Wake up!

Et økonomisk spørsmål i bunn og grunn. Ingenting åpner øynene mine som å se kroner og ører TRILLE ut av kontoen min konstant. Alltid den gnagende frykten, “får jeg det til å gå rundt? Har jeg penger til regninger? Husleie?”.

I det siste, etter at jeg flytta inn i leiligheta, har jeg begynt å samle på kvitteringer. Jeg snakker selvsagt om mat, om noen ikke henger helt med. Men jeg samler på kvitteringene, for å bedre kunne SE. Tidligere har jeg kastet kvitteringer i første og beste søppeldunk – bevismateriale må man for all del ikke drasse rundt på – tenk om man skulle kunne forstå hva man holder på med?

Her har folk dårlig råd med tanke på sigaretter, prøv å være bulimiker! Fatter ikke at det er mulig, at det går AN å kaste så mange penger, bokstavelig talt – rett ned i dass! Jeg får VONDT i sjela av å tenke på alt jeg egentlig går glipp av. Jeg kunne ha reist jorda rundt for de pengene jeg har spydd bort gjennom mine år! Det er ingen overdrivelse – det er det som er det verste. Om jeg setter en gjennomsnittspris på 300 kroner per døgn, så kan man jo selv kalkulere i lengden.

Angsten det medfører, denne selvpåførte angsten av å ikke greie å tøyle seg selv er det verste. Å sitte igjen å vite at det er din egen skyld. Selvsagt kan jeg skylde på sykdommen, “mia made me do it”, men til syvende og sist – min egen feil. Jeg synes det blir vanskelig å skulle definere skillet, fordi det ER skille mellom fornuft og sykdom, men når alt kommer til alt, så er begge deler pakket inn i MIN kropp, i min person. Om jeg ikke hadde vært syk, så hadde jeg selvsagt ikke brukt penger på den måten jeg gjør nå, men det er likevel min feil, selv om jeg er syk.

Faen jeg er lei. Dritlei av å se spyfjes i speilet, lei av å vaske doen, lei av å traske på butikken, lei av spontankvelder, lei av å prøve å tøyle meg selv – feile. Lei av 2222 5555 (skyt meg), lei av mix, lei av ica. DRITLEI av at hver gang er siste gang, dritlei av at i morgen er det over, dritlei av kvitteringer i skuffer, i jakkelommer, på bordet i stua, dritlei av hele jævla greia.  Bulimiske tendenser – go to hell.

Bulimibobla må stikkes hull på først som sist, og når alt annet feiler – så er det kroner og ører det står i. Når det fysiske er sånn halvveis, til å leve med, når dagene likevel går rundt, det faller på det økonomiske.

Men jeg har liksom ikke greid å ta tak i det siste. Helt siden full krise i januar, så har det vært likegyldig, det får gå som det går, what-fucking-ever, care, bryr meg ikke, jadaneidasådeeeet, ellers bare allers! Men NÅ, nå er jeg dritlei. Kraftig kjempelei, må ta tak. Tvinges til å ta tak. Faen meg på tide at jeg gidder å rydde opp i eget liv, nok er faen meg nok!

I hele høst har jeg jo drevet og masa og skrevet om timetellinger og dager uten bulimien, jeg greide nesten 15 døgn uten oppkast i Desember, og i retrospekt fatter jeg ikke at det er mulig?! Nå virker det UMULIG, men jeg har jo allerede bevist ovenfor meg selv at det faktisk ER mulig? Så hvor i helvete ligger problemet?

Karianne er en TOSK. En stor jævla tosk. Med skylapper på.

Så. I går. Over og ut. Nøye planlagt ned til minste detalj. Handlelista skrevet, mat handlet inn. Tygd, svelget og sendt i retur. Ferdig klokken 2100. På tide å telle timer. På tide å i det minste PRØVE å holde ut. Jeg har hatt én og annen sporadisk dag uten oppkast den siste måneden, men lenger enn 2 døgn har jeg ikke greid.

Så nå er det ny uke. Nye intensjoner, bedre intensjoner. Skylapper av, på tide å se virkeligheten. Det første døgnet er vel bestått, nå er det resten som blir vanskelig. Utfordringa kommer i morgen. Skole. Skolearbeid. Hverdag. Ikke mat-tull.

Mål nummer 1 : 2 døgn.

Bulimibobla, I poke you!

Advertisements

6 Responses to “Wake up!”


  1. 1 laipai 20. February 2011 at 22:36

    I poke with you!

    poke!

    <3

  2. 2 Caroline 20. February 2011 at 22:39

    Karianne! :)

    Du er kjempe flink som innrømmer for deg selv, hvordan det egentlig er. Jeg er kjempe stolt av deg og jeg heier på deg, jeg vet at du kan greie disse to døgnene. Du er flink. “Even the longest journey, begins with the first step!”

    Det som skremte meg litt når jeg leste, var at det var som om du beskrev hvordan jeg har det. Hvordan jeg lever dagene mine. Og, den uken som kommer nå, så kommer jeg til å få det svart på hvitt – det at jeg sliter med sf.

    Jeg håper virkelig du greier det, Karianne! Tenker på deg <3

  3. 3 BEM 20. February 2011 at 22:58

    I poke with you! :)

    Jeg føler med deg. Jeg ser at det du beskriver er det jeg føler, tenker og gjør… :( Hvorfor er jeg slik?? Jeg er ikke kommet halvparten så langt som deg i prosessen mot målet som jeg tror vi SKAL gjennom. Målet om å bli ”frisk” nesten koste hva det koste vil..

    I morgen skal jeg til legen… Jeg skal fortelle om problemene mine, for første gang! Takk til deg! DU er den som har fått meg til å innse, forstå, søke… jeg prøver å søke hjelp. Jeg PRØVER. =) Kanskje det går?

    Lykke til med morgendagen! Jeg tror du klarer det!

    I poke with you!

  4. 4 Naked 20. February 2011 at 23:05

    Huff, skjønner hva du mener… Her sitter vi med 1000kr som skal vare til midten av mars, og hver dag overspiser jeg -og kaster det opp igjen. Det er en grusom følelse, hvertfall når det er _han_ som har tjent pengene…

    Men du er utrolig flink, og jeg ønsker deg lykke til! poke poke poke!

  5. 5 lovelyliller: trening ,mat og morro. 20. February 2011 at 23:21

    know the feeling. brukket latterlig mye penger på mat. jeg er medlem i coop så jeg fikk slikt brev i posten. der sto det hva jeg brukte i fjor på èn butikk.. hold deg fast.. 120 TUSEN kr. HALLO :/

  6. 6 Celine Therese 21. February 2011 at 03:48

    Hei, Karianne! Har fulgt bloggen en stund. Trist å høre disse tingene, men man må bare se realiteten i øynene og innse hvordan det er – noe som du gjør, og det skal du være stolt av!
    Jeg synes du har en flott blogg og et godt skrivehjerte!

    Take care :-)


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: