"Anoreksi" / Anoreksi.

Har dere lagt merke til hvordan jeg har tendenser til å skrive anoreksi i gåseøyne, altså “anoreksi”, når det kommer til setninger som angår meg selv?

Jeg har vært hos legen i dag. Trodde jeg var supersmart som kom 1402 når jeg egentlig skulle være der 1400, pluss at blodbanken stenger da. Navnet mitt ble ropt opp og jeg rusla bortover gangen, slik jeg alltid gjør. Nuvel. Det som skjedde var at jeg fikk et ark i hånda og ble sendt ned i blodbanken likevel.

Natrium, Kalium, Kalsium, Magnesium, Kreatinin, Jern, Ferritin, Vitamin b12 + glukose og blodprosent.

Flaks for meg var det hun jeg liker som tok blodprøvene. Hun som ikke ser på armene mine, hun som sier jeg har fine tatoveringer framfor alt det andre.
Vel oppe på kontoret igjen var det jo dags for å avlegge en statusrapport, forklare litt om hvordan ting har vært siden sist. Vi pleier alltid å oppsummere hva som har gått bra først, deretter tar vi det som er mindre bra, eller det som er dårlig. Frk.fastlegevikar pleier alltid å skrive på sånne lapper som er litt større en post-it, uten klister. Begynte med skolen og det går jo greit. Deretter oppsummerte vi anfall og epilepsi, jeg fikk en ny resept rett i hånda (det er litt stort, jeg blir litt glad av det, å kunne stoles på altså). Deretter kommer maten. “Sist gang hadde du NESTEN greid tre døgn, hvordan går det nå?”, “tretten” sa jeg. “Timer?” – “DØGN!”. Jeg tror hun jublet litt over det altså! “Det var det jeg sa Karianne, du vet aldri når siste gang blir siste gang, hold fast i det!”.

Deretter kom den delen som ikke var like hyggelig. Den delen hvor jeg skal forklare hvor mye jeg har beholdt og fått i meg, og hvor mye av det som er MAT, og hvor mye som er næringsdrikk. Det vi klassifiserer som mat var ikke så mye å hoppe i taket over, men mandariner var pluss i boka i det minste.

Men her kommer greia; “nå må du passe på at anorektikeren i deg ikke tar for mye plass. Nå må du passe på at du ikke glir fra bulimi til anoreksi. Det er jo det de fant ut på Modum, anoreksi”. Anoreksi. “Anoreksi”. Jeg liker ikke det ordet, av en eller annen grunn har jeg mye lettere for å si at jeg har bulimi, framfor anoreksi, selv om diagnosen er skrevet til “anoreksi med bulimiske tendenser”. Er det sånn jeg er? At enten er jeg det ene, eller så er jeg det andre? Typisk Karianne. Om jeg blar gjennom diagnosene mine, så har jeg vel alle skrevet ned. Anoreksia Nervosa. Bulimia nervosa. Bulimi med anorektiske tendenser. Anoreksi med bulimiske tendenser. Alt etter hvem undertegnede er og hvordan han eller hun tolket symptomene mine der og da.

Men det treffer likevel noe inni meg. Jeg vil ikke defineres på den måten. Jeg vil ikke være anorektiker, eller ha anoreksi. Ikke det at jeg vil være bulimisk bulimiker heller, nei takk, ingen av delene! Men det er så skummelt med disse jævla spiseforstyrrelsene! Hvordan de glir over i hverandre, hvordan man veksler fra å være det ene til å være det andre. Som om det ene er bedre enn det andre? For det er det jo ikke. Det er som å gå fra å ha omgangssyke til å ha influensa. Eller pest og kolera for den saks skyld. Kreft eller aids, du vil jo ikke ha noen av delene!

Jeg vil ikke ha hverken oksehunger eller manglende apetitt. Bulimi betyr oksehunger, og anoreksi betyr manglende apetitt.

Og vekta. Igjen, jeg tror jeg er så jævlig smart (spiseforstyrrelsen synes det er lurt). “Jeg har en mistanke om at forrige veiing ikke var korrekt”. KREMT. Denne gangen var det i alle fall mer korrekt, ikke det at det var noe å hoppe i taket over heller. “Dette liker vi ikke, denne trenden SKAL vi snu Karianne”. Jeg, eller mitt spiseforstyrrede alter ego, mente at det ikke var såååå farlig. “Karianne, du er 168.5cm høy, du veier xxkg og du er 20år gammel, høres det riktig ut?”, nei, det gjør jo ikke det!

Til syvende og sist skrev vi ny kostliste. Siden jeg mangler 200 kalorier på den forrige hun skrev, altså at jeg ligger 200 under “legens MIDLERTIDIGE anbefaling”, så inngikk vi et kompromiss. Hun senker 100, og jeg prøver på 100 ekstra. I håp om at det skal gi mestring, i håp om at det skal øke følelsen av at jeg får til noe -at jeg selv er med på det. Legen kan jo skrive hva pokker hun vil på den lista og jeg kan tenke “yessir” og kaste den i søpla ved første anledning! Det er viktig at jeg som pasient er MED, at jeg DELTAR i egen behandling. Dette er ikke tvangsbehandling, det er basert på frivillig basis. Jeg møter opp frivillig, de sier jeg må, men de kommer ikke akkurat og henter meg om jeg skulle blånekte. Derfor er det viktig for meg, at jeg føler at jeg har noe å si, en finger med i egen behandling. Om jeg var høydehopper og treneren min ba meg hoppe to meter, uten trening, ville ikke det ha virket litt mot sin hensikt og tatt motet fra meg? JO, nettopp det. Om treneren dermed sa “okei, vi begynner på 90cm, også skal vi jobbe oss oppover, trene opp spensten”, så blir det jo mye enklere å jobbe sammen! Om du hadde en prøve på skolen og læreren forventa at du skulle få 6, ville ikke det vært litt demotiverende? Man må jo forbedre seg SAMMEN, det er viktig for  kunne samarbeide.

Jeg ble i alle fall motivert nok til å tro at jeg skal greie å øke 100. 100 kalorier tilsvarer ett glass melk, det burde ikke være like vanskelig å oppnå som å plante flagg på toppen av Mount Everest.

Klar, ferdig – gå! (?)

Advertisements

17 Responses to “"Anoreksi" / Anoreksi.”


  1. 1 Anneilen 13. December 2010 at 18:40

    du klare det! Du er flink bare tenk dette glasset med melk skal jeg klare. kanskje enklere sakt enn gjort. men tenk følelsen etterpå!

  2. 2 susanne 13. December 2010 at 19:10

    ingenting er kjekt å ha,
    synes selv det var skummelt når de kom og sa jeg hadde alvorlig anoreksi.
    for da måtte jeg jo hvertfall leve opp til det!
    men det var i begynnelsesfasen mine da

    jeg også heier på deg!
    du kan, og SKAL klare det!
    du, vi kan jo ikke være spiseforstyrra HELE livet heller da. ;)

  3. 4 haaplos 13. December 2010 at 19:43

    Jeg har trua på deg, you cat do it <3

  4. 5 Anneli 13. December 2010 at 20:30

    Du er virkelig flink til å skrive!
    Beundringsverdig:)
    Heier på deg.

    -fast leser-

  5. 6 epione 13. December 2010 at 20:36

    Lykke til! Jeg heier på deg!

  6. 7 laipai 13. December 2010 at 21:32

    Of course you can do it :D

    <3

  7. 8 Hannah 13. December 2010 at 21:54

    Dette klarer du Karianne! Jeg tenker på deg <3

  8. 9 LittleFairy 13. December 2010 at 21:56

    Ønsker deg masse lykke til videre, du har vært og er utrolig flink, du kan greie dette også.

    Dessverre er skille mellom anoreksi og bulimi tynn, selv hatt anoreksi med bulimiske tendenser i ca 13år, de siste ukene har mia tatt over kroppen og hjernen min, spyr blod og bryr meg ikke dessverre. Å har planen for jula og januar klar, en spiseforstyrret hjerne er ett sykt sted å være, dessverre – men er vanskelig å takle. Spesielt når man prøver åskjule det så godt man kan og gir F hvis noen nevner noe. DU er kjempe STERK og FLINK!!! Beundrer deg og følger ivrig med deg hver dag, din kamp er en inspirasjon – kanskje jeg kan greie det en dag? Hvis jeg tar mot til meg å forteller noen om mine tanker og følelser.

    Uansett LYKKE TIL videre – tenk positivt – du er kjempe flink , syns nå jeg.

    You Can Do It! =D

    Hilsen Stine
    -* Fast Leser *-

  9. 10 Caroline 13. December 2010 at 22:11

    Dette kommer til å gå kjempe bra! Du er flink og du er sterk! Husk at hvis du ikke klarer det, så er du fortsatt like mye verdt og fortsatt like bra! For du gjør så godt du kan! Masse lykke til Karianne! :)

  10. 11 Marthe 13. December 2010 at 23:00

    Masse lykke til og masse lykke-til-klemmer fra meg :-)

  11. 12 Lene 13. December 2010 at 23:10

    Du fortjene alt godt Karianne, å det her klare du! Du må bare stå på, å tenke på kor mye bedre livet vil bli uten nån form for spiseforstyrrelse. Det e tungt, men du kommer til å klare å karve deg ut av det her :)

  12. 13 Linn L. 14. December 2010 at 00:04

    Du er FLINK, jeg følger din vei spent videre!:)

  13. 15 Anne Marte 14. December 2010 at 13:51

    (Y)(Y)(Y) :D

    *stolt* :D

    Du er så søt, du^^
    <3

  14. 16 mari 14. December 2010 at 15:35

    du er så nydelig, karianne. tenker på deg

  15. 17 Lien 21. December 2010 at 03:43

    Ikke for å høres ut som en femti år gammel dame med en glitterbelagt nettbyprofil, men jeg, etter å ha lest bloggen din i noen timer (!), vil bare si at du er en umåtelig vakker og ikke minst smart jente, og jeg er temmelig sikker på at du kan etter hvert klare omtrent alt, hva det nå enn skulle være. Cheers!


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: