Det ble ikke vellykket.

Torsdag er over, i alle fall sånn halvveis. Jeg skulle egentlig ha vært på skolen, men jeg kom meg aldri så langt. Jeg skulle egentlig ta helg med god samvittighet, men nå har jeg bare dårlig samvittighet istedenfor. Fordi det ikke ble godt nok. Greit, jeg sto opp, kledde på meg, pakka sekken, tok den med opp, sminka meg og drakk en nutridrink – det var her jeg ikke kom lenger. Men det var ikke godt nok, det var ikke slik det skulle ha vært.

Istedenfor gikk jeg og la meg igjen. Tenkte kanskje alt ville være bedre etter litt mer søvn, jeg var jo tross alt så utrolig sliten. Men den gang ei. Det eneste jeg greide å tenke på når jeg sto opp, var at jeg hadde drukket en nutridrink flere timer tidligere! Det strider mot alle mine regler og likestilles herved med det å stå opp midt på natta for å spise. Uakseptabelt! Hva tenkte jeg på? Good intentions gone bad.

Én ting førte til en annen. En såkalt kjedereaksjon som bare spant ut av kontroll. Som ble mindre og mindre hyggelig, og jeg tror ikke jeg har vært så flau på lenge, som da stefaren min kom hjem og fant meg på kjøkkenet, midt i kokkelering av noe som kanskje ikke er så spiselig for andre, med mindre det skal i retur innen timen har passert.

Et slikt tidspunkt der du helst vil synke gjennom kjøkkengulvet og gjøre det hele ugjort. Istedenfor var jeg pent nødt til å stålsette meg selv, tørre å la han se meg – selv når jeg har det dårlig. Selv fra min verste side. Selv når jeg er i sukkermodus. Han vet, og jeg vet. “Ikke skam deg”, men jeg kan ikke noe for det – for jeg vet at det jeg gjør er feil og sykt.

Men noe av det som gjør litt ekstra vondt akkurat i dag, er a det er to mennesker som jeg hadde trodd skulle huske hvilken dag det er idag, men som slettes ikke husker det likevel. Misforstå meg rett, jeg har 48 “liker” på facebookstatusen min, 10 kommentarer og 28 kommentarer i bloggen. Det er støttende i massevis og jeg er evig takknemlig!

Men jeg skulle ønske de husket. Jeg skulle ønske at mamma og pappa husket hvilken dag det er i dag. Jeg skulle ønske DE brydde seg, de som burde vite bedre enn mange andre, hvilken betydning det egentlig har.

Advertisements

6 Responses to “Det ble ikke vellykket.”


  1. 1 Victoria 25. November 2010 at 18:20

    Jeg håper ikke dette vil bli oppfattet som dømmende. for det er det virkelig ikke – det er ren nyskjerrighet. Men er det et problem for foreldrene dine at du er så åpen også når det kommer til dine problemer med dem i en offentlig blogg?

    • 2 arikanne 26. November 2010 at 00:58

      Nei, de har ikke noe problemer med det. Stefaren min leser alt jeg skriver, og vi pleier ofte å snakke om det jeg har skrevet i etterkant.
      Når jeg skriver om for eksempel mamma og samlivsbrudd, så pleier jeg å spørre om tillatelse til hva jeg kan skrive eller hvordan jeg kan formulere meg.
      Hva pappa angår, så nevner jeg han ikke så ofte.
      Men det er ikke et problem det jeg nevner her. Det er en skuffelse, så det nevner jeg. Kanskje leser de akkurat dette innlegget om noen dager, og kommer på at de har glemt det. De bryr seg jo egentlig, og det er vel strengt tatt menneskelig å glemme. Men når de da leser det, og ser sammenhengen, så vet de i alle fall hva jeg følte.

      Men problemer har de ikke :)

  2. 3 joyan3590 25. November 2010 at 19:08

    det hadde vært topp om de husket..men de er bare mennesker. Vi glemmer ofte ting som for andre er superviktig.
    Dessverre er de bare sånn….

  3. 4 Emilie 25. November 2010 at 19:20

    Det er så jævlig når noen oppdager sykdommen. Det er ikke bare det man gjør, men det at dem kan se de værste sidene vår. Som om dem ser oss på vårres værste. Men som du sier, han VEIT.

    Selv om dagen i dag ble fucket, selv om det virker som om hele uken er ødelagt, så er det faktisk en dag i morgen også. Ta dag for dag framfor uke for uke. Selv om det gikk dårlig i forrige uke, kan det gå bra neste uke. Selv om det gikk dårlig i dag, kan det bli bra i morgen.

  4. 5 laipai 25. November 2010 at 19:43

    Stefaren din vet,og forstår,men jeg skjønner at du likevel skammer deg,jeg har det også sånn…
    Uff vennen,kanskje du bør minne dem på det? Hvor viktig den dagen faktisk er for deg..

    <3

  5. 6 caroline 25. November 2010 at 20:37

    Dem nederste setningene :
    Jeg har det på akkuratt samme måte, først mnd etter mnd, så år etter år & det gjør like forbanna vondt hver jævla gang!!


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: