Innlagt.

Jeg hadde time på psyk hos Therese idag klokken 1400. Innen 1500 var jeg skrevet inn som pasient ved psykiatrisk avdeling.

“Vil du komme hit og være her noen dager?” Jeg visste ikke. Selvfølgelig visste jeg ikke det. Jeg visste ingenting. Hverken opp eller ned på noe som helst. Jeg måtte tenke. Hva vil jeg? Jeg kom fram til at jeg ikke ville sprekke på selvskadinga. Jeg kom fram til at jeg ikke ønsket å hoppe utenfor stupet for å bevise min egen smerte. Jeg kom fram til at det ikke var nødvendig med skylling av magesekk, suturer eller medisinsk intensiv. Jeg kom fram til at det ikke var nødvendig med politieskorte og paragrafer. Jeg kom fram til at jeg kunne spare meg selv for det, jeg kunne velge, jeg kunne takke ja.

Frivillig. Jeg synes ikke ordet frivillig passer seg i denne sammenheng. Ikke fordi det er det, men fordi “frivillig” høres så lystig ut. Det høres ut som om man jubler på samtalerommet og danser inn bak låste dører fordi man har lyst til det. Det høres ut som om man har lyst til det, og ikke alle har det. Jeg har ikke det, men det er kanskje nødvendig. Jeg kan akseptere at det er nødvendig, jeg kan forsøke å akseptere at jeg ikke greier det alene, jeg kan forsøke å akseptere å la andre hjelpe meg.

Å skulle få hjelp til å sette ord på smerten og kaoset, beskrive følelsene i trygge omgivelser. Jeg skal være her noen dager, i alle fall til tirsdag. Jeg skal få hjelp til å sortere i kaoset, jeg skal få hjelp til å finne løsninger som kan hjelpe meg å fungere i den virkelige verden igjen. Det er første gang jeg sier JA uten å ha gjort noe dumdristig først, bortsett fra andre gang jeg takket ja til langtidsinnleggelse for å behandle spiseforstyrrelsen.

Jeg vet ikke om det går, jeg vet ikke om jeg har valgt riktig. Jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å finne løsninger, jeg vet ikke om det lar seg gjennomføre. Jeg vet ikke om det finnes håp, men jeg har likevel akseptert at det kanskje gjør det.

Det skjedde noe på tirsdag. Den bakenforliggende årsaken jeg enda ikke har satt ord på, eller fortalt til så mange. Jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal sette ord på noe sånt fordi det handler om flere følelser enn kun mine egne. Fordi jeg ikke ønsker å henge ut noen, eller gjøre noen til “syndebukker”, selv om de jeg har rundt meg nå prøver å forklare meg at dette ikke er min feil. Dette er ikke mitt kaos, men det er likevel noe som går ut over meg og mitt liv, min hverdag. Det føltes som om bakken ble revet bort under meg, som om jeg falt ned i det sorte mørke intet. Lander jeg? Finnes det en bunn? Treffer jeg hardt, overlever jeg? All min trygghet, all min stabilitet ble tatt bort, og jeg så det virkelig ikke komme. Det kom uten forvarsel, hardt og brutalt. All min tillit visket vekk. Som om noen skrudde av lyset og lot meg sitte igjen alene i mørket, uten svar på alle mine spørsmål, hva gjør jeg nå? Hvordan løser jeg dette? Hvilke alternativer har jeg? Ordner det seg?

Jeg vet ikke.

Advertisements

24 Responses to “Innlagt.”


  1. 1 Miriam 6. January 2011 at 20:47

    Høres ikke ut som en dum ide med innleggelse noen dager. Det er nok bra at du har folk rundt deg sånn som du beskriver du har det nå. Kjempebra at du klarte si ja(om enn noe uvillig, kjenner til den der:P) Håper det kan hjelpe deg over den verste krisen ihvertfall <3

  2. 2 Iris Margareta 6. January 2011 at 20:56

    Sender deg gode tanker og håper de neste dagene vil gi deg mer indre ro og optimisme! Du er sterkt at du deler dette med oss. Du er sterk!

  3. 3 Lene 6. January 2011 at 21:03

    Det kan hende innleggelsen e bra for deg Karianne, eller det vil si, æ e ganske sikker på at den e bra for deg. Du må bare bite deg i det, å gjøre det beste ut av det. Du bør være stolt av deg sjøl, uansett kor tungt det kan være.

    Stå på <3

  4. 4 Kine 6. January 2011 at 21:10

    Jeg synes du er utrolig tapper og jobber hardt. Det du gjør nå og dine tanker rundt det gjør at min egen innleggelse fom mandag(også “frivillig”) ikke virker så dumt allikevel. Jeg synes du er utrolig dyktig til å sette ord på mye, og jeg føler av og til at jeg ser på meg selv utenfra. Stå på! Husk at fra nå kan ting kun bli bedre og det fortjener du.

  5. 5 anne-helene 6. January 2011 at 21:22

    kariann jeg heier på deg!

  6. 6 Caroline 6. January 2011 at 21:23

    Utrolig bra at du takket ja til innleggelsen! Jeg håper det vil hjelpe deg! :)

  7. 8 Ida Sofie 6. January 2011 at 21:37

    Syns du er utrolig flink som klarer å sette ord på det du føler, og som tør å fortelle det også. Tror ikke det er en så dum ide med innleggelse og håper det går bedre etterhvert. Heier på deg Karianne, uansett hva som skjer! :)

  8. 9 Piumen 6. January 2011 at 21:43

    Så flink du er som gjennom alt kaoset og alt det bunnløse ser at litt pause og litt hjelp og litt intensiv behandling er til det beste akkurat nå. Står respekt av slikt, Karianne. Du er kjempeflink! Og jeg tror virkelig du har kommet langt nok til at det, om enn med museskritt og litt vingling, går framover. Du har en dybde vi lesere er heldige nok til å se gjennom din fantastiske evne til å sette ord på ting. Du er reflektert, du er sterk. Og du er ei jente man lett bryr seg masse om. Jeg ønsker deg alt godt, og jeg heier på deg mens du jobber deg gjennom dette.
    Styrkeklemmer!

  9. 10 Joakim 6. January 2011 at 22:05

    Jeg er helt fremmed, mensender deg allikevel varme tanker og et stort “stå på!”

  10. 11 Evelinn 6. January 2011 at 22:17

    En modig og voksen avgjørelse av deg å be om hjelp fremfor å ødelegge deg selv. Om det funker eller ikke kan jo ingen vite. Man er ikke garantert noe, om det er på tvang eller ei (sett bort fra å bli innelåst uten å kunne bestemme verken utgang eller inngang selv). Det eneste som er å gjøre er vel å gi det en sjanse. Gi det og deg selv litt tid.

    Lykk til!

  11. 12 Lea Amalie 6. January 2011 at 22:19

    Du bør være stolt av valget du tok, jeg tror nok det var riktig.
    håper tankekaoset og alt ordner seg litt mens du er innlagt, så kommer du sterkere ut av det:) Uansett, du er sterk! Husk det. Det er ikke enkelt å være i en sånn situasjon som din, og det valget du tok idag, var det du som tok.
    Håper det ordner seg.:/

    <3

  12. 13 Marita 6. January 2011 at 22:33

    Kjempe modig gjort av deg, og en bra beslutning. Kan noen ganger være vanskelig å be om hjelp, så godt noen spør om man ønsker det, og enda godt du takket ja. Slik at du ikke ville eventuelt synket lenger ned, og fikk det vanskligere. For det fortjener du virkelig ikke. Du virker jo som en utrolig flott, super, nydelig, god, morsom, kreativ, hjelpsom, omtenksom, oppmerksom jente – som kun fortjener det beste.
    Jeg begynnte å tenke når jeg leste endover innlegget over hva du har opplevd. Jeg begynnte selvfølgelig å danne meg tanker, som di fleste andre. Og jeg håper så innmari at de tankene er feil, at jeg har bommet totalt. Fordi hvis du har vært utsatt for det jeg trur, får jeg helt vondt inni meg. Du har jo hatt nok nå, opplevd nok, og har nok å streve med, trenger ikke mer.
    Stå på Karianne – Du er ei flott jente, som kun fortjener det beste i livet.
    Og selv om ting er tungt og vanskelig nå, og det kjennes ut som det beste er bare å gi opp, og forsvinne. Vil det bli bedre – det er lys i tunnelen.
    Lykke til på avdelingen =)Tenk positivt, tenk på alt du ikke har opplevd ennå, tenk på fremtiden og alt det gode som vil skje deg. Sender mange gode og varme tanker til deg.

  13. 14 laipai 6. January 2011 at 22:53

    Kjempebra at du takket ja Karianne,du er hvertfall mer beskyttet på den måten og får støtte og hjelp om du føler deg verre nå.

    Jeg håper virkelig ting ordner seg for deg!!!

    Masse lykke til klemmer og gode tanker.

    <3 you

  14. 15 ~Ane~ 7. January 2011 at 00:02

    Selv om jeg ikke kjenner deg, men bare har lest bloggen din et år eller noe, må jeg si at jeg er utrolig stolt av deg. Å velge en låsning som ikke har med å skade deg selv,å måtte bevise din smerte synest jeg hørest ut som et stort skritt i riktig retning. Få dem til å høre på deg, få dem til å forstå at ord kan snakke like høyt som sår og tabletter.

    Du er ei utrolig modig jente. Når jeg leser bloggen din, og hører om alt du har klart å kjempe gjennom og det du fremdeles kjemper med, gir meg håp om at jeg kan klare å lære å leve med mine egne problemer.

    Ta den tiden du trenger, og lykke til.

  15. 16 Emma 7. January 2011 at 00:24

    KJEMPEBRA,Karianne!!!!!

    KJEMPEBRA at du har takket ja til innleggelse. Virkelig utrolig Bra!!!!Synes at du nok en gang har vist hvor mange ressurser du har i deg og hvor sterk du faktisk er! For det å be om hjelp når man er langt nede,det å klare nettopp det,er virkelig et tegn på STYRKE,og MOT!
    Du har masse mot og styrke Karianne. Og du er Klok og smart. Og jeg tror det er det som vil gjøre at du klarer å vinne over både det emosjonelle og matproblematikken in the end. Tror du tuil syvende og sist er for smart,tøff,viljesterk og seig (som i “sta”-type-seig,i positiv forstand)til å la deg knekke. Du vokser mentalt og har gjort så store fremskritt det siste året. Og nå har du bedt om hjelp midt i en stor,sort krise. Det er flott og beundringsverdig gjort av deg!!!Tror du kommer til å være stolt og glad over det i ettertid Karianne. Synes du virkelig har vist STOOR mestring nå!!!!
    Jeg er fyllt med beundring og respekt over din iherdige kampinnsats!Ingen tvil om at du har det vondt og har mye å stri med,men det er heller ingen tvil om at du virkelig gjør så godt du kan! Og det er !!!KJEMPEBRA!!!!.
    Synes det er så flott at du har klart å si ifra om at du ikke har hatt det bra. Du har jo skrevet om det tidligere,hvor vanskelig det har vært for deg å be om hjelp når du har det vondt. Hvor vanskelig det har vært-og sikkert fremdeles er-å fortelle dem rundt deg at du har det jævlig når det stormer rundt deg. Men det har du klart nå Karianne,og det er virkelig STERKT gjort og BRA KJEMPET!!!Dette slaget vant du Karianne!!!1-0 til deg!!!
    Håper du får et fint opphold med mange fine mennesker rundt deg!
    Sender deg varme klemmer,gode tanker og lykkeønskninger-!!!!!

  16. 17 Emma 7. January 2011 at 00:26

    KJEMPEBRA,Karianne!!!!!

    KJEMPEBRA at du har takket ja til innleggelse. Virkelig utrolig Bra!!!!Synes at du nok en gang har vist hvor mange ressurser du har i deg og hvor sterk du faktisk er! For det å be om hjelp når man er langt nede,det å klare nettopp det,er virkelig et tegn på STYRKE,og MOT!
    Du har masse mot og styrke Karianne. Og du er Klok og smart. Og jeg tror det er det som vil gjøre at du klarer å vinne over både det emosjonelle og matproblematikken in the end. Tror du til syvende og sist er for smart,tøff,viljesterk og seig (som i “sta”-type-seig,i positiv forstand)til å la deg knekke. Du vokser mentalt og har gjort så store fremskritt det siste året. Og nå har du bedt om hjelp midt i en stor,sort krise. Det er flott,modig,tappert og beundringsverdig gjort av deg!!!Tror du kommer til å være stolt og glad over det i ettertid Karianne. Synes du virkelig har vist STOOR mestring nå!!!!
    Jeg er fyllt med beundring og respekt over din iherdige kampinnsats!Ingen tvil om at du har det vondt og har mye å stri med,men det er heller ingen tvil om at du virkelig gjør så godt du kan! Og det er !!!KJEMPEBRA!!!!.
    Synes det er så flott at du har klart å si ifra om at du ikke har hatt det bra. Du har jo skrevet om det tidligere,hvor vanskelig det har vært for deg å be om hjelp når du har det vondt. Hvor vanskelig det har vært-og sikkert fremdeles er-å fortelle dem rundt deg at du har det jævlig når det stormer rundt deg. Men det har du klart nå Karianne,og det er virkelig STERKT gjort og BRA KJEMPET!!!Dette slaget vant du Karianne!!!1-0 til deg!!!
    Håper du får et fint opphold med mange fine mennesker rundt deg!
    Sender deg varme klemmer,gode tanker og lykkeønskninger-!!!!!

  17. 18 Emma 7. January 2011 at 00:28

    (ooops. Dataen streika under det ene innlegget. Trodde dermed det ble sletta og begynnte derfor på nytt. Derfor to omtrentlig like kommentarer over…:P)

  18. 19 Linn L. 7. January 2011 at 01:02

    *sende klem til*

  19. 20 AM 7. January 2011 at 02:49

    Denne gangen Karianne, har du gjort alt riktig. Du har uforskyldt havnet i en veldig vanskelig situasjon, og du har unngått snubletrådene som ligger der. Bruk de neste dagene til å slappe av og tenke positivt. Du har mange rundt deg som støtter deg og kan gi deg råd. Og som er glad i deg :-)

  20. 21 jente20 7. January 2011 at 11:24

    Bra tenkt av deg! Jeg kjenner deg ikke, men har fulgt med på bloggen din. Det at du klarer å tenke så konstruktivt, at du faktisk klarer å ta imot hjelp, står det stor respekt av. Jeg må også si, at jeg heller ikke er noe glad i ordet “frivillig” for det er jo virkelig ikke sånn at man gjør det fordi man virkelig har lyst, man gjør det fordi man må og fordi det er nødvendig.

    Lykke til videre iallfall. Følger deg på bloggen din! :)

  21. 22 Marthe 7. January 2011 at 17:17

    Jeg ønsker deg masse lykke til og synes det er veldig fint gjort av deg selv mot det selv å takke ja, akseptere å legge deg inn. <33

  22. 23 teatermasken 7. January 2011 at 23:40

    Håper du får mye godt av å være innlagt noen dager. En modig og god avgjørelse du tok.

    Heier på deg og sender mange, mange gode tanker til deg! :)

  23. 24 vibeke 8. January 2011 at 16:26

    Stå på Karianne. Jeg er glad for at du takka ja til innleggelse. Det virker som en god og ansvarsfullt valg. :-)
    heier på deg, karianne.
    klemmer fra vibeke


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: