Likegyldig.

Av og til lurer jeg på hvorfor jeg skribler noen ubetydelige linjer her om dagen. Av og til lurer jeg på hva som får så mange lesere til å klikke innom for å lese nettopp dette. Av og til er idag.

En sånn dag hvor livet mitt føles som en såpeopera du ser på tv. Alt er sammenbundet av klisje etter klisje, og for å være ærlig synes jeg selv at det blir ensformig. Alt blir så langsomt når jeg sitter innelåst i eget hode, alt går så tr-e-egt at det kjennes ut som om jeg har sovepiller i blodet. Koma. Narkose. REM, eller som om du er akkurat litt for full, på det stadiet du straks segner om.

Jeg vet nemlig ikke hva jeg skal skrive. Mine mest brukte ord er ‘vet ikke’, ‘orker ikke’, ‘gidder ikke’, ‘klarer ikke’ eller ‘greier ikke’.

Jeg kan sikkert hvis jeg vil, men jeg vil ikke. Det bryr meg ikke, jeg makter ikke å ta det inn over meg. Jeg har krefter nok til å surre mellom kjøleskapet og dass, svinse en tur eller to ut med Zahra, passe på at bestemor puster, men bortsett fra det?

Det er for mye jeg ikke får til eller greier å forholde meg til, for mange forventninger til at alt skal ordne seg, for mange knagger å henge skyld, raseri og sinne på. Jeg klandrer noen, men jeg vet også, to eksplosjoner senere, at bitterheten ikke har effekt.

For mye som fører til at ensomheten vokser. Hvorfor så ensom? Det føles som om jeg har manglet noe hele livet, også da jeg var barn var jeg ensom, selv om jeg teknisk sett alltid har hatt mange rundt meg. Teknisk sett elsket, populær og likt, men følelsesmessig føler jeg ikke det verden ser, eller så.

For mye som gjør at jeg føler at jeg ikke passer inn. Som om det ikke finnes rom for meg. Som om jeg er en feil, som om jeg aldri skulle vært.

Helt ærlig? To strek under.

Så hvis jeg gidder å tenke, så blir alt bare uutholdelig igjen. Det er derfor jeg ikke vil, gidder ikke. Orker ikke å tenke, for da må jeg føle.
Orker ikke å ta stilling til noe, resier gladelig alt og alle til helvete. Vil være i fred. Vil falle av radaren. Være alene, uten tanker, uten håp, uten meg selv.

Ingenting er et fint ord når det beskriver alt som ikke kan settes ord på. Ingenting.

Advertisements

6 Responses to “Likegyldig.”


  1. 1 laipai 18. January 2011 at 22:22

    I FEEL YOU <3

    Masse klemmer og gode tanker <3

  2. 2 Emma 18. January 2011 at 22:53

    Ser at du virkelig har det vondt for tiden Karianne. Mye nytt for deg å forholde deg til.
    Vil bare si at du er aldri aleine. Men skjønner godt at det kan føles sånn. For man kan jo aldri se eller føle andres ensomhet eller eventuelle tomhet.Man vil sånn sett alltid føle seg mer eller mindre aleine. Noenganger vil man bare så inderlig være sikker på at andre forstår, Og hadde de forstått hvordan det virkelig føles for deg,og kunne ha kjent på de følelesene,da hadde du kanskje ikke følt deg så ensom eller redd?
    Og du vennen,angående det med at du føler du har så mange forventninger å leve opp til så husk en ting. En veldig viktig ting: Man kan ikke forvente at folk gjør annet enn så godt man kan, Og ofdte går det ikke helt slik man hadde tenkt i dette livet.Og det med at mange skriver ting som at vi tro på deg,heier på deg ,vet at du kan klare dette osv..det betyr ikke dermed at vi blir skuffet om du faller.For vi vet at du kjemper,ingen tvil om det. Men alle trenger en pause innimellom,du også.
    Disse ros-ordene er ment godt,veldig godt. Vi liker deg uansett.Har stor respekt for at du gir så mye av deg selv til andre ved å skrive blogg. Dette er livet ditt,dette er en virkelighet,det er sånn det er. Synes ikke det er ensformig. en kamp for tilværelsen,en kamp mellom føleser og tanker…det kan aldri bli kjedelig ,for ensforig, Overfladiskhet,uærlighet,tilgjorthet,falskhetJA-DET kan bli ensformig og uinteressant. Men det finnes ikke slik i din blogg.
    Du er nydelig Karianne. Uansett.

  3. 3 Ida Elise 19. January 2011 at 01:26

    Hei Karianne. Jeg pleier ikke å kommentere så ofte på bloggen din fordi jeg er så redd for å formulere meg på gal måte og at det skal feiltolkes, men jeg vil bare at du skal vite at jeg er glad i deg og glad for at vi havnet i samme klasse. Jeg har følgt bloggen din siden lenge før vi ble kjent, og jeg synes du har vært sterk. Det er større inspirasjon enn du aner. Jeg vet ikke hvor mye det hjelper, men vi savner deg i klassen og føler du er en stor del av den! Håper du kommer tilbake snart. Vi trenger noen å misunne for karakterene.

  4. 4 Anne Marte 19. January 2011 at 04:31

    *vet ikke hva hun skal si*

    … … …

  5. 5 Toyni (: 19. January 2011 at 19:55

    jeg er i allefall innom fordi du virker som ei herlig jente, med masse mot og som er ærlig. Liker bloggen din veldig godt !:)

  6. 6 OnwardKitty99 23. January 2011 at 23:54

    Hei Karianne. . .

    Du ordlegger deg på en måte som gjør at jeg tidvis ikke klarer å slutte å lese – det blir innlegg etter innlegg og jeg føler med deg… Vet ikke helt hva jeg skal si, for jeg er redd for å si noe feil – men jeg er en trofast følger og synes du absolutt gjør en flott innsats. Fortsett med å ta en dag om gangen, dette klarer du. . .

    Klem fra en ukjent, Hege *g*


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: