Søndag – dag 12.

Av en eller annen grunn våknet jeg tidlig, og jeg følte meg rar. Sliten på en måte jeg ikke har kjent på lenge. Klar for en ny dag, du liksom. Frokost var et like kvalmende helvete som i går, selv om jeg ikke akkurat spiste banan. Men nutri-is, det tar for lang tid, jeg blir for kvalm – det funker bare ikke. Det er plutselig ikke godt lenger – det er kvalmeframkallende – ekkelt? En, to, tre, hold for nesa, drikkdrikkdrikkdrikk, svelg. Er det meninga at det skal være så forbannade vanskelig å få i seg noe? Er det liksom sånn det skal være – at man må kjempe seg gjennom hvert jævla måltid når det koster mer enn det ser ut til å være verdt?

Tusen ting å gjøre, jeg vet ikke en gang hvor jeg skal begynne. Jeg begynte imidlertid med å skuffe skittentøy inn i maskina, satte den på, hang opp det jeg vaska i går og tydeligvis glemte. Sorterte ut to hauger til, som enda ligger litt her og der og venter på å vaskes. Egentlig hadde jeg lyst til å bake, men jeg kom fram til at jeg ikke hadde tid til å gjøre det.

Etter at panikkens bølge hadde forlatt meg – når presset blir STORT nok, DA jobber jeg god og effektivt – DA får jeg ting gjort. Men den der venteprosessen, når jeg venter og venter, surrer og surrer – den er ikke noe god for å si det på den måten. Men når lasset endelig tipper, da løsner alt og jeg blir queen of multitasking igjen.

Så jeg endte opp med nesa i engelskboka, naturfagsforedraget innen rekkevidde og med en bolledeig til heving. Egentlig vil jeg ut – jeg vil løpe, men det snør, også snør det ikke, også snør det mye – og jeg liker ikke å vandre i snøen mens det snør.

Måltid nummer to er inntatt, like forbannade kvalmende som istad. Hva er GREIA med det? ALT er galt! Om jeg spiser og spyr – så er det galt, om jeg prøver noe annet, så blir neimen ikke det bra det heller. Hva skal jeg gjøre da? What the fuck am I supposed to do?!

Jeg skal til frk.vikarlege i morgen. Jeg må nesten le. Hva er greia med det? Hva er greia med noe som helst? Hva skal jeg der å gjøre? Kanskje jeg burde tatt de der blodprøvene jeg konstant “glemmer” å ta. Det kommer ikke akkurat til å skje noen mirakler iløpet av den timen. Jeg kommer sikkert til å få en klapp på skuldra fordi jeg ikke har spydd på så lenge – men bortsett fra det? God jul, sees til neste år, eller noe i den dur. Jeg er så jævlig dritlei. Det føles som om noen har kasta meg langt uti atlanterhavet uten svømmeferdigheter i det hele og det store. Selvfølgelig kan jeg trå vannet og puste litt, men hvor lenge varer det? Man blir jo sliten av det og.

Bortsett fra det er jeg stygt ensom, sint, sur, sjalu. Ballen er sparket – og den ligger ikke hos meg.

Bortsett fra det har jeg lasta over bilder fra kameraet i dag. Ingenting er brukbart til noe som helst. Jeg ser verden gjennom konkave linser – everything looks like shit. Men likevel, bare fordi det er lenge siden jeg har lagt ut bilder, så fant jeg i alle fall to bilder.

Skjønner dere nå hva jeg mener med barbie?

Alle kan forlate, alle kan finne seg noen andre, alle kan gå videre, alle har en rett til å leve sitt eget liv. Heldigvis har jeg Zahra, så helt ensom blir jeg nok aldri.

2 timer til 12 døgn – woop de doo, no joy.

Advertisements

10 Responses to “Søndag – dag 12.”


  1. 1 Linda Henriksen 12. December 2010 at 17:43

    Kjenner meg veldig godt igjen i det antiklimakset du beskriver. Håper du holder ut. :)

  2. 2 Caroline 12. December 2010 at 17:52

    Du er kjempe flink! Til tross for at du føler det veldig vanskelig og ikke gleder deg like mye over det som du kanskje føler du burde, så er du kjempe flink! Jeg er veldig stolt av deg! :)

  3. 3 haaplos 12. December 2010 at 18:18

    Syns du er flink jeg som får i deg næring selv om det føles helt forbanna feil sikkert. Det er jo viktig, kroppen trenger næring for å fungere.

    Grattis med 12 døgn flinka :D

  4. 4 laipai 12. December 2010 at 19:56

    Du får ikke utløp for det som plager deg på samme måte som før,og det gjør deg irritabel,og alt virker feil..kanskje?

    lykke til med “ballspillet”

    du vet hvor du finner meg :)

    <3

    • 5 arikanne 12. December 2010 at 20:12

      Thank you! Det er kanskje derfor ja! Nå gikk det et lys opp for meg! Takk takk takk Laila!
      Kanskje jeg må finne meg et annet substitutt, en annen utløpsmetode. Hmmm.
      Nå satte du i alle fall i gang tanker hos meg! HJERTELIG!

  5. 6 Emilie 12. December 2010 at 22:01

    Du er utrolig flink du også! Og ja, jeg tror at du klarer to uker :) Du har klart det før, så du klarer det igjen. Også er det jo det at når man først har kommet så langt, så er det lettere å la være å kaste opp – siden man ikke vil ødelegge alt man har bygd opp. Jeg føler ganske så mye det samme som deg nå.. Blir så deprimert uten bulimien, humøret blir så ustabilt – og det gjør det vanskelig å se noe poeng i noe.

    Lykke til hos legen i morgen da! Det kan jo være en ide og ta opp med henne hvordan du har det nå når du ikke kaster opp. Så jeg tror hvertfall du har veldig mye der og gjøre.

  6. 7 Lene 12. December 2010 at 23:17

    Kjempe kjeeempe flink e du Karianne :) Du må bare stå på! Det blir bedre etterhvert, de første ukan av alt du slutte med e fælt. Men tenk så mye bedre det blir :)

    Håpe du finn tid til å kose deg litt med Zahra iallefall :)

  7. 8 Nina 13. December 2010 at 02:44

    Herregud så bra! Du er flink som fortsetter å kjempe selv om det kanskje frister å ta den “letteste” utveien. På lang sikt så tror jeg du har mye igjen for alt strevet selv om det på kort sikt er ett slit uten like.

    Babysteps, begynne i det små og avansere underveis. Jeg tror det er veien å gå.
    <3

  8. 9 Stjernen 13. December 2010 at 04:39

    Du er kjempe flink! Stå på!

  9. 10 Tine 13. December 2010 at 15:47

    Fint bilde av deg og Zahra :D :D :D


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: