondt med de kommentarene, og jeg tror heller ikke det handler om at man skal holde psykisk sykdom skjult, eller at det er tabu. Men det er jo noe sant i at ting ikke forsvinner fra nettet, og også at arbeidsgivere googler arbeidssøkerne sine. Og selv om mange (meg inkludert) synes det er veldig fint og befriende at noen tør å blogge så ærlig som du gjør, så finnes det fremdeles en hel haug av mennesker som mener noe annet. Og det er litt viktig å være bevisst det, tror jeg. Jeg tror at denne bloggen kan åpne mange dører for deg, men jeg tror også den vil lukke enkelte. Men det er jo ett valg du tar, og det høres ut som du er bevisst det.

    Men jeg forstår godt de som sier “pass på hva du skriver”. For det er noe i det. Men som sagt, det høres ut som du er klar over hvordan bloggen kan påvirke deg senere i livet. Og jeg heier på deg jeg, Karianne. Det er tøft å være så ærlig som du er, vi trenger mer av sånt. Allikevel, pass på ;)

  28. 31 Anne Marte 7. March 2011 at 14:02

    (Y) Bra :D

  29. 32 Anh 7. March 2011 at 14:51

    utrolig bra at du skriver og ikke skjuler noe, altså. jeg pleier ikke å ofte å kommentere, men leser alle innlegg. stå på, og utrolig bra skrevet!

  30. 33 Glimt av Glede 7. March 2011 at 16:07

    Dette var et flott innlegg, du skriver veldig godt! Jeg er helt enig med deg i at det er viktig å snakke om disse tingene. Vekk med tabuene! Klem

  31. 34 Tuva 7. March 2011 at 17:46

    JAAAAAA! Jeg er så enig!! Drittlei av alle skeptikere. Jeg har bare blogget i ett år, men det har gitt meg så mye. Angrer ikke på noe!
    Du vet jeg digger deg, Karianne! Keep blogging;)

  32. 35 Anne 7. March 2011 at 17:56

    HAAAALELUJA!!
    Kunne ikke sagt det bedre selv.

    Blogging er terapi. Fakta.
    Dessuten kan man både hjelpe seg selv og andre.

    DU ER GOD, Karianne. Din blogg er gull verdt.

  33. 36 Evelinn 7. March 2011 at 18:11

    “Om folk ikke vil være venn med meg fordi jeg ikke skjuler hvem jeg er – så faller de for meg ikke inn under kategorien som “venner” hos meg i alle fall!”

    Veldig bra sagt!!!

  34. 37 "nora" 7. March 2011 at 18:50

    Kunne ikke vært mer enig! Jeg synes det du gjør her er utrolig bra!

    Og hvorfor i all verden skulle du ikke få jobb av den grunn??

    Jeg føler det litt på samme måten… tørr nesten ikke fortelle at jeg blogger engang :P

  35. 38 kathrine 7. March 2011 at 19:57

    Herregud, jeg skjønner ikke hvorfor f. eks denne bloggen skal føre med seg noen problemer. Jeg synes det er viktigere at man er ærlig, i forhold til dem man er. Og ikke bare later som fordi man tror at leserene liker det best. Jeg synes det overhode ikke er noe vits i å blogge anonymt, når man har sånne innlegg som f. eks deg. Du henger ikke ut noen, og skriver om din hverdag. Det er jo det blogging er, ikke å fortelle i hver eneste settning om at livet ditt er perfekt.

  36. 39 Ida 7. March 2011 at 20:11

    det er sånn jeg selv føler det.. nesten ingen av mine nære venner vet at jeg blogger, bare noen. Men selv syntes jeg det er greit, men kunne likt å kunne snakke om det til noen. Men det kommer nok etterhvert! :)

  37. 40 monica 7. March 2011 at 20:27

    Fantastisk innlegg, og kunne ikkje vore meir enige med deg! STÅ PÅ!

  38. 42 Helene Drage 8. March 2011 at 00:48

    Dersom du mister venner på bakgrunn av bloggen så sier det vel litt om hvor gode venner det egentlig er, da er det ikke noe tap :) Slikt ville jeg tenkt. Jeg har den regelen med bloggen at jeg ikke skriver noe som jeg ikke kan stå for i ettertid eller dersom noen skulle konfrontere meg med det i real life :) Man skal være litt forsiktig med hva man skriver, uansett om man kan stå for det eller ikke, er for eksempel ikke en fordel å skrive om hvor ofte man kommer for sent på jobb osv hvis du skjønner ;)

    Fortsett å blogg du, de som virkelig bryr seg om deg vil bli der uansett :) Dessuten det er jo lov å være uenige uten at det trenger å gå ut over et vennskap?


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: