Torsdag og multifamilie.

Superkort innlegg tror jeg, orker ikke å skrive eller utbrodere så veldig mye, men tenkte jeg skulle skrive en kort, kort oppsummering.

Flyturen fra Harstad til Bodø i går var et rent helvete. Jeg ante ikke hvor dårlig været var før piloten ville ha applaus etter landinga i Bodø. Jeg klappet ikke – for jeg hadde strengt tatt lukket øynene for den klaustrofobiske tilværelsen på det bittelille Widerøeflyet som fraktet oss i mellom. Skjønte ikke riktig hvor jævlig været var før jeg skulle gå ut av flyet og så dama foran meg fly overende, for deretter å bli tatt i mot av flyplassmennesker. Herr-e-gud. Her snakker vi vindstyrke på 66 knop! Jeg for min del skulle for alt i verden ikke holdes fast i av fremmede mennesker (selv om det er godt ment!), og jeg tror aldri jeg har vært så redd for at jeg skulle fly avgårde noensinne. Orkan styrke.

Pappa tok jo fly fra Bergen til Oslo, og deretter videre til Bodø. Det var på ett eller annet tidspunkt usikkert om han kom til å dukke opp likevel – men heldigvis, heldigvis – så gjorde han det!

Utrolig godt å se han igjen. Det fikk meg virkelig til å trekke pusten litt lenger ned i lungene og tenke litt mer fornuftige, rasjonelle tanker. “Ordner seg, det kommer til å ordne seg”.

I dag tidlig, etter to timer med søvn var det frokost som sto på menyen. Jeg for min del synes hele greia var ufattelig surrealistisk. Der satt vi, “lille familien oss”, som pappa pleide å si da jeg var liten. Mamma, pappa og jeg, ved samme bord og spiste frokost! Jeg tror ikke vi har gjort det siden de ble skilt for nærmere sju år siden.

Angående mulitfamiliegruppa, så er alt opplegget sterkt taushetsbelagt. Det vil da si at jeg kommer til å sløyfe alle detaljer for å være på den sikre siden. Taushet er taushet, hemmeligheten blir lojalitet og tiltro.

Men. Det jeg derimot kan skrive er min opplevelse, eller min følelse etter vel møtt og godt gjennomført. Jeg er utrolig letta over at det har gått som det gikk, og at det er som det ble. Jeg er glad for min pessimistiske innstilling da jeg dro nedover – fordi det vil si at det skulle mye til for å toppe pessimismen, og lite til for å vri det hele om til en positiv opplevelse – noe det har vært og ER, både for meg, mamma og pappa.

SYKT LETTA. Og GLAD, for at jeg omsider har gjort noe jeg gjenkjenner som BRA og GODT JOBBA. Det var neimen ikke bare-bare å skulle snu seg i grava å begynne å lure på om man kanskje skulle gidde å prøve å grave seg opp til overflaten igjen. Nå neidu, her har jeg ligget lenge i mørket og tatt stilling til å bli liggende.

Men det er ofte sånn at det er de avgjørelsene som koster deg mest som gir mest gevinst, størst mulig pay-off. Det koster å skulle gjøre rett, velge riktig.

Om det er ønskelig (legg igjen en kommentar i så tilfelle!), så kan jeg skrive et mer oppklarende innlegg om hva multifamiliegruppe ER og hva prinsippet og poenget med behandlinga er.

Jeg har forresten hatt en kjempefin torsdag! Alt har virkelig gått i ett. Samling fra 0900 til 1525, deretter til hotellet, Glasshuset med mamma og pappa, middag, deretter en date med verdens beste Elin! Timene gikk skrekkelig fort, og omsider endte jeg opp på bar med pappa. Vi tok oss en drink på SAS hotellet med Bodøs beste utsikt, og nå har vi kapitulert på hotellrommet og tenker vi skal gjøre krav på noen timer søvn – slik at vi atter en gang stiller familiesterke på ny samling i morgen tidlig klokken 0900.

Flyet jeg og mamma skal ta tilbake til Harstad går 1515, hvilket betyr at vi må forlate gruppa litt tidligere for å rekke flyet. Uheldigvis for oss er vi nødt til å fly via Tromsø og deretter tilbake til Harstad/Narvik, Evenes Lufthavn.

Men nå er det natt!

Advertisements

10 Responses to “Torsdag og multifamilie.”


  1. 1 Tora 4. March 2011 at 00:12

    Den gruppa var jeg med i for to år siden… Superbra opplegg!! Så bra dere er med <3

  2. 2 Voodoo 4. March 2011 at 00:59

    Jeg ble så glad da jeg leste denne posten. Utrolig bra at det var en god opplevelse for deg, Karianne. :)

  3. 3 laipai 4. March 2011 at 01:19

    Godt å høre at det gikk bedre enn ventet :)
    Håper dagen i morgen blir minst like bra lille venn :)

    <3

  4. 4 Leah 4. March 2011 at 06:45

    Så bra :) Jeg har veldig lyst å lese om hva det er!

  5. 5 ThisISmeThen 4. March 2011 at 13:11

    Å, nå jeg ble jeg glad, Karianne :-D Fantastisk at du satset, og torde å gjennomføre, og fantastisk at det ble positivt :-D “Det er ofte sånn at det er de avgjørelsene som koster deg mest som gir mest gevinst”, så veldig sant det er… så veldig, veldig sant! Fy fader så deilig den gevinsten er også! Lenge leve mestringsfølelsen, nok en gang! Jeg lever og ånder for den, for de gangene den kommer. “Lille familien oss”.. hihi.. synes det var koselig ;-) Håper du får nok en positiv dag, tapre du!

  6. 6 Yuki 4. March 2011 at 13:50

    Flyet mitt fikk ikke lov å lande engang sist fredag. Været i går var sykt.
    JEg er så glad for at det ble en positiv opplevelse for dere! God tur tilbake! (Kjipt å måtte dra innom Tromsø først.. :S)

    Yuki, http://www.yukina.blogg.no

  7. 7 Innimittskap 4. March 2011 at 15:15

    Jeg har begynt å lese en del på din blogg. Synes du skriver veldig bra og kjenner meg igjen på så utrolig mye.
    Jeg skjønner at jeg har begynt å følge bloggen din en del og lest mye, for etter siste innlegg har jeg klikket innom flere ganger for å se om det har kommet et nytt, var så spent på hvordan det gikk på det du skulle – multifamiliesamling. Og når jeg leste at det hadde gått bra, kjente jeg at jeg ble så glad og satt her og smilte. Du er knalltøff!!
    men jeg kjenner ikke særlig til multifamilie-samling, vil du fortelle litt hva det går ut på ?

    Klem fra destgirl – Innimittskap

  8. 8 Solveig @ poona 4. March 2011 at 22:26

    Det er det jeg sier, Karianne: Du er modig. Og jeg tror det er motet ditt som til slutt vil redde deg.
    Håper dagen i morgen også blir ok. Klem <3

  9. 9 Linn L. 5. March 2011 at 14:15

    Du har så rett i det du sier med vanskelige ting her i livet – klart man føler selvutvikling ved å utfordre seg selv!! Utrolig godt å høre at du ble positivt overrasket :)

  10. 10 ~Ane~ 8. March 2011 at 18:08

    Jeg synest det er kjempemodigt og sterkt gjort av deg å gjennomføre dette. Det står stor respekt av :)


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: