Stress og utfordringer.

Jeg er superstressa. Ikke bare LITT, men superstressa.

De siste dagene har jeg slitt voldsomt med det å sove, til tross for at jeg tar medisiner for det. Greia er bare det at av og til når man går opp eller ned i vekt, så begynner kroppen å reagere annerledes på medikamenter. For eksempel om jeg går ned i vekt kan plutselig sovemedisiner få dobbel effekt, altså at jeg ikke kommer meg opp når jeg skal, eller om jeg går opp i vekt, så er det kanskje nødvendig at dosen økes.
Problemet er at jeg ikke klarer å sovne når jeg skal, og dermed kommer jeg meg ikke opp som planlagt heller! Jeg har hatt vekkerklokka på 1000 tre dager på rad nå, og tre dager på rad har jeg stått opp klokka 1300!! Når jeg da har en plan for dagen, en oversikt som forteller meg hva jeg trenger å gjøre, så blir jeg sykt stressa når jeg har mista tre timer.
I natt lå jeg våken til mellom 0430 og 0500, til tross for at jeg var i seng klokka 0100. Alt var bare feil, til slutt måtte jeg åpne vinduet, plugge ut lyset i julestjerna og snu meg 180 grader i senga.

Gruer meg som pokker til i morgen, jeg er helt avhengig av å komme meg opp tidlig tidlig for å komme meg på skolen!

Skolen er også stress nå om dagen. Kanskje ikke voldsomt, kanskje jeg burde greie å stresse ned, verden står nok til påske, selv om jeg kanskje ikke skulle gjøre det så godt som jeg hadde håpet å få til. I morgen har jeg naturfagsprøve, på tirsdag er det innlevering av noe jeg ikke har begynt å skrive en gang, men jeg har gjort research i alle fall. Pluss dette med prosjekt til fordypning.

Prosjekt til fordypning stresser meg fordi jeg må gjøre det i et program jeg ikke kan, nemlig InDesign. Vi har ikke fått opplæring i plenum, så det meste blir selvstudium, noe jeg finner vanskelig fordi jeg blir så utålmodig og sint når jeg ikke får til det jeg vil. Når jeg ikke skjønner hvilke knapper jeg skal trykke på for å ordne sånn eller slik. Det tar liksom bort mot og mestringsfølelse, også ender jeg opp med å unngå det – selv om jeg vet at jeg måmåmåmå gjøre det.

Uansett, så mangla jeg 6 bilder til PTF, så jeg MÅTTE ta de i dag. Jeg skulle ha ett bilde av mamma og bikkja, ett bilde av William og Elisabeth, samt bestefar, og onkel, og tante må også være med og hurramegruuuundt.

Så jeg suste bort til mamma, og praktisk talt VASSET i hunder når jeg kom inn døra! Ikke bare en, to, tre, fire, men FEM hunder! Lea, Dina, Zahra, Odin og Mia. Etter å ha knipset en haug med bilder håper jeg at jeg finner ett brukbart, så da var det bare å sette kursen mot bestemor da, i håp om å få knipsa resten. FLAKS for meg var både bestefar, onkel, William og Elisabeth der – så da fikk jeg knipsa dem også! Nå mangler jeg bare tante.

Så nå er jeg hjemme igjen, ufattelig sliten etter å ha forholdt meg til så mange mennesker, også drukner jeg i skolearbeid. Jeg stresser meget sannsynlig uten grunn, men når stresset først får fotfeste, så er det sykt hvordan det vokser seg ut av proporsjoner. Det er ille å skulle legge seg om kvelden, også kommer tankene om alt man ikke har gjort enda – som man burde ha gjort, også ligger man der, og kverner og kverner og stresser og stresser. Stresser til jeg blir fysisk kvalm, stresser til jeg har lyst til å stå opp for å spise og spy, bare for å bli kvitt kvalmen. Da er det i alle fall ikke lett å skulle lukke øynene, slappe av å drive avsted inn i drømmeland!

Og maten da, det er jo også et kapittel for seg selv. Og timene, skjønner ikke hvorfor jeg teller de? Prøver å avlede meg selv, tenke minst mulig på timene, men av en eller annen grunn har det brent seg fast en peppes pizza i hodet mitt, som jeg rett og slett ikke blir kvitt! I flere dager nå, har jeg gått rundt og tenkt på pizza. Jeg spiste pizza på fredag, men det var liksom “feil” pizza. Sykdommen prøver å overtale meg til å spise pizza og få det “ut av systemet” (dobbel betydning), mens den fornuftige delen prøver å overbevise meg om at det kommer til å gå over om jeg bare er sterk nok til å holde ut.

Hjernen min:
InDesign, loggen, debatten, artikkelen, pizza?, loggen, naturfagsprøen, pizza?, luftetur med Zahra, InDesign, bildeknipsing, kalender, word, pizza?, næringdsrikk, sulten?, mett, kvalm, naturfag, lekser? pizza?

Akkurat nå skal jeg sette meg ned, sortere ting etter prioritet og litt hva jeg føler jeg makter å gå løs på først, også skal jeg gå i gang med alt jeg skal gjøre. Jeg VET at jeg kommer til å føle meg bedre om noen timer, når jeg i det minste har gjort noe. Det føltes som en kortvarig lettelse å ha knipsa nesten alle bildene i alle fall.

Kjipt å være stressa, for jeg blir alltid så sur og får skikkelig kort lunte! At Zahra er teit fordi det er elleve minusgrader hjelper heller ikke! Hun er litt sånn “stakkars meg, det er for kaldt til å tisse ute, om jeg bare holder meg nå, så kan jeg sikkert tisse inne istedenfor”, og jeg tenker “pokker ta, da får vi bare fryse da, til hun har gjort det hun skal UTE”, også tripper hun der, og jeg “nå må du tisse Zahra, tisse tisse, for guds skyld”. Også tripper hun der, og jeg SER på ganglaget henne at hun leter etter det perfekte stedet å gjøre det nødvendige, men så blir hun forstyrra! Også blir jeg rastløs fordi jeg fryser og er stressa, hun fryser sikkert hun og, det hadde vært tusen ganger lettere om hun bare hadde skjønt at om hun tissa med én gang, så hadde vi kommet oss inn like fort!!
Også kommer det noen naboer ramlende ut av huset sitt, og “avbryter” pripne Zahra, kjenner det koker over for meg! Nesten så jeg har lyst til å snu meg å be naboene om å pelle seg inn igjen, men jeg kan jo ikke akkurat det heller! Slem som jeg er måtte jeg inn å strippe Zahra for vinterdressen og kaste henne på dør for å få fullført dette vi hadde begynt på. Tenker det ble kaldt da ja, men da får hun i det minste fart på saker og ting!
Det som er så synd er at hun plukker opp stresset mitt og blir usikker.

Bestemor presterte forresten å stappe i henne kjøttkaker mens jeg snudde ryggen til! Pokker ta!  “Bestemor, du må ikke gi henne KJØTTKAKER, hun er på DIETT” og bestemor: “Ja, men hun må jo få KJØTTKAKER”.

Gi meg styrke og konsentrasjon!!

Advertisements

7 Responses to “Stress og utfordringer.”


  1. 1 rh 28. November 2010 at 16:54

    indesign er et flott program. spørs hva man skal bruke det til da, det er veldig gøy å lage ting interaktivt i det, men også stillestående. kan du andre adobe-programmer kan man også det mest grunnleggende i indesing. men, det er bare å spørre om du trenger hjelp.

    • 2 arikanne 28. November 2010 at 17:06

      Takk for det! Kjenner jo igjen litt fra photoshop, men knoter veldig med master og bladida. Holder på å lage en kalender for 2011, så såvel som bilder, så trenger jeg kalenderen i seg selv, så det må jeg jo kopiere fra word, eksportere til pdf og gudene vet, så skal det inn, og størrelsene skal være den samme, derfor fint med master, men jææh. Sukk mitt hjerte. Det kommer seg vel etterhvert.

  2. 3 Kreativ Terapi 28. November 2010 at 17:26

    Kjenner meg så godt igjen i det “pizza-avsnittet”! har d også slik i perioder m “må-ha-den-type-mat”, og får jeg ikke tilfredsstilt det behovet der og da blir den bare verre , og da jeg får tak i d blir d veldiiiiig mye… har hatt boller i tankene mange dager nå, og først i dag tokm jeg mot til meg og kjøpte d… spiste 6 boller på rimelig kort tid, men nå er d noen uker til neste “craving

  3. 5 Solveig @ poona 28. November 2010 at 19:23

    Haha, jeg må virkelig si jeg kjenner igjen den siste der med bikkja! Det er jo synd på stakkarene som skal pisse ute, men så innmari frustrerende når man helst skulle vært et annet sted enn ute i kulda. Og ikke minst når man tydelig ser at de er på vei til å finne et “godt nok” sted for dem, og så blir de avbrutt. Uffameg.. Kjente bare det situasjonen så innmari igjen ;’p

    Ønsker deg lykke til med skoleoppgaven og alt sammen! Det er som regel ikke så energikrevende om man bare stresser ned – men DET er enklere sagt enn gjort noen ganger.
    *sender over litt styrke og konsentrasjon* :]

  4. 7 laipai 28. November 2010 at 20:34

    Ooff,stress er stress assa…mye tanker gjør jo ikke saken bedre når man skal prøve å sove heller da..stress,stress—> tankekaos—> lite søvn—> mer stress,mer tanker—> mat,mat,mat…gawd..en evig sirkel…
    Men håper du kommer deg gjennom alt,og blir FERDIG.

    Dakar Zahra,ikke greit å være liten og tynnhudet i den kulda heller da..men ja,tenk om hun skjønte at jo kjappere hun hadde gjort fra seg,jo kjappere kommer hun seg inn igjen,haha. Akkurat som med barn…

    Klemmer pælmes oppover landet <3


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: