Helgetragedie.

Her sitter man hele uka og GLEDER seg til det skal bli helg! Helg blir SÅ ufattelig bra, helg blir lyspunktet i hverdagen, grunnen til å holde ut, grunnen til å kjempe seg gjennom skoledagene, kun ett mål for øyet; HELG. DA skal man slappe av, sove lenge, puste ut, ta vare på seg selv ladidablablabla.

Brenner det inn i hodet mitt hver ukedag. “Om jeg bare går på skolen i dag, så kan jeg ta helg med gooood samvittighet”. Ahaha. Jeg må nesten le litt høyt fordi jeg tror det hver gang jeg tenker det.

Hver helg; history repeats itself! Fredager, det er liksom der den der følelsen kommer snikende. Den der “nååå passer det ypperlig med en runde med maten”, fatter ikke hvorfor den følelsen alltid kommer når det er helg? Jo, da kan man liksom “slappe av”, man har ikke andre forpliktelser eller viktige gjøremål, så jeg ender titt og ofte opp med akkurat det alternativet. “Hva skal du i helga da, Karianne?”, og joda, jeg svarer som sant er, at jeg alltid er opptatt. Opptatt med hva da? Oppvasken? Kokkelering? Oppkast? Spising? Handling?

Innen fredagen er overstått, så kommer lørdagen. “Igår var igår” tenker jeg i mitt stille sinn, men klokka er ikke en gang elleve før kontobalansen er sjekket og dokumentert, før handlelista er skrevet med prisanslag og hele pakka. Er det mulig? Er det virkelig, virkelig mulig?

Som om alt jeg har strevd hardt for å holde i sjakk, tøyle ei hel uke, bare sliter seg ut av hendene på meg og lever sitt eget liv. Her hjelper det ei med argumenter, ei med glinsende fakta og hylende bankkort, ingenting hjelper. Det hjelper ikke en gang at det er femten grader varmere ute, ergo sju plussgrader, ergo såpeglatt over alt og heller ikke strødd tidlig en lørdagsmorgen.

Klokka ETT. Da var jeg liksom “ferdig”, pakket sykdommen bort, tenkte jeg skulle ta et nytt tak i tøylene og forsøke å holde fast. Ha-ha. Selv etter dystre egenkalkuleringer angående økonomi på høykant, selv etter at jeg hadde kjøpt MAT som liksom skulle VARE noen dager, fordi jeg ikke har penger til å kjøpe ny mat, selv ikke DET hjalp. Det hjalp ikke å vite at “hurra, jeg har 160 kroner på kortet som skal vare i tretten dager til”. Det hjalp ikke??

Innen klokka hadde blitt sju forbannet jeg meg selv etter å ha prestert å spise så mye som et helt jævla brød, en pakke skinke, en pakke ost, en pakke brunost og fem nutrilettbarer, pluss en og en halv liter fun light saft. Ja, på en gang. Én gang. Fornuftig mat som kun timer tidligere hadde lyst mot meg hver gang jeg åpnet kjøleskapsdøra og blendet meg med gode intensjoner. HER begynte økonomikrisa å gnage hardt under topplokket. Hva gjør man nå? Hva gjør man når man ikke eier noe som helst spiselig, og ikke har greid å kontrollere økonomien sin i den grad at man har mat på bordet? Greit, jeg greide å beholde tak over hodet – så det er da noe, men det er langt fra godt nok!

Deretter ballet det bare på seg med elendighet! Det slo meg at jeg fortsatt ligger mellom hundre og tohundre kroner under frikortgrensa, ergo – ingen nutridrinker å hente på blåresept heller! Når det slo meg at jeg ikke har penger til å troppe opp på hverken legesenter eller sykehus heller, for å få meg en time eller møte opp planlagt, nei daaa du.. Hva gjør man?

Jo. Man logger seg inn i nettbanken, sjekker om man faktisk har overdratt alle kontoer som kan overtrekkes, og når så er gjort, så forbanner du dine 25 utestående kroner du har stående på mastercardet, som ikke vil la seg overføre fordi minstebeløpet visstnok er hundre kroner. Og når så er gjort, da sjekker du alle de andre kontoene og overfører dine syttifire siste ører til brukskontoen, og når så er gjort – da er du like forbanna blakk og like forbanna frustrert og likevel lurer du på hva du skal bruke dine siste 160.74 kroner på.

HER er det meninga man skal prioritere fornuftig. Det ble SNUSfornuftig og ufornuftig, og hurratjollahpop – 60 kroner igjen. 60 kroner fordelt på tretten dager?

For trettiseks timer siden hadde jeg stålkontroll. Jeg satt på skolen og var halvmiserabel fordi jeg ville ha helg umiddelbart, og nå, trettiseks timer inn i nåtiden… ord strekker ikke til!

I tillegg sitter jeg her og LER mens jeg skriver, fordi dette er så skammelig og tragikomisk at det ikke henger på på greip. Hører ikke hjemme noen steder. Nåvel, fasaden ser jo fortsatt fin ut. Rene klær. Neglelakk. Tak over hodet. Sminke i trynet.

Hvilket paradoks! At ei spiseforstyrra jente som strengt tatt burde spise og konsentrere seg om å beholde det, nå ikke har muligheter til å gjøre noen av delene – hverken spise eller beholde?

“Det eneste jeg har er HUNDEMAT, SUKKER, EN HALV LIME OG EN HALV SITRON”, ropte jeg inn i telefonrøret. Svaret jeg fikk var hos noen som hadde tenkt lenger enn meg, og lyder ganske enkelt “IKKE TENK DEN TANKEN”.

Jeg ler igjen og forsøker å tenke at det er på tide å ta kveld før tragediens komedie er over og etterlater kun tragiske sorger. SÅ mye for helg og gode intensjoner. SÅ mye for kontroll og ansvarlighet.

Advertisements

17 Responses to “Helgetragedie.”


  1. 1 Martine 27. February 2011 at 00:16

    Vil bare klemme deg, Karianne … <3

  2. 3 laipai 27. February 2011 at 00:43

    Høres ut sm vi er to i samme situasjon….det er heeeelt tragisk…men et så lite beløp på kontoen,så holder det til et brød pr. dag…om man kjøper det billigste vel og merke…Jeg må bare si at jeg gleder meg til 12. mars,når lønna kommer…eller,siden det er på en lørdag,så kommer den 11…wooptidoo for mer eller mindre tom konto,og mange dager til neste lønn…gawd…

  3. 5 Mathilde 27. February 2011 at 02:47

    Tenker på deg. Dette må være kjempetøft. Og jammen har jeg vært i den situasjonen mange ganger. Men kjære Karianne. Det finnes en vei ut. Jeg har nå vært 100% frisk fra spiseforstyrrelser i 2,5 år. Og da mener jeg FRISK i ordets rette forstand. Jeg har ikke tankemønsteret en gang. OG, jeg er normalvektig. Jeg var syk, virkelig syk. Bulimien var alvorlig… Det begynte med anorexi. Så bulimi.

    Ville bare si at det ER HÅP <3

    • 6 arikanne 27. February 2011 at 11:58

      Jeg holdt neste på å skrive “du er heldig”, men det er jo ikke hell det er snakk om, det er snakk om helvetesjobbing.

      Takk for at du gir meg håp og motivasjon.
      Jeg er glad for å lese at du er okei!

  4. 7 Ida Workout 27. February 2011 at 03:05

    Fy faen, ja unnskyld, men fy faen så modig du er Karianne, som tør å være så hudløs ærlig!!
    Jeg kjenner meg så forferdelig godt igjen.. Og som du selv kommenterer,
    -DU fortjener bedre.

    Sender en tankeklem, og ønsker at du får en bedre søndag..

  5. 9 Christine 27. February 2011 at 10:47

    Uff, så fælt at du har det sånn. Helg som skal være så bra, også er det bare et mareritt for deg…!
    Har du vurdert interimkonto eller hva det nå heter? At nav styrer økonomien og regningene og du bare får faste lommepenger? Da kan du hvertfall ikke spise deg ut av huset, bokstavelig talt… Kjenner noen som har det som har bulimi, og det funker for henne. Overspisingen skjer jo likevel, men det er mer begrenset når hun har begrenset med penger osv.

    Håper søndagen blir bedre. Klem!

    • 10 arikanne 27. February 2011 at 12:00

      Det har vært snakk om, men jeg har ikke tenkt så nøye gjennom saken enda. Sånne ting har jo behandlingstid, og strengt tatt skulle jeg ønske jeg greide å styre meg selv! Vil så gjerne greie selv, men sånn som nå, idag; så ser jeg jo veldig godt at jeg ikke er helt *der* enda.

      Takk!

  6. 11 Mathilde 27. February 2011 at 12:14

    Jo, Karianne, jeg er heldig som er frisk nå. Og ja, det var en helvetes kamp. Men det var verdt det. Det var VIRKELIG verdt det…

    • 12 arikanne 27. February 2011 at 12:22

      Takk for at du sier det er mulig! Det inspirerer en hel masse, å vite at det finnes mennesker som har greid det, som faktisk er HELT friske, og ikke bare halvveis!
      Det gjør det mer overkommelig å skulle tenke at det kan gjelde en selv og, om man jobber hardt nok for det.

  7. 13 Jenny 27. February 2011 at 14:43

    Kanskje ikke helt riktig å si at jeg kjenner meg helt igjen, men jeg sier det allikevel. Jeg er lik på flere måter, jeg spyr nok kanskje ikke lengre men fy faen så jævlig det er å havne på kjøret GANG PÅ GANG med maten! Drittlei av konsekvensene og ikke minst måtte kjøpe inn maten som skulle vare flere dager etter bare 1 dag.

    Du er modig som tør å være åpen og du er utrolig sterk! Man føler seg kanskje svak når man stadig gjør “feil” men herregud da som du kjemper!! Du har mye å være stolt av og den viljen din som kommer frem ganske tydelig, DEN er jeg sikker på du kommer til å komme seirene ut av dette med!

    Det er ett helvete og skulle faen meg ikke vært lov å ha det sånn! Men vil du bli frisk er jeg sikker på du klarer det! Jeg har fulgt deg lenge og fortsetter å heie på deg :) Aldri gi deg! <3

    "Your greatest glory is not in never falling, but in rising every time you fall"

  8. 14 may-linn 27. February 2011 at 16:28

    Kjenner meg så utrolig godt igjen når jeg leser bloggen din Karianne. Ser at det er i helgene du også sliter mest, det e vi to om. Men kansje det hjelper og sette planer langt tid i forveien.. Men får krysse fingrene at neste uke blir bedre for deg=) Klem klem<3

  9. 15 Linn 28. February 2011 at 20:17

    Jeg bare tenkte på noe..

    Jeg har perioder med mye overspising og naturlig nok også høyt pengeforbruk. Men noe jeg har begynt med som faktisk fungerer (som oftest) til å begrense disse periodene er tanken på førerkort og bil. Det koster penger, og for hver overspisingsperiode jeg har, så bruker jeg unødvendig mye penger som kunne vært brukt til noe fornuftig.

    Det jeg gjør nå er å tenke over konsekvensene for hver sånn periode. Skal jeg la meg “knekke” og kjøpe mat, eller kanskje jeg skal legge noen penger (som tilsvarer beløpet jeg sannsynligvis ville brukt på mat) på en sparebøsse og bruke de til noe fornuftig, som økt frihet i form av førekort og bil.

    Jeg har nå spart en del. Jeg ser på bilannonser og drømmer meg bort. Det er ikke enkelt, langt derifra, og sparebøssa er i min mors hus og ikke mitt så jeg ikke skal kunne knuse den. Men jeg har funnet ut at dette fungerer bedre enn noe annet jeg har prøvd hittil så får jeg se hva som skjer videre :)

    *klem* <3

    • 16 arikanne 28. February 2011 at 21:53

      Det høres ut som en lur løsning! Jeg har TENKT tanken, men liksom aldri kommet så langt som at jeg faktisk har fått kommet meg i gang! Men siden du sier du har sparebøsse, tar du ut pengene i kontanter da? For jeg vurderte å sette pengepeløpet inn på sparekonto som jeg ikke har kort eller tilgjengelighet når trangen griper tak.
      Det kan umulig skade å prøve, så jeg burde egentlig bare gjøre det! Takk for påminningen! ♥

      • 17 Linn 1. March 2011 at 09:42

        jeg har prøvd å sette de inn på en sperret konto, men en mail til banken og den var åpen igjen.. Null selvkontroll. Det jeg derimot utrolig sjelden gjør er å betale cash. Jeg betaler alltid med kort for jeg føler penger blir ett salig rot når man skal betale etc. Derfor legger jeg penger på en sparebøsse. Når den da står hjem til noen andre og inneholder faktiske penger så er jeg dobbelsikret for å ikke ta de ut føler jeg :)

        Men hadde sperra konto fungert for meg hadde jeg valgt det for man får jo renter på de da :)


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: