Ny uke, ingen andre muligheter.

Tør ikke å tenke “nye muligheter” i frykt for at det skal gi meg en unnskyldning til å sprekke. Jeg er under tre timer unna seks døgn, her gjelder det å trekke pusten og styre unna kjøkkenet. Trodde det skulle gå skeis tidligere, da jeg oppdaga at jeg var alene hjemme. Men det går bra, jeg vet bedre, jeg kan bedre.

Mandag. Ny uke, ingen andre muligheter. Det er en tung mandag. Egentlig burde jeg være eller bli, flinkere til å blogge når humøret er på topp også. På skolen er jeg på topp, jeg ler til jeg griner og i det hele tatt – bruker opp energien. Når jeg kommer hjem, neida du. Sådær.

Hadde klokka på ringing ti på sju i dag tidlig. Det gikk ikke så bra for å si det sånn. Etter en “kort” stund kom stefaren min og spurte meg hvor jeg lå an i løypa. Jeg vred meg i senga og formulerte at : “Jeg er på tankestadiet”. HOHO. Gullkorn. Måtte nesten bare sette meg opp i senga og tvinge meg selv i gang. Ti over halv åtte. Grøss, jeg begynner ti OVER åtte, så det var ikke akkurat gode tidsmarginer. Jeg tror jeg drakk nutridrink mens jeg kledde på meg skoene, og iPod glemte jeg hjemme.

Heldigvis ble humøret noen hakk bedre når vi fikk tilbake to naturfagsjournaler, jeg fikk godkjent begge – takk gud for det, tror jeg hadde blitt deprimert om jeg skulle måtte skrive de på nytt! I samme slengen fikk vi tilbake naturfagsprøven vi hadde forrige mandag, og er fornøyd med en hel karakter opp siden forrige prøve – som egentlig ikke interesserte meg i det hele tatt. Molekyler, fett, karbohydrater, aminosyrer, glukose, celleånding – gi meg styrke. Men dette handla om fordøyelsessystemet og tarmene og hva som skjer hvor og bladida. Jeg var jo allerede fornøyd med karakteren, men at det ble annonsert at jeg fikk klassens beste resultat gjorde straks dagen enda bedre! Måtte smile litt for meg selv fordi det er sånne ting som gjør at jeg holder ut. Når jeg får bekreftet at jeg er flink, eller god nok. Når jeg får lønn for strevet – om jeg kan si det på den måten.

Klokka ett var jeg stupings og vendte kursen hjemover. Eller, strengt tatt var den kvart over. Rakk å stupe til sengs og koble av i en hel halvtime før alarmen ringte igjen. Psyk neste. Hadde helt glemt det, kom på det i går og måtte sende melding for å høre om det i det hele tatt stemte – noe det gjorde. Som vanlig var jeg treg opp og ut av senga, samtidig som jeg strevde sinnsykt med egne tanker. I hui og hast hadde jeg fått det for meg at jeg skulle gå hjem fra sykehuset, ca. 4 kilometer, ergo – næringsinntak. Nutri eller ikke nutri? Halv eller hel? Med eller uten fett? Skal, skal ikke? Mandariner? To do or not to do, that is the question. Det ble en halv, uten fett. Skuffa over meg selv når jeg vet så mye bedre, men ikke greier i praksis. Situasjonen var jo kombinert med stress, hadde ikke akkurat tid eller energi til å kjempe for mer enn det det ble.

Dukka opp på sykehuset, hadde med Zahra. Det er kjekt å kunne ta Zahra med på sånt, samtaler og sånn. Men samtalen i seg selv var vel ikke særlig oppløftende. Både Monica og Therese var til stede, og der satt jeg da, fast bestemt på at det ikke skulle bli en grinetime – noe det heller ikke ble. Men det som trakk humøret ned, var vel det de hadde å si. Vanligvis pleier det å gå i “du ser så bra ut, du er så fin i dag”, men i dag var det heller “du ser ut som om du er forferdelig sliten, det ser ut som om du har noe på hjertet, noe du tenker på, har du noe du vil dele?”.
Men greia var at jeg ikke hadde noe å si. Hallo hodet, er det noen hjemme? Ikke det nei. Det var rett og slett ingen tanker der, hadde ingen verdens ting å si.

Traska hjemover etterpå, kort lunte til tusen. Irriterte meg grønn over biler som ikke har vett eller respekt nok til å stoppe for fotgjengere som skal over gangfeltet. Der sitter du, i din varme bil og suser hjem fra jobb, her trasker jeg i kulda, også på vei hjem, også må jeg stoppe og vente på at DU skal suse videre, mens kulda kryper inn under huden? Takkskalduhaliksom.

Og nå sitter jeg her, og tenker at jeg skal gjøre minst mulig, aller helst ingenting. Tenker jeg skal dytte i meg sovemedisin klokka ni, og slukne klokka ti, og være opplagt til åttetimersdagen, helvetesdagen i morgen. Misforstå meg rett – elsker dager med kun mediefag, men åtte timer er lenge for hodet mitt å skulle konsentrere seg. Derfor kan jeg ikke legge meg nå, selv om jeg inderlig vil!

Advertisements

6 Responses to “Ny uke, ingen andre muligheter.”


  1. 1 Solveig @ poona 6. December 2010 at 17:50

    Jeg likte tittelen på innlegget. Ikke så dum måte å se det på! :)

  2. 4 Frida S. 6. December 2010 at 19:37

    I videobloggen sa du at en ikke bare kunne krysse fingrene og håpe på at det skal gå bra, men at det er mer jobb enn som så. Og det er det jo, bevares, men jeg på sidelinjen sitter i hvert fall og krysser fingrer og håperatdetskalgåbedre. !!

  3. 5 Victoria 6. December 2010 at 21:35

    Kjenner meg veldig igjen i å være på topp på skolen, le til du griner og bruke opp energien.. får så og komme hjem. Vennene mine (de få som vet) tror ikke jeg er syk av nettopp den grunn.

  4. 6 Kinemor 7. December 2010 at 14:27

    Så utrolig flink du er :) Og du var jo bare så søt på videoen da <3 Jeg er ikke så flink til å kommentere, men jeg leser alt du skriver.

    *Klem*


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: