Tungsinn.

Det har ikke blitt så mange hverdagslige innlegg de siste dagene, på grunn av spørsmålsrunden og sånn. Tenkte likevel jeg skulle presse inn ett innlegg nå, om jeg rekker det. Tekninsk sett skal jeg på skolen, teknisk sett skal jeg gå hjemmefra om under tjue minutter, og problemet er at jeg synes det er vanskelig.

Jeg vånet klokken 0800 i dag tidig, forkastet idéen om å gå ut og skaffe seg ett liv, besluttet å bli værende, bli liggende i senga – dagen både kommer og går, om jeg gjør noe for å delta eller ei. Etter 8 evig lange minutter med heftige diskusjoner mellom mine to sider, fornuft og sykdom, kom jeg meg endelig på beina om ikke annet, og fortsatte diskusjonen på det viset. Fornuften hadde vunnet og fått klarsignal for å kunne diskutere videre MENS jeg gjør rutiner.

Jeg finner fram de mest kreative fordelene ved å komme meg ut av huset, hvor godt det kommer til å føles etterpå, at jeg trenger å lære noe, at jeg ikke nødvendigvis trenger å prestere supert på skolen – at det kan være okei bare det å ha kommet seg dit noen dager. Jeg tenker så positivt at det er kvalmende, lover meg selv at om jeg virkelig vil ligge på sofaen hele dagen, så kan jeg gjøre det etter skolen, for det vil være nok av timer å slå ihjel senere utover dagen. Jeg lover meg selv følelsen av at jeg kommer til å mestre, oppnå noe, at jeg kan lukke øynene, smile og senke skuldrene og tenke “jeg greide det til tross” kommer til å være verdt det.

Til tross for hva da? Til tross for sykdommen, som ikke vil at jeg skal finne på noe som helst av mening. Til tross for sykdommen som prøver å draaaa meg ned, uansett hvilke angrepstaktikker jeg måtte stille opp med.

Jeg hater disse dagene, der jeg ikke har lyst til å gjøre alt jeg egentlig vil, eller de dagene hvor sykdommen prøver å sette en stopper for alt sammen. Jeg hater at kampen er så usynlig de dagene jeg ikke kommer meg på skolen. Hvordan jeg kan forestille meg at de som har med meg å gjøre kun ser “nok en dag med fravær”, og ikke energien og kampen jeg kjempet i dag tidlig. Karianne som står opp, drikker nutridrink, går tur med hunden. Karianne som dusjer, kler på seg rene klær, pakker skolesekken. Karianne som blander saft, setter hunden i buret, Karianne som går ut i yttergangen, kler på seg sko og jakke.

Så kommer jeg ikke lenger. Selv om jeg har god tid, stresser jeg med kvalm. Stresser meg så kvalm at frokost kommer ufrivillig i retur, og akkurat i det øyeblikket føles det ut som om alt jeg gjør er forgjeves likevel. DET setter en stopper for alt av framtidsutsikter, det føles som om verden stoppet der og da, mens bølgen av tungsinn og håpløshet skyller over meg og gjør de neste minuttene, timene uutholdelige.

I og med at jeg sitter her og skriver nettopp disse ordene, til meg selv, for min egen del, det gir meg en slags vilje til å greie det likevel. I alle fall i dag. I alle fall nå som dagen i går ikke ble noe av. I alle fall i dag som jeg har kort dag og alt. I alle fall i dag, fordi jeg trenger å bevise at jeg kan. Egentlig. Om jeg bare vil det nok.

Nå går jeg.

Advertisements

12 Responses to “Tungsinn.”


  1. 1 Kine :) 16. February 2011 at 09:59

    Kjenner meg så godt igjen… Bra du gikk, og jeg ønsker deg en fin skole dag, og en fin dag ellers… om ikke megafin så håper jeg ihvertfall den blir brukbar! ^^

  2. 2 Karianne - valiumsvalsen 16. February 2011 at 12:36

    Hver dag er en kamp, en ganske så usynlig kamp og det gjør den nok litt tyngre å kjempe. Kjenner meg veldig igjen. Det er fint å lese at du klarte å dra på skolen tommel opp :)
    Ønsker deg en fin dag<3

  3. 3 Kjersti 16. February 2011 at 12:58

    Du er flink! Sliter med å komme meg på skolen selv til tider, (noe som jeg utrolig nok alltid klarer! *stolt*). Jeg har riktignok ikke de samme problemene som deg, men jeg kjenner meg igjen, og jeg vet hvor vanskelig det er, og synes du er UTROLIG sterk!

    Jeg må bare si at svarene på spørsmålene er utrolig gode, og at du er veldig pen. Hver gang jeg ser et bilde av deg så tenker jeg alltid at du er så utrolig vakker..

  4. 4 mindreverdig 16. February 2011 at 15:06

    Utrolig flink du er <3

    -Mindreverdig-
    <3

  5. 5 Tuva 16. February 2011 at 15:28

    Åhh, jeg kjenner meg så igjen at jeg måtte gråte litt. Sitter i det nå, jeg vil ingenting, men må en hel masse. Som jeg vet at vil være godt for meg.
    Takk for at du fikk meg til å føle meg litt mindre alene i det. Nå skal jeg gjøre det jeg må. Spise middag.
    Jeg ser din usynlige dag. <3 Du er drit flink!
    Klem

  6. 6 Leah 16. February 2011 at 15:41

    Håper du hadde en levbar dag på skolen. Du er utrolig flink vet du, og selv om ingen kan se kampen din, så vet du selv hvor hardt du kjemper. Det er ensomt å føle seg alene, men ikke glem hvor STERK du egentlig er! Det å holde seg mye hjemme er nok å grave seg enda ned i sykdommene og håpløsheten, men det er jammen meg ikke lett når dagene er grå…

  7. 7 Naked 16. February 2011 at 17:32

    Håper det ble en bra dag for deg, om den ikke ble det, blir den sikkert bedre i morgen :) Du er jo utrolig flink som dro hvertfall :)

  8. 8 Martine 16. February 2011 at 17:42

    Så bra gjort av deg å dra, håper dagen din ble bra. :)

  9. 9 laipai 16. February 2011 at 18:48

    sånne dager er så fæle..man har bare lyst å legge seg ned og grine og la dagen bare gå sin gang. Heldigvis så tar det seg opp bare man kommer seg ut døra og griper dagen.
    Bra du kom deg ut Karianne :)

    <3

  10. 10 "nora" 16. February 2011 at 22:03

    Flott at du kom deg ut til slutt da :)

  11. 11 ting 16. February 2011 at 22:51

    Du er flink som kjemper. En dag skal du slå dette. Tenker på deg, leser hvert eneste innlegg.<3

  12. 12 Linn L. 16. February 2011 at 23:08

    Så bra at du kom deg ut i dag, om du så ikke klarte det i går.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: