Slankehysteriet.

Det er Januar. Det som er typisk for denne måneden, rett etter jul og julefeiring, er det hovedfokuset. Jeg lover dere at det er klin umulig å åpne et magasin eller en avis, en nettside som ikke inneholder reklame eller lignende, som handler om nettopp dette: SLANKING.

Slankepresset er enormt, det finnes kjappe kurer for å bli kvitt julefettet i øst og vest, hvem kan vel ikke tenke seg en bedre start på året enn å sette seg skyhøye krav til den perfekte kroppen, et treningsrikt, aktivt og sunt nytt år eller det perfekte kosthold?

Bilder av slanke mennesker i freshe treningsklær som er sprayet lett svette for å gi inntrykk av at han eller hun nettopp har gjennomført en vellykket treningsøkt, godt på vei i gang med ny frisk livsstil. Slanke mennesker som viser fram treningsøvelser for de forskjellige områdene på kroppen, overskrifter som lyder “hvordan bli kvitt magefettet” eller “bli kvitt ridebukselårene” eller “få en spretten rumpe” eller “den perfekte sixpack” eller bare “kom i form til bikinisesongen”, “den perfekte kropp” generelt.
Bladene er overfylte av sunne oppskrifter til salater og magert kjøtt, de nyeste ingrediensene for å lage perfekt sunn mat fra bunnen, sukrin og mandelmel, grovt mel, andre varianter og nye sammensetninger.  Tips og triks, målbånd og vektforslag. BMI fokus, forbrenningsfokus, treningsforslag, “tren zumba, flott for hele kroppen”, “dra på spinning”, reklamer som oppfordrer deg til å kjøpe trenings DVDer slik at du kan trene foran TVen hjemme i egen stue. “Finn din basalforbrenning, lær deg å telle kalorier”.
Ikke minst har treningssenter gjerne en nyttårsrabatt med herlige, superfantastiske, geniale  gratistilbud som du vil bli en heldig eier av, om du bare melder deg inn i nøyaktig dette sekund, før det perfekte tilbudet forsvinner på ubestemt tid. Du blir bundet til avtalen i tolv måneder, og industrien gjør ALT, for å beholde deg som en god kunde.

Det reklameres for slankeprodukter, slankepiller i alle varianter. Fatburners og karboblokkere i hytt og pine. Det reklameres for Grete Roede, Fedon Lindberg, ketolysekuren og alt mulig annet. Det presses inn suksesshistorier over alt; “Kari Nordmann gikk ned 20 kilo med Grete Roede”. Reklamene lyder “Gå ned 5kilo på 1 uke”, “Opplev et lettere liv”, “Slik blir du lykkelig”, kurer og shaker, det reklameres for barer og fullkorn, youghurt og fettfritt, generelt sett alt av det som er og finnes. Alt.

Og hvorfor akkurat i JANUAR? Etter fjorten dager med jul? Eller den ene uka med romjul og familiekos? Hva med årets resterende 51 uker, har ikke de noe med saken å gjøre?

Vet dere hva? Jeg vil spy. Jeg blir dårlig, jeg blir uvel, jeg blir kvalm. Jeg skjemmes på vegne av samfunnet, gremmes over industrien som tjener sjusifrede summer på slankehysteriet gjennom medias makt, påvirkningens kraft – uten å så mye som ofre en tanke til akkurat de dette IKKE gjelder.

Og hva med å rette søkelyset på de som sliter eller er lett påvirkelige? Hva med dem? Jenter og gutter i ung alder som allerede har et forstyrret bilde når det kommer til mat og kropp? Dette er en enorm trigger for hele befolkninga, både de som allerede er syke og de som generelt sett er friske – INGEN slipper unna. INGEN.
Hva med de overvektige som er store i utgangspunktet? Hva med deres allerede nedbrutte selvtillit, hva med deres kroppsbilde og voksende skam? Hva med de som er store av natur, hva med de som har gener som spiller inn? Hva med de som har andre helseplager og av den grunn ikke har muligheter til å stupe ut i slankebølgen som slår inn over hele landet? Hva med de som blir ansett som late av denne grunn, de som kanskje har en helt spesiell forklaring som er rettferdig nok?

Hva med ungdommen i dagens samfunn som utsettes for slankepress på alle mulige områder? Hva med påvirkningens kraft som sprer seg på skoler eller i vennekretser?

Eller; hva med oss som trenger å gå opp noen kilo framfor ned? Tror dere det blir lettere for oss å stå sterke i slankestormen og følge legens anbefalinger, kostråd, kostlister og matanbefalinger? Tror dere det er lett å skille seg ut å skulle spise mer, skulle få påpekt i dagens samfunn at vi kanskje spiser mer enn alle de andre som er på en eller annen finurlig slankekur? Tror dere det blir lettere for oss å akseptere vektøkning, mens resten av landet er villige til å ofre alt for vekttap?

Og hva skjer med bildepresset? Modeller i tynne varianter med lange slanke bein, hva skjedde med den gjennomsnittlige kroppen? Hva skjedde med former og sunnhet, de som er sterke med naturlige former? Hva skjedde med synet på den ideale kvinnekroppen, og ikke minst; HVEM HAR BESTEMT AT DETTE ER RIKTIG? Hvem har våget å trekke denne konklusjonen og sette to streker under svaret og spre dette budskapet?

Hvorfor har dette vokst seg så stor som en industri? Hvordan kan noen være så kyniske at de utnytter alle og enhver for alt det er verdt – inntekter og penger? Er det virkelig verdt det?

Tror dere dette er sunt? I lengden? Når Januar er over, når resten av årets måneder kommer rullende på løpende bånd, når nye slankeoverskriftet florerer i media, når nye grunner og falske konklusjoner fortsetter å anbefale at dette er riktig framfor galt? Om du ikke skal bli kvitt julefettet, så skal man alltids se bra ut til bikinisesongen slik at man kan sprade lettkledd rundt i den “perfekte” kroppen. Når bikinisesongen er over rettes søkelyset på å BEHOLDE og vedlikeholde den “perfekte” kroppen, og innen Oktober har nådd oss, da kommer advarslene om o-fetende-jul som står og venter rett rundt hjørnet, tips, triks og oppskrifter i sunneste laget, alt som gjøres kan og spikres fast som det glade, perfekte budskapet. Den ellevte leveregel: Perfekt.

Det er sykt. Det er sykelig. “Bare død fisk følger strømmen” sies det. Hva skjedde med tankens kraft, hva skjedde med å stå for egne meninger og holde fast i egne verdier? Hva skjedde med å tenke selv, hva skjedde med folks fornuft og evne til å ta sunne avgjørelser?

Jeg lover dere at dette ikke er veien til lykke. Kanskje noen, en liten brøkdel får det bedre eller bra med seg selv. Kanskje et fåtall lykkes eller får endret livsstilen sin. Fint for dem. Noen har selvsagt valgt å leve en sunn livsstil uten at det går over til å bli en besettelse. Noen er spesielt interesserte og opprettholder dette som en livsstil. Noen.

Dette er ikke veien til lykke. Dette er ikke veien å gå for å bli fornøyd med seg selv – nettopp fordi det sjelden eller aldri blir godt nok. Fordi man alltid kan gå ned bare et par kilo til, fordi man alltid kan krympe fettprosenten litt ytterligere, fordi man alltid kan bygge seg bittelitt større muskler.

Men mest av alt ønsker jeg å sette fokus på de som får ødelagt livene sine under slankebølgens press. De som blir besatte og får nedsatt livskvalitet. De som blir syke og får flere år av livene sine ødelagt fordi presset blir for stort. Sunnhet er det i alle fall ikke, ikke når det kommer til folk flest. Lykkebølgen som kun fører til ulykkelighet og følelsen av å mislykkes.

Intet annet enn perfekt er godt nok, så her gjelder det virkelig å ta sats, stupe uti og forberede seg på å ikke drukne. Lykke til med naiviteten og innbilt lykke.

Min mening, mine ord, mitt standpunkt.

Advertisements

25 Responses to “Slankehysteriet.”


  1. 1 Anne 3. January 2011 at 10:45

    Utrolig bra skrevet Karianne! Jeg er helt enig med deg

  2. 2 fnisu 3. January 2011 at 10:51

    kjempebra skrevet! vurderte å skrive noen ord om dette selv på min egen blogg, men tror ikke jeg har sjans til å få ordlagt meg halvparten så bra som deg :p er helt enig! tynn er IKKE lik lykkelig.

  3. 3 Iselin 3. January 2011 at 11:03

    Du skriver så utrolig bra! Og jeg er helt enig med det du skriver. Det er desverre sånn samfunnet vårt har blitt.

  4. 4 Emma 3. January 2011 at 11:09

    Utrolig bra skrevet,igjen.
    Vil si en typisk sterk 6`er i karakter. Eller A om du vil;D.
    Alle de beste ønsker for deg i 2011 Karianne! Du gjør uansett mye bra og betydningsfullt! Du er et bloggende forbilde inspirasjon for mange -i positiv forstand!

    kram!

  5. 5 Toyni (: 3. January 2011 at 11:35

    utrolig bra skrevet ! herlig. og ikke minst rett person til å sette ord på det.

    er kraftig, og merker jeg blir påvirket av alle de hersens reklamene. Så jeg klarer ikke å forstå hvordan de med spiseforstyrrelser kommer seg hel gjennom januar og alt slankemas.

    jeg er lei av reklamene, idealbildene, idealkroppen og idealstørrelsene. Hva med å ta folk som de er?

    stå på !

  6. 6 Piumen 3. January 2011 at 12:14

    Dette er fantastisk godt skrevet, Karianne! Og ikke minst er det kjempeviktig å få fokus på dette. Det ER helt ufattelig at slanking er en industri. Og at man spiller på folks redsel for å ikke passe inn, redsel for at man ikke får plass i MALEN som avgjør om man er perfekt eller ikke. En skremmende industri som fører til mye skuffelse og mange nedturer…

  7. 7 Solveig @ poona 3. January 2011 at 12:26

    Jeg grøsser… Og jeg kan mer enn gjerne skrive under på hvert eneste ord. Det er ikke verdt det. Det er virkelig bare ikke verdt det!

  8. 8 karianne (v.v) 3. January 2011 at 12:34

    Word. Herregud verden er blitt så syk. Menneskene teller ikke lenger som mennesker, det er liksom ikke nok, her skal det cash i kassa.
    Nei vet du hva jeg sier som deg, jeg vil spy, blir dårlig av det, skjemmes over hva samfunnet har blitt til.

  9. 9 V... 3. January 2011 at 12:38

    Kjære Karianne, jeg er så enig med deg! Jeg kunne ikke få satt bedre ord på det selv. Kan ikke forstå hvordan samfunnet kan ha utviklet seg i denne retning – en retning som sier at det å kunne få tak i 4 cm med hud på hoftene er tegn på at man har for mye fett på kroppen.
    Jeg selv har alltid slitt med dårlig selvbilde, og har nå utviklet spiseproblemer. Jeg har gått ned en del i vekt, selv om jeg ikke er anorektisk per i dag. Men den vekten jeg har nå, kunne jeg ikke drømt om for to år siden, da jeg veide nesten 10 kg mer. Men som du sier, for hver kg man går ned, jo MER vil man gå ned. Man blir aldri fornøyd. Maten og sykdom styrer tilværelsen. Styrer deg som person. Jeg kjenner ikke meg selv igjen. Jeg ser et annet menneske i speilet. Ikke kroppslig, for der ser jeg ikke forskjell. Men i øynene mine. Gleden er borte, erstattet med lengsel og håpløshet. Lengselen etter den perfekte kroppen som jeg aldri kommer til å få – i mine egne øyne.

    For hvem gjør jeg (og mange andre) dette? Gjør vi det for vår egen del? Er vi lykkelige når vi ikke kan unne oss noe uten å skamme seg til helvete og tilbake? Er vi lykkelige når vi går sultne hele dagen, uten å kunne spise den ene brødskiva man har lyst på? Er vi lykkelige når vi ikke klarer å treffe venner på kino, restauranter eller andre sammenkomster, fordi vi vet at det er mat der – og vi ikke i lengden kan skjule at vi har spiseproblemer? Er dette lykke? Er det for VÅR egen del at vi gjør det? Eller er det fordi det er blitt en NORM? Noe man liksom skal gjøre? Ja, det er det. Det er for alle andre. Personlig er jeg lykkelig når jeg kan spise en bolle sjokolade, og fire porsjoner av favorittretten min. Men fordi folk rundt meg og i samfunnet generelt er opptatt av sunnhet, tynnhet og perfeksjon, tillater jeg ikke meg selv å gjøre dette.

    Dette ble en lang kommentar, og det beklager jeg. Men du kjenner deg vel igjen. Vi tenker ikke selv lenger. Vi tenker kollektivt. Og blir straffet kollektivt. Jeg er en fast leser av deg og bloggen din, og beundrer deg og ditt pågangsmot! Dette innlegget er, og bør være, en vekker for alle. For det er så SANT!

  10. 11 lovelyliller: trening ,mat og morro. 3. January 2011 at 13:54

    det er grusomt. når man ikke vil ha det fokuset,blir man prakket på det! må være som å være eneste røykfrie personen i verden – ikke lett.

  11. 12 Anne Marte 3. January 2011 at 15:02

    AMEN :D Veldig bra skrevet! Jeg er så ENIG! Ikke nok med at det er masete, glorifisert og DYRT, – neida.. Det er rett og slett FARLIG! :(

  12. 13 laipai 3. January 2011 at 15:07

    AMEN!
    WORD!

    Men dette er jo noe man som kommer hver eneste januar…ikke overraskende eller sjokkerende,bare vanvittig irriterende….

    <3

  13. 14 sabrina 3. January 2011 at 17:49

    Veldig skarpt observert og vitterlig sant. Det er helt utrolig hvor stor påvirkning det har på oss – uansett hvor bevisst man er på det. Skulle ønske jeg hadde skrevet dette innlegget, men jeg har ikke orket å gjøre det, jeg har nemlig gitt opp fornuftsrøsten og latterliggjort det istedenfor fordi jeg vet det er litt nytteløst. Jeg skrev et innlegg på bloggen om nyttårsforsett og fikk flere tilbakemeldinger fra folk jeg kjenner om at de hadde lyst til å kvitte seg med sine etter å ha lest det fordi de var tilghenger av sunnhetshysteriet som inntreffer i januar og klarte, med litt selvinnsikt å se det faktum at det å stille urealistiske krav til seg selv fordi omverdenen krever det er idiotisk. Jeg gir tommelen opp for det. Sunnhetsfokuset er så opphypet og hysterisk at det er til å bli kvalm av.

    Skulle ønske vi hadde skylapper som hindret media i å trenge inn i bevisstheten våres.

  14. 15 Ida Sofie 3. January 2011 at 18:08

    Er helt enig, det er så utrolig trist å høre om alle disse latterlige slankekurene som liksom skal gjøre alle så fantastisk perfekte! Det fins ikke en perfekt person i verden, fordi det er ikke et fasitsvar på hva det vil si å være perfekt. Å være så utrolig tynn er i alle fall ikke svaret, selv om det virker som om at mange mennesker tror det.

    Syns det er så dumt at disse “slankebransjene” tjener millioner av kroner på å tulle med folks usikkerhet og selvtillit, og gjør at unge jenter og gutter blir psykisk syke. DET er rett og slett ondskapsfullt, spør du meg!

  15. 16 FRK Fevang 3. January 2011 at 18:09

    Elsker dette innlegget. Utrolig inspirerende. Liker det på BlogLovin! :)

  16. 17 Iris Margareta 3. January 2011 at 18:22

    Nok en gang blir jeg imponert av hvor godt du skriver!
    Vi lever i et spiseforstyrret samfunn. Mitt inntrykk er at det er flere mennesker som har et anstrengt forhold til mat i dag, enn de som har et avslappet forhold til det. Godt det er flere som gjennomskuer hysteriet!

  17. 18 Kjersti 3. January 2011 at 18:32

    Jeg kunne ikke sagt meg mer enig med deg, Karianne! Vi er ikke såvidt begynte med jula og snakket om å kjøpe inn alle sorter ribbe og pinnekjøtt, marsipan og gløgg ringer i ørene på oss, så kommer Januar 1 uke og 2 etterpå, og nå eg presset å få av seg, de kansje ekstra kiloene en la på seg i julen.

    Og nei, de tenker så aboslutt ikke på oss som faktisk sliter! Vi som sitter å ser på dette, vi som gremmes, spyr og nærmest gråter over det SYKE SYKE samfunnet vi lever i! Det er ikke rart mennesker får forstyrrede kroppsbilder og uoppnåelige idealer sier nå jeg!

    :(

  18. 19 Solveig @ poona 3. January 2011 at 19:01

    Gud bedre – jeg forsøkte meg på en tur ut i “verden” i dag. Med andre ord: jeg var innom kjøpesenteret. Kan jeg få understreke det du skriver her med sprittusj, med all min kraft?!

  19. 20 Veronica/Gale Matverden 3. January 2011 at 19:44

    Fantastisk skrevet!!!

    Nei hvem har bestemt dette her. Og slanke oss kan vi faktisk gjøre hele året, om vi trenger det, hvorfor er det så viktig nå midt på vinteren? Jeg orker ikke ut i kulda og “starte trening” nå… kom igjen i mai. Og da er jeg jo så klart lat og feit som ikke orker ut. Så klart. Nei det er et merkelig konsept. Reklame suger!!!

  20. 21 Nadia 3. January 2011 at 21:59

    Vet du hva.. APPLAUS!!
    Kunne ikke formulert meningene bedre selv! Det er så sant det du skriver at jeg har lyst til å smile fordi det gjenspeiler alt jeg mener om denne driten som florerer uansett hvor du plasserer øynene dine.
    herregud, all ære til deg!

    Stor hilsen en som har vært fast leser i et år og som er meget dårlig til å kommentere. hehe

  21. 22 vibeke 3. January 2011 at 22:03

    Veldig enig i det du skriver. Jeg er også mildt sagt DRITTLEI av all slike reklamer, kommentarer osv ++++++
    Skjønner de kan tjene en masse pengere på slike reklamer, men de tenker ikke hvor mange liv de ødelegger. spiseforstyrrede mennesker som blir ennå sykere, og tidligere friske mennesker, som brått kan få utvikle et kaotisk forhold til mat og kropp. Og hvor mange det er som går på, holder ut ei stund, kansje går litt ned forså å falle tilbake, og da med følelse av å ikke strekke til, og av å være dårlig, lat, null selvdidiplin osv.
    :-(

    mange støtteklemmer fra vibeke

  22. 23 Gina 3. January 2011 at 23:59

    jeg er også HELT ennig med deg der!

  23. 24 Aina Birgitte 4. January 2011 at 01:12

    Utrolig bra skrevet må jeg si! Liker dine holdninger. Herlighet for et hysteri. Blir kvalm av det, rett og slett.

  24. 25 Marilyn 8. January 2011 at 03:07

    Amen.
    Der sa du det.

    Er faen meg ikke rart jeg får fnatt.
    Trist hvordan samfunnet har blitt.. :/


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: