Lack of Words.

Nå begynner det å bli noen dager siden jeg skrev noe ordentlig, og det har vel en slags grunn det også. Eller, en rekke grunner, om jeg skal si det på den måten.

På torsdag kjørte jeg hjernen min helt tom. Fullstendig tom. Som om jeg brukte opp all energi og reserveenergi og hele pakka. Det var rett og slett ingen verdens ting igjen. Så siden da har jeg vært tom og sliten og lei. Jeg har vært i zombietilstand og gjort utrolig lite. Orker rett og slett ikke.

Food is a bitch. Life is a bitch. Jeg skal til legen i morgen – gruer meg! Skulle gitt jævlig mye for å vite hva jeg egentlig veier, på forhånd. Håper ikke det blir slik det ble sist, sånne bitre, stygge tårer som jeg egentlig har kontroll på, som jeg egentlig greier å la ligge i øyet og langsomt blunke bort uten å blunke ut, men når det kommer noen og påpeker at tårene ligger i øyekroken, daaa… da går det ikke bra. “Det er lov å gråte Karianne”. BUHU, DET ER DET IKKE.
Joda, det er ok å gråte, men sårbarheten min vil jeg ha for meg selv. Jeg vil være sårbar alene, jeg vil ikke sitte på offentlige kontorer og være så berørt at jeg ikke har kontroll på meg selv. Selvsagt, om noen hadde dødd, da hadde det vært lov, men å sitte på et legekontor og grine fordi vekta sier sånn eller slik? Jorden kaller…
Jeg er glad for at jeg ikke har vekt fordi den ikke styrer dagen min, humøret mitt eller klærne. Jeg skulle ønske tall ikke betydde noe, men tall er alt, over alt. Tidspunkt, penger, datoer, dager, fart, distanse, koder, ord. Tall.
Gruer meg. Har et lite håp om at jeg kanskje blingser, også er det ikke i morgen likevel.. Men jeg har vel ikke annet valg enn å ta en telefon dit for å høre. Gruer meg til min reaksjon, gruer meg til hennes reaksjon, gruer meg til konsekvensens konklusjon, blir det konsekvens? Gruer meg til spørsmålene. “Hvordan går det? Hva med maten? Spiser du noe? Hva beholder du? Hvordan skal kostlista se ut? Hvilke endringer kan vi gjøre? Kan vi prøve sånn? Eller slik? Hva tenker du om det? Kan du prøve?”

Bortsett fra det? Spis, spy. I dag har jeg fått to veldig triste beskjeder som begge handler om dødsfall. Pluss andre kjipe beskjeder, pluss enda mer tull? BLIR DET MER TULL NÅ…. så… Ja.. NEi..

Vi har fått nytt kjøleskap – mitt gamle (nye), det jeg hadde i leiligheta (stakkars kjøleskap). Og ny oppvaskmaskin.
Skulle legge meg natt til lørdag, var så sikker på at det regnet. Dryppet. Innbilte meg at det regnet inne, men det kunne jo ikke være tilfelle. Prøvde å innbille meg at det dryppet utenfor, og slo meg til ro med det…  Helt til neste morgen da jeg sto opp og oppdaget at det var vått på gulvet. Hurrahurra.

Ellers kan jeg jo nevne at jeg hadde fagsamtale på fredag. Det gikk bra, fikk karakterantydning og litt sånn.

Men akkurat nå kommer jeg ikke over hvor mye jeg gruer meg til i morgen.

Advertisements

2 Responses to “Lack of Words.”


  1. 1 laipai 21. November 2010 at 23:49

    Off…skjønner at du gruer deg,sånne timer er egentlig ikke så kule…Jeg har jo ikke akkurat sånne typer timer som du har,men jeg gruer meg liksom som regel til de timene jeg har…weird..men ja,sånn er det…

    Lykke til i morgen,håper det går bra.

    <3

  2. 2 Emilie 22. November 2010 at 00:22

    Guud, kjenner meg igjen.. Gruer meg ganske så mye jeg også. Hater å få spørsmål om hvordan maten har gått, når det fortiden bare går nedover.. Men dem kan ikke se det da, fordi jeg har nektet å bli veid :p


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: