Sort Søndag.

Jeg har ikke noe jeg ønsker å si. Ingenting jeg vil formidle, ingenting jeg vet hvordan jeg skal sette ord på. Det finnes ikke noe som er okei, og jeg finner ingen løsning på hvordan noe som helst skal ordne seg, for – stol på meg denne gang – det gjør det ikke.

Sånne dager hvor svart blir sort, hvor jeg ligger i senga 18 timer i strekk og såvidt gidder å plugge ei lydbok i ørene. Hva i helvete er vitsen med det uansett? Hva i helvete er vitsen med noe som helst? Og hvorfor meg? Hvis jeg ikke har gjort noe galt, hvorfor meg? Hva gjorde jeg da, for å fortjene dette? Og hvorfor nå? Jeg vet at det kom til å skje før eller siden, jeg var forberedt og klar over det. Men det er som om du står på ei matte, og du forbereder deg på å ta stegene av den, stå på egenhånd. Istedenfor kommer det noen og dytter deg av, samtidig som matta rives bort. Under matta er det hull i underlaget. Fritt fall da eller?

“Bra” er en overdrivelse. “Okei” likeså. For det er ingen av delene, om jeg skal være ærlig.

Hoste opp en løsning til tirsdag da eller? Tror heller jeg fryser ihjel i ti minus framfor å føye meg med alternativet jeg ble presentert på utsiden, på tirsdag. For MEG er det ikke et alternativ, for meg er det respektløst å bli behandlet som om jeg er tolv år, uten stemmerett, å skulle snakke for to par døve ører, som gir seg en god lang faen i hva jeg sa, eller hva jeg følte, eller i alle tårene i jeg gråt. Det er ikke greit at de TROR det går bra, at de forventer at jeg prøver. Jeg ler av dere, og fryser velvillig ihjel i ti minus om det er det eneste jeg har.

Advertisements

7 Responses to “Sort Søndag.”


  1. 1 Anne Marte 9. January 2011 at 15:07

    Karianne <3
    Jeg vet ikke hva jeg skal si..
    Jeg håper for deg. Hold fast.

    Jeg er veldig glad i deg!
    Klemmer og varme tanker sendes til deg <3

  2. 3 Johanne 9. January 2011 at 16:47

    Har du lest boken “Muleum” av Erlend Loe? Den er utrolig bra, og jeg tror du ville likt den :) Handler om en 17 år gammel jente som mister familien sin i flystyrt. Etter hendelsen blir hun likegyldig til alt, og boka er en dagbok hvor hun forteller om dagene som går. Boka er veldig sarkastisk, til tross for at hun ønsker å ta livet sitt. Ikke at du ønsker å ta livet ditt, det vet jeg ikke noe om for jeg leser ikke så ofte bloggen din (og kjenner deg ikke).

    :)

  3. 4 Emma 9. January 2011 at 18:36

    Kjære søte deg.

    Jeg føler sånn med deg Karianne.
    Tviler virkelig ikke på at dette er en stor krise for deg.
    Har som andre gjort meg noen tanker om hva det kan være dette gjelder,mem håper jeg tar feil.
    Men uansett karianne,uansett så tror jeg finnes det en løsning. Kanskje ser ikke løsningen ut som en bra løsning her og nå,men hvem vet,kanskje viser den seg å være bedre enn du nå tror om en stund?
    Uff,er ikke meningen å fremstå som noen bedreviter på niensomhelst måte,jeg mener det bare godt!
    Og jeg har,og vil alltid ha stor respekt og ydmykhet i forhold til dine følelser og opplevelser av ting.
    Så husk at uansett så ønsker jeg bare mest av alt å støtte deg.Men ingenting kan få meg fra å tro på deg,tro på at du skal klare deg fint,tilslutt,..uansett.
    -Fortsetter å sende lykkeønskninger,gode krefter,varme klemmer og fine tanker til deg!-

  4. 5 Emilie 9. January 2011 at 18:49

    Vitsen med alt er at det blir bedre. Har nettopp hatt en såkalkt “krise”, men det snudde seg – og da klarte jeg å se lyset i mørket. Klarte å se litt vits i å gjøre noe. Som headeren din sier: If you’re going trough hell, keep going ♥♥

    Men igjen, siden jeg akkurat har vært der, så er jeg fullstendig klar over at slike ord mulighens ikke betyr noe. “Hold ut, ta tiden til gode, ting tar tid”. Er ikke akkurat de beste ordene å høre når man føler at alt er så uutholdelig, at man ikke vil holde ut et eneste sekund til.

    Håper trykket vil lette litt snart. Ord kan ikke beksrive hvor jævlig en slik periode er. Men jeg skjønner deg.

  5. 6 Marthe 9. January 2011 at 19:34

    Sender over en lys og god klem til deg :-)

  6. 7 Ahmeron 10. January 2011 at 00:09

    Noen dager
    er
    rett og slett
    bare
    _sånn_


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: