Svar på Spørsmål om Spiseforstyrrelsen, del 2

21.) Hvor mange år har du hatt bulimi?
Akkurat dette med overspising og oppkast tok av våren 2008. Siden da har det vært en kamp å skulle la være.

22.) hvordan klarte du å sjule bulimien for foreldrene dine (tenker på brekning osv…)
Man finner sine metoder, jeg fant mine. Jeg kommer ikke til å utdype dette ytterligere.

23.) Hvor lenge hadde du bulimi før det ble oppdaget?
Jeg har vinglet mellom å overspising og oppkast eller underspising i flere år, så jeg vet ikke helt om “oppdaget” blir riktig ord å bruke i denne sammenheng. Etter 2006 har ting vært mindre hemmelig, fordi de som kjenner meg har fulgt bedre med.

24.) Hvordan er tannhelsen din? Jeg har selv hatt bulimi i flere år, og er veldig beskymret for tennene. Har du noen råd her?
Jeg har egentlig vært veldig heldig på det området. Har jo selvfølgelig noen hull nå og da, men ikke noe store greier. Mitt beste råd er at man IKKE skal pusse tenner rett etter å ha kastet opp. Da vil du gni magesyra (den er sur og etsende) inn i emaljen på tennene, og dermed vil det bare gjøre vondt verre. Det du skal gjøre derimot, er å skylle munnen best mulig med vann, og heller pusse tenner noen timer senere.
Jeg har slitt emalje på innsiden av tennene, men ikke mer enn det som overdrevet inntak av brus / juice kan føre til.

25.) Sliter du med oppblåst mage eller andre mageproblemer? Jeg har fått diagnotisert irritabel tarm, og lurer på om spiseforstyrrelsen er skylden. Vet/tror du bulimi kan forårsake tarmproblemer? Har ikke misbrukt avføringsmidler.
Nå er jeg hverken lege eller utdannet, så jeg vil anbefale deg om at du kontakter fastlegen og spør om akkurat dette. Jeg vil dog tro at det KAN ha en sammenheng, uten at jeg skal påstå noe som helst.
Og hva meg angår, så sliter jeg kanskje med magen i perioder. Jeg har en del problemer med at jeg får magesår innimellom, etter lengre perioder med veldig mye oppkast.

26.) Har du noen råd angående sår på hender/knokler? Bruker du krem eller ligenende. Har selv stygge sår der, og er livredd for å “vise” hendene i offentlighet.
Det vil faktisk kunne gro veldig fint om du lar det være i fred. Jeg hadde ett stygt sår, men det er helt, helt borte den dag i dag. Nå skal det kanskje nevnes at jeg ikke bruker hender eller andre ting for å framprovosere oppkast. Men sår er sår, så du kan jo behandle dem som alle andre sår? Bacimycin er en fin sårsalve du kan kjøpe reseptfritt på apoteket. Om du legger bacimycin i såret og setter plaster over og lar det være i fred over natta, så vil jeg tro at det kanskje kan hjelpe litt.

27.) Har du noen spesielle ting du gjør for å distrahere deg selv for å unngå å overspise?
Av og til virker det umulig uansett hva jeg gjør, men jeg prøver å gjøre TING. Jeg skriver ting, fordi det kan dreie seg om hva som helst. Se på TV, sitt på nett, gjør noe kreativt, gå en tur, ring en venn, få tiden til å gå. Prøv å flytt fokus og konsentrer deg om noe annet. Det er lettere sagt enn gjort – jeg vet det.

28.) Når du nå er på bedringens vei; hvordan takler du situasjoner som kan trigge den delen inni deg? (eksempelvis; tv-reklamer, samtaler knyttet mot slanking, andre som er “tynnere”, osv) Håper du skjønte spørsmålet, litt vanskelig å formulere.
TV-reklamer som dreier seg om slankeprodukter og slanking ler jeg av fordi jeg synes det er latterlig. De reklamene som handler om mat derimot, skaper vanskeligheter og problemer. Jeg pleier ofte å bytte kanal i reklamepausen for å unngå triggere på TV.

29.) Hva har hjulpet deg mest med denne diagnosen? (tenker på behandlingsmetoder, hjelp til selvhjelp, tankeganger, osv)
Kognitiv terapi. Det går ut på å snu tankegangen, tenke annerledes, åpne opp for flere muligheter enn kun de du ser eller legger merke til ved første øyekast. Samtidig har jeg lært mye iløpet av mine opphold på spiseavdelinga på ungdomspsykiatrisk. Selv om jeg ikke greier å leve etter alt jeg lærte der, så henger det fortsatt i hodet.

30.)  Har du noen konkrete ting som gir deg motivasjon til å leve? Motivasjon til å fortsette å kjempe?
Jeg vil heller dø i kampen, enn å dø fordi jeg ikke kjempet. At det finnes andre mennesker der ute som faktisk tør å kjempe sine kamper er motiverende. Om de kan, hvorfor skal ikke jeg kunne ha de samme mulighetene? At folk har blitt friske, hvorfor skal ikke jeg greie det?

31.) Har lest at man ofte har store vektsvingniner når man har bulimi, hvorfor har vekten din bare gått nedover? (iallefall en periode)
Jeg tror ikke det er noe som er veldig hensiktsmessig å skulle forklare.

32.) hvor kjøper du nutridirinkene dine ?
På apotek! Men jeg kjøper ikke, jeg har resept og vedtak fra HELFO, så når jeg har nådd frikortgrensa koster det ingenting. Det koster ca. 120 kroner for 4, og 32 kroner eller noe, for 1.

33.) og føler du at de gjør deg mett ?
Ja, det gjør de.

34.) Har du mistet mensen og/eller minsket sjansen for å bli mamma?
Ja til det første, det andre er det umulig å “gjette” på. Jeg håper ikke det.

35.) Har du noen gang besvimt på grunn av for lite næring i kroppen ?
Ja.

36.) Vet alle i familien din at du sliter med spiseforstyrelser, isåfall hvilken reaksojner har du fått ?
Ja, alle vet. De fleste er oppmuntrende og positive i sin tro om at jeg kommer til å bli frisk en dag. Støttende og ikke dømmende. Det har også vært en lettelse for noen å forsto hvorfor jeg var som jeg var, gjorde som jeg gjorde eller oppførte meg som jeg gjorde. Mange av mine relasjoner har dermed blitt bedre. Det er også noen som jeg har mistet kontakt med fordi de ikke forstår – men det handler også om generasjon.

37.) Hvordan er det å ha gym med de andre i klassen, (tenker skifting i garderobe og sånt)
Jeg har ikke gym på skolen.

38.) Har du noen gang følt at ikke kroppen orker mer når du har vært på din verste periode når du har hatt spiseforstyrelser?
Ja. Det var helt grusomt. Hver kveld når jeg lå i senga var jeg livredd for at jeg kom til å dø iløpet av natta, og hver ny dag var bare “nok en uutholdelig, meningsløs, syk dag”. Jeg pleide å gå runder med Zahra, men etterhvert ble jeg redd for å kollapse og turene ble kortet ned til å gå opp og ned gata, sånn at jeg aldri var langt unna hjemme om ulykken skulle ramme. Alt var utrolig slitsomt, bare å bevege seg fra rom til rom var et ork. Jeg orket ikke å stå i dusjen, så jeg satt. Det var da jeg innså at jeg trengte hjelp NÅ. (Mars 2010)

39.) Hvem var den første du fortalte at du slet med spiseforstyrelser. Og hvordan fortalte du det ?
Det husker jeg ikke.

40.) Jeg har lest at du enkelig har så veldig lyst til å publisere vekt på bloggen din, men synes dette spørsmålet vrir seg litt unna. Hvor mye veide du på ditt meste og hvor lite var det minste veide under din periode som spiseforstyret.
Se svar 17. Jeg vrir meg ikke unna, det er et konsekvent valg i at det ikke er noe jeg ønsker å publisere.

41.) Har du noen gang fått beskjeden om at du kan dø hvis ikke du legger på deg ?
Ja.

42.) Har du fått noen alvorlige skader på kroppen etter spiseforstyrrelsen?
Det er vanskelig å kunne si noe konkret om senskader som kan oppstå. Det er dog mulig at epilepsien er trigget av spiseforstyrrelsen, altså at tuklinger med diverse balanser i kroppen utløste det.

43.) Dette er sikkert et litt teit spørsmål, men… Er det ikke vanskelig å få opp igjen det du har spist? Hvordan klarer du det?
HAHA. Et spørsmål som ikke fortjener svar.

44.) Jeg mener å ha lest en gang at du hadde problemer med “ungdomshud”. Hvordan har du løst dette? Evt. hvilke produkter bruker du for å dekke til?
“Ungdomshud” hos meg henger sammen med næringsinntak og næringsverdier i kroppen. Mindre oppkast hjelper masse. I tillegg kan kosttilskuddet Sink + Vitamin C hjelpe på. Jeg sminker over det med foundation når jeg er utenfor døra hjemme, men når jeg er hjemme pleier jeg helst å la huden puste selv.

45.) Hvor lang tid tok det før vitamin/mineralmangler vistes på blodprøver etc.?
Det vet jeg ikke riktig om jeg har et konkret svar på. Både fordi jeg ikke vet, og fordi det varierer fra person til person.

46.) Hvor mener du grensa går mellom spisePROBLEMER og spiseFORSTYRRELSER? Litt trøblete, men kan rettes opp med velvilje -VS- SYK og behandlingstrengende, sort of.
Selv vil jeg definere “problemer” som vanskeligheter, og “forstyrrelser” som noe som går utover hverdag og livskvalitet.

47.) Hvordan merker du at kroppen har samlet opp vann?
Jeg ser det i all hovedsak på fingrene mine, det er vel sånn jeg “oppdager” det. Når jeg dermed leter etter flere symptomer ved å se på kroppen, for eksempel kan jeg se det over øynene eller rundt anklene, det er på en måte sånn jeg ser sammenhengen. Pluss at jeg tenker tilbake til om det finnes logiske grunner til hvorfor jeg samler vann.

48.) Hva kom først, selvskadingen eller spiseforstyrrelsene?
Spiseforstyrrelsen.

Advertisements

9 Responses to “Svar på Spørsmål om Spiseforstyrrelsen, del 2”


  1. 1 lovelyliller: trening ,mat og morro. 15. February 2011 at 23:34

    “Jeg vil heller dø i kampen, enn å dø fordi jeg ikke kjempet.” <3

  2. 2 liseliten 15. February 2011 at 23:56

    Jeg har lest alle svarene dine, og jeg har ikke ord. Jeg kjenner meg bare stolt! Av deg! Du HAR kommet langt, selvom du har litt igjen å gå. Og du svarer så godt for deg, Karianne! Jeg er imponert :) GODT forbilde!!

  3. 4 Marie 16. February 2011 at 00:27

    Nr. 47 sa du at du “oppdaget” det ved å se på fingrene. Er det da sånn at fingrene er innskrumpet eller hvordan er det? :)

    Jeg syntes du er kjempe modig som svarer på alle disse spørmålene! Stolt av deg, Karianne :D

    • 5 arikanne 16. February 2011 at 00:46

      Nei, omvendt. Fingrene blir tykkere, hevelse. Ser det også oppå selve hånda hvis jeg bøyer fingrene. Om jeg ikke kan se beina i hånda da, så er det hevelse der, altså vann.
      Det gjelder også alle de andre områdene jeg nevnte. Større. Hovent. Pløsete.
      Takk :)

  4. 6 Emma 16. February 2011 at 08:54

    Du er så dyktig Karianne *tommel opp*!!!
    Ser du har hatt litt av en jobb å gjøre for det er mange spørsmål å tenke over og gi svar på!
    Enig med Lise,du er et flott forbilde!Du er veldig reflektert,ærlig og opplysende i forhold til tenaene du skriver om og jeg tro det er med på å gi mange et innblikk i virkeligheten på disse områdene. Tror du er en stor motivator for mange!(Kjenner selv til flere som sliter selv i min omgangskrets som leser bloggen din og finner styrke i den:).
    Bra du ikke oppgir tall om vekt o.l. Kan heller ikke skjønne at det skal ha noe bra for seg!:)Så hold på ditt!
    Kan jeg få spørre om en ting til?Bare fordi jeg prøver å forstå dette med Borderline bedre.
    .Har jo spurt om noe lignene før,men tror sp.målet fra min side var litt uklart. Hvordan var det å være deg som barn før du ble syk?Var du mye “emosjonellt plaget” da?Var det oppklarene for deg/en lettelse da du fikk en diagnose på det du følte?Kan du som voksen nå se at du var plaget av dette med følelsessvigninger allerede som barn eller er det noe som har kommet ila ungdomsårene tror du?mange spørsmål i ett det her. Men bare svare hvis du vil og orker:)
    *stor klem*

  5. 7 Anneli 16. February 2011 at 08:58

    Jeg likte svaret ditt på nummer 30 utrolig godt. “Jeg vil heller dø i kampen, enn å dø fordi jeg ikke kjempet”.
    Det er jo virkelig en motivasjon til å kjempe videre, og noe jeg skal ta med meg!
    Ellers synes jeg du er kjempeflink til å svare på spørsmålene.

  6. 8 sterownik pompy opel 27. February 2011 at 19:26

    Oh my goodness! a tremendous article dude. Thank you Nonetheless I am experiencing challenge with ur rss . Don’t know why Unable to subscribe to it. Is there anybody getting similar rss drawback? Anybody who knows kindly respond. Thnkx

  7. 9 naprawa sterownikow pomp 27. February 2011 at 20:55

    I used to be more than happy to seek out this internet-site.I wanted to thanks for your time for this wonderful learn!! I positively having fun with every little little bit of it and I have you bookmarked to check out new stuff you blog post.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: