My head is currently a horrible place to be.

Jeg er dritsliten. Og egentlig dritsur, og jeg er forbanna på meg selv da jeg synes jeg kunne ha skrevet oftere når jeg er flying high, bare for å virkelig vise at det finnes glede mellom sorgene, kontra slik som nå, forklare etterpå.

Det er fredag, hurra for det! Jeg greide mine ni døgn i går, og det var vel på sett og vis med nødskrik også det. Jeg lå lenge på badegulvet, jeg ligger alltid der og løser verdensproblemer, eller i det minste – forsøker å løse mine egne. Valget sto mellom å kokkelere et lass pannekaker, eller alt det jeg skrev i innlegget i går om det som motiverer. Pannekaker er nå en ting, men innlegget fra i går kveld ramser opp ei hel liste med motvekt, men likevel ligger pannekaker forbannade tungt i vektskåla.

Men uansett. Jeg tvang meg selv gjennom “egenpleie”, noe jeg aldri ellers ofrer en tanke eller tar meg tid til. Etter alt dette, som egentlig ikke føles så verst å gjøre (selv om et snev av meg mener jeg ikke fortjener), så begynte jeg å kjede meg. Resultatet av dette er at jeg har lyserosa negler med blomster og sommerfugler på. Halve meg synes det er litt “sweet”, og resten av meg synes det ser ut som om neglene kunne tilhøre selveste barbie (nei, ofrer henne ikke en stor b en gang).

Så, jeg kom meg opp i dag tidlig, klokken 0645, hadde massevis av god tid da jeg hadde kalkulert at jeg skulle gå til skolen da jeg var alene hjemme. Klokka 0723 kom imidlertid stefaren min hjem og sa han kunne kjøre meg siden det snødde så mye, men da var jeg så innstilt på at jeg skulle for alt i verden gå, siden jeg hadde preppa meg selv mentalt med “du må komme deg opp, du skal gå på skolen” siden i går. Så jeg endte opp med å gå, jeg måtte GÅ, det bare måtte bli sånn som jeg hadde planlagt det.

Skoletimene sneglet seg avgårde, i fire timer så jeg fram til å spise lunsj, og når lunsj endelig kom endte jeg opp med å prioritere å traske til nærmeste kjøpesenter for å kjøpe røyk. Lunsjen kom, lunsjen gikk, også forsvant den. Det gikk en time, to timer, mange timer, og enda sitter jeg her – med frokost fortært for nærmere 12 timer siden. Skal, skal ikke, må, burde, vil, burdeburde, vil ikke, men må, skal, snart, om litt, bare vente litt mer, tar det snart.
KARIANNE HVA VENTER DU PÅ?

I de siste timene på skolen i dag hadde vi mediekommunikasjon. Jeg har vært relativt effektiv og fått levert inn alt av norsk før jul, så det er fint. Men jeg har to enorme prosjekter som skal leveres på tirsdag og fredag, samt totimersprøve i engelsk på mandag. GRØSS.
Artikkelen jeg har gnåla om for noen uker siden fikk vi tilbake i dag, selv om vi leverte forrige fredag – altså fort karaktersatt. En del av meg var strålende fornøyd over leserinnlegget som ble til kronikk, en stor del var strålende fornøyd med 6 (noen påstår at 6 er 6), og resten gikk løs på resten, som mener at minus ikke er godt nok. Karianne, relax, minus bak 6 gjør ingenting! Kan jeg aldri verdsette eget arbeid? Kan jeg aldri si at jeg er flink, på ordentlig, mene og føle det?

Så jeg kom hjem, gikk og la meg. Fikk ikke sove. Sur, telefonen ringer og displayet viser “IKKE TA TELEFONEN”, noe jeg lagret et plagsomt nummer som, da dette nummeret til stadighet ringer meg, og hver gang (to gang) jeg tok telefonen, er det ingen som sier noe i den andre enden. IDIOTI. I dag hadde henholdsvis dette nummeret lagt igjen en beskjed på svareren min. Jajøss, måtte jo nesten bare ringe telefonsvareren for å høre på det jeg forventet skulle være stillhet. “Hei Karianne, det er bestemor, jeg må prate med deg”. What the fuck? BESTEMOR? Uffda. Uffda uffda. Siden jeg allerede var sliten og lett irritert undrer jeg stadig; hva skal gamle mennesker med mobiltelefoner? Da mener jeg især bestemor. Hun har mobiltelfon og hustelefon, hun bruker hustelefonen dagen lang og ringer litt med mobilen innimellom, men å faktisk ta med seg mobilen ut av huset? GUD FORBY, hun kan jo miste den………
Jeg får vel bare endre kontakt “Ikke ta telefonen” til “bestemor” og bli flinkere og svare når hun ringer og være tålmodig nok til hun skjønner at hun har fått forbindelse nok til å kunne si noen ord inn i telefonen. Men herregud, det er jo ikke for det! Hun er 84, jeg synes egentlig hun er kjempeflink som prøver å holde tritt med resten av verden da hun tilhører en helt annen generasjon, for å si det på den måten. Tvilsomt at hun noensinne kommer til å surfe internettbølgen, men godt gjort at hun har mobiltelefon, selv om.. ja. Nei, hun er flink, og jeg er sur fordi jeg ikke har spist?

Hodet mitt, hallo?

En del av meg, egentlig en stor del; har lyst til å hoppe i taket, nå er det bare 15 minutter til 10 døgn, annonsere at jeg har greid det, og belønne meg selv med…. Ja, gjett? Men, den andre siden derimot; nå har du snart greid tooo uker. Og tenk for en prestasjon det hadde vært å mestre to helger på rad! Og økonomisk sett…. Jeg som hadde sååå fin kontroll på alt sammen, helt til jeg plutselig må kaste ut 2000 kroner for å kunne rettmessig bruke et navn, vi snakker om 11 bokstaver, som mitt eget for å kalle det kennel! 2000 kroner for 11 bokstaver!! Og fylket, jævla fylket! Elevpc koster 870 kroner, vi har gått på skolen siden AUGUST, og nå, rett før jul, midt i desember, NÅ passer det å sende ut den regninga med forfall 28. des? HALLO? Idioter.
Og Karianneidiot, endra mobilab. her om dagen, det har jo også sin pris da jeg måtte kjøpe ut ab. på den telefonen jeg kasta (mista) i do i august.

Poenget er at jeg har SÅ lyst til å sprekke at ord ikke kan beskrive det nok. Samtidig ser jeg at dette innlegget er a.) langt, b.) usammenhengende, c.) uten nevneverdig bukskap, med andre ord bare svada og vissvass fra første linje til hit. Og sikkert resten for den saks skyld.

10 minutter igjen. Egentlig burde jeg klappe sammen mr.mac og pelle meg opp å helle i meg nutridrink – det begynner å bli PÅ TIDE! Men det jævla hodet, som aldri slutter å tenke, en del av meg “uten fett, uten fett, velg den sorten uten fett”, den andre delen “drikk en med fett, lenge siden du har fått i det noe, trenger det” og videre “ja, men kroppen kommer sikkert til å suge opp alt av fett” og videre “jeg burde kanskje spise den youghurten som jeg egentlig skulle spise på skolen istedenfor?”

Valgets jævla kval. 8 minutter igjen. La oss bare håpe – at nutridrink løser verdensproblemer og holder motivasjon og viljestyrke gående til i morgen også. La oss håpe…

Advertisements

8 Responses to “My head is currently a horrible place to be.”


  1. 1 Frida S. 10. December 2010 at 19:44

    Du skriver (ofte) at du synes innleggene dine blir meningsløse og usammenhengende.. det synes ikke jeg! Og kanskje er hodet ditt et fælt sted å være, men jeg elsker at du likevel deler tankerogsånt med oss andre.

    Angående Nutridrink greia.. jeg pleier alltid å bruke ”spiseforstyrrede grunner” til å velge det som er best for kroppen min (aka næringsdrikkene med fett), f.eks: ”For å forbrenne fett, trenger man fett!”

    Kanskje ikke det friskeste, men.. kroppen får i alle fall det den helst vil ha.

  2. 2 Emilie 10. December 2010 at 20:05

    Hahaha, jeg kjenner virkelig til det besteforeldre-problemet. Besteforeldrene mine er noen år gamlere enn dine, og har mobiltelefor. Dem er akkurat på samme måte. Godt å vite at jeg ikke er aleine, altså..

    Når det gjelder maten, så føler jeg virkelig med deg.. Har klart 12 døgn i dag, men jeg ser ikke vitsen i å gidde å fortsette. Holder ut, BARE fordi jeg bestemte meg for å klare 2 uker. Men det er verdt det, uansett hvordan vi tenker og føler.

  3. 3 laipai 10. December 2010 at 20:58

    Gratulerer så mye med atter en god karakter! Strålende!

    Håper du kommer deg gjennom en helg til,selv om det er beintøft.

    <3

  4. 4 June 10. December 2010 at 20:59

    Hahaha, lo høyt da jeg leste at du hadde lagret bestemoren din som “ikke ta telefonen”!:P

    Men håper du klarer det! 10 døgn er mye, og du klarer mer. Tenker at når du har klart deg såpass lenge klarer du alt:)

  5. 5 Anna 10. December 2010 at 21:34

    Gratulerer med bra karakter!

    Jeg tror og håper du klarer det! :-)

  6. 6 Caroline 10. December 2010 at 22:16

    Jeg synes innlegget var veldig bra! :) Du er flink til å sette ord på det du tenker og føler! :)

  7. 7 Stjernen 12. December 2010 at 00:15

    <3 du er kjempeflink!

  8. 8 haaplos 12. December 2010 at 11:48

    Haha, var det bestemoren din som drev å ringte.. Jeg dauer altså.. Hehe.. :D
    Hva gamle mennesker skal med mobiltelefon skjønner ikke jeg heller, mormor har hatt i sikekrt 5 år, men enda så har hun ikke lært seg den:P


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: