En koffert fylt av gode intensjoner.

Jeg forsov meg i dag. Hadde store planer om å komme meg opp klokka 1000, for å pakke og ha det rolig, kontroll i kaoset og alt det der. Det er klær over alt. Utenfor vaskemaskina, på badet oppe, på badet nede, på gulvet i gangen, rundt omkring i leiligheta. Sorterer og sorterer, bretter, teller, krysser av i pakkelista. Plasserer i kofferten, stabler strategisk for at alle kriker og kroker skal fylles. Pakker ekstra rundt ting som er skjøre, pakker pent, og ordentlig.

Akkurat nå venter jeg på at tørketrommelen skal gjøre sin jobb. Jeg våkna ikke før 1130, så jeg har pakka som en helt siden da. Jeg ser enden på koffertpakkinga, da gjenstår bare dusjing, påkledning og fiksing. Planen er at jeg skal til byen på kafé med Tonjemin (sangpija), og møte LilleTonje (syngetonje) for å gi henne en julegave. Deretter kommer Elin og henter meg og Tonje, de skal være med på flyplassen. Gruer meg sykt til sikkerhetskontrollen, men trøster meg med at den kun er én, fordi jeg kan hoppe gjennom transfer å gardermoen. Om jeg har sykt med flaks, så kommer kanskje Ida Aurora og sier hei på gardermoen før flyet tar meg videre til Flesland. Så kommer pappa og henter meg, og da blir det Paradis neste!

Prøver å forestille meg at jeg pakker gode intensjoner. Nå pakker jeg ned de fine tingene, pakker med meg rene klær. Pakker med meg riktige dosetter. Pakker med meg noen nutridrinker for å holde det gående i noen dager – planlegger å svippe innom apoteket og få med meg papirene, resepter og vedtak, for å hente ut næringsdrikk på apotek i Bergen, slik at jeg slipper å få overlast på kofferten – noe det fort ville blitt om jeg skulle drassa med meg alt jeg trenger.

Dette går bra Karianne, pust med magen. Du greier det du må, og dette kan definitivt defineres som MÅ. Det kommer til å bli bra. Bort fra byen, bort fra mas og kjas, bort fra matens plikter – kan puste med magen og konsentrere meg om meg selv i Bergen. Pluss pappa, pappa er en motivasjon. Skuffelsen i ansiktet hans når sykdommen tar overhånd gir meg en uhåndterbar skam og etterlater meg sønderknust og hatefull. Jeg vil ikke det, jeg vil ikke at det skal bli sånn. Jeg skal, vil og må – gjøre mitt aller beste! Om jeg sprekker, OKEI. Det er greit – men ikke la dagene bli sånn, ikke la maten spise all min tid.

Det kommer til å bli beintøft, men det går. Det skal gå, det må det bare være. Jeg er fast bestemt på å feire den fineste jula jeg har hatt siden 2007 når jeg feira Engelsk jul med min engelske familie i Swaffham Bullbeck (som jeg ikke vet om jeg staver riktig en gang). Ikke slik som jula 2008, når jeg hadde permisjon fra ungdomspsykiatrisk, hvor tankene mine spant rundt livets siste slutt, hvor mange piller når, hvordan og hvorfor. Ikke med influensa gjennom romjula og rød saft for å holde kroppen gående, eller da jeg feira med ferske suturer under ermene på kjolen. Ikke sånn som jula 2009, hvor jeg måtte innom psykiatrisk en tur for å hente næringsdrikk, hilse på personalet for å få godkjent to dager til med permisjon, noe jeg natruligvis måtte gjøre annenhver dag, for å fortsette å bli hjemme. Stirra på menneskene, som skulle bli der den dagen. Det var trist å se det stusselige juletreet i en sykehuskorridor med grønt gulv, hvite vegger og grå sofa.

2010. Bra jul. Feire med pappa, i Bergen for første gang gjennom juletider. Fri til å gjøre det jeg vil. Vi har INGEN planer. Ingen stor fancy julemiddag på menyen, NULL juletre, minimalt med julepynt. Bare pappa og Karianne – stille og rolig, fri til å gjøre det som måtte passe oss, og kun oss. Romjul fylt med Tante Arna eller Rosatante som jeg alltid kalte henne når jeg var liten. Jul med mennesker som forstår og tar høyde for min sykdom, mennesker som ikke forventer, forlanger eller ubevisst legger press på meg i form av deres håp, deres små håp om julemirakler. Pluss Sverigetur og jentetur med Ida Aurora! Gleder meg sinnsykt til det – det kommer til å bli så bra! Ikke minst gjensyn med Lillebror og stemoren min.

Nå som jeg ser forbi koffertkaoset jeg står midt oppi – så ser jeg at dette kan, vil og skal gå bra. Jeg skal gjøre det jeg kan for at det skal bli så bra som overhodet mulig. Jeg vet hvordan jeg ser for meg at jeg vil ha det, nå blir det min jobb å sørge for at mine juleønsker går i oppfyllelse.

Men nå må jeg returnere til planen, overholde tidsskjema. Overlevere Zahra til mamma som skal ha henne i jula. Sjekke om klærne i trommelen er tørre. Pakke siste rest, trekke pusten litt mer. Kan, vil, skal, må.

2010. Jul neste. Jeg er klar, så klar det går an å bli. Forberedt på å ta utfordringer på strak hånd, stirre sykdom i hvitøyet uten å la sykdommen berøve meg julefølelsen i år også. 2010. Jul. Klar.

Advertisements

7 Responses to “En koffert fylt av gode intensjoner.”


  1. 1 TTT 22. December 2010 at 13:59

    Masse lykke til med feiringen Karianne :) Jeg skal feire med min pappa i nordnorge, noe som blir veldig koselig og fint. Jeg er ingen fan av jula pga.alt den medfører, men jeg har bestemt meg for å ha en fin jul likevel. Og igjen, det samme ønsker jeg for deg =)

  2. 2 Linn L. 22. December 2010 at 14:34

    Ønsker deg en super julefeiring! Krysser fingrene for at du får kost deg skikkelig:)

  3. 3 karianne (v.v) 22. December 2010 at 17:15

    Jeg håper du får en fin jul med pappaen din! Det høres koselig ut å bare ta det som det kommer med noen få og nære mennesker. God tur og god jul!<3

  4. 4 Marthe 22. December 2010 at 18:55

    Ønsker deg en riktig god jul!!! Jeg håper du får en kjempegod jul som overhode mulig :-) stor JULEKLEM!

  5. 5 laipai 23. December 2010 at 00:48

    Håper reisen gikk bra vennen,og at du får en finfin jul sammen med pappan din i Bergen. Kos deg så masse sammen med Ida også :)

    <3

  6. 6 Helene 23. December 2010 at 02:02

    Jeg syns det du skriver utrolig bra. Og jeg ønsker deg masse lykke til om god bedring, Og jeg må bare si det, men du er utrolig pen! Sånn skikkelig naturlig pen! :-D

  7. 7 epione 23. December 2010 at 07:31

    God jul, Karianne! Kos deg med i Bergen :)


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: