Klippekortkonsekvenser.

Det er nå en hel uke siden jeg klipte bankkortet mitt i stykker. Bankkortet og mastercardet. Det er først når jeg ser tilbake med perspektiv på de sju dagene som har gått, at det blir lettere å skille bra fra dårlig.

Iløpet av 7 dager har jeg hatt 1, én dag hvor jeg likevel har prestert å bruke penger jeg sparte opp, for å kunne spise og spy. Én av sju. EN AV SJU!!! Det er framgang, selv om dagene ikke har vært helt spyfri likevel. Forskjellen er at når jeg nå kaster opp involverer det ikke overspising, og bulimiske tendenser spiser ikke opp hele dager. Jeg har tid til å gjøre andre ting også. Skole for eksempel. Mindre stress med skolearbeid siden jeg nå har hatt tid.

I dag leverte jeg inn et prosjekt jeg har jobbet med i 6 uker. Det er veldig lenge å jobbe med ett prosjekt. Men det fine, det gode er at jeg anså meg selv som i mål i går. Jeg var ikke stressa, jeg hadde ikke panikk – jeg var ferdig. Jeg dukket opp på skolen i dag, skrev ut dokumentet, rendra filmen, lagra, dupliserte og la innhold i mapper. Herregud det føltes godt! Ikke det at jeg forventer at jeg har gjort noe fantastisk, men jeg leverte med en god magefølelse som ga meg aksept og visshet om at “ja Karianne, du har gjort ditt beste. Slapp av”.

Og den ene dagen med glipp? Vel, den kosta meg 350 kroner. Hvis jeg regner at jeg gjennomsnittlig hadde brukt 200 kroner om dagen, så hadde jeg likevel kommet opp i 1400 kroner i uka. Det vil si at jeg iløpet av denne uka har spart 1050 kroner. Eller kanskje ikke helt korrekt, spart er vel ikke ordet – men i alle fall brukt penger på noe mer konstruktivt!

Også er det én ting til. Mennesker snakker ofte om gulrøtter som premien man oppnår når man lykkes, men på ungdomspsykiatrisk traff jeg en sykepleier som mente at det heller burde hete karameller, fordi karameller er bedre enn gulrøtter. Så jeg har funnet meg en karamell. En jævlig stor, fantastisk fin karamell. Å ikke skjerpe seg, å gå glipp av dette – det kan jeg faktisk ikke utsette meg selv for! Det greier jeg ikke å gjøre med meg selv. I WANT IT SO BAD. Jeg skal faen meg få det til også!

Advertisements

11 Responses to “Klippekortkonsekvenser.”


  1. 1 laipai 12. November 2010 at 19:34

    HERLIG!!

    Håper virkelig at du får igjen for strevet og all jobbinga med prosjektet også!!

    keep up your good work girl :D

    <3

  2. 2 M 12. November 2010 at 20:13

    Flott! Du har den rette innstillingen, og gjør en kjempe bra jobb!

  3. 3 Silje 12. November 2010 at 20:15

    En av sju er kjempe bra, Karianne!! Stolt over deg, og du gjør det helt fantastisk på skolen :)

  4. 4 Beate 12. November 2010 at 20:40

    Karameller er viktige ting!

  5. 5 Evelinn 12. November 2010 at 21:41

    Så digg at du ser at du klarer noen. På tide (altså da mener jeg at jeg skulle ønske du gjorde det for mye lenger siden). Håper du klarer å fortsette med den trenden ;)

    Å så bra med forholdsvis “stabil” uke. Håper også det fortsetter sånn. Og at du klarer å holde fokusert på skole, lekser, gode karakterer og det du KLARER!

    Men du, ikke for å være nysgjerrig (er bare interessert ;p) men hva er denne karamellen du “sikler etter”?

  6. 6 E 12. November 2010 at 21:54

    Ble også nyskjerrig på karamellen:P
    Du har vært kempeflink å ikke spy synes jeg.

  7. 7 Guro 12. November 2010 at 23:14

    Så fantastisk! Jeg ble så inspirert av deg jeg, at jeg også klippet kortet mitt, søndag natt..! Har ikke overspist, eller kastet opp siden søndag:) Heier på deg!

  8. 8 Marie 13. November 2010 at 01:00

    Hei Karianne!
    Jeg har lest bloggen din fast veldig lenge nå! Og jeg vil bare si at jeg syns du har en utrolig motiverende blogg! jeg sliter også med bulimi, og idag.. etter å ha vært på butikken å brukt 600 kroner på mat, dro jeg hjem, leste bloggen din og gikk rett til verks og klipte i stykker visa kortet og mastercard’et!

  9. 9 Anonym 13. November 2010 at 04:06

    Hei, Karianne. Jeg er en fast leser som har kommentert under et navn før, men velger å være anonym denne gangen. Kort sagt kan jeg bare si at jeg har fått “bulimiske” tendenser. Jeg formulerer meg på denne måten, da jeg ikke kan diagnostisere meg selv, eller er “fullverdig” (av mangel på bedre ord for øyeblikket) bulimiker i definisjonens forstand. Foreløpig har jeg bare symptomer – jeg kaster opp innimellom, selv om det dog skjer oftere og oftere. Har slitt med selvbilde i mange år, og sultet meg tidligere også.
    Jeg har bare et spørsmål til deg. Kan denne sykdommen føre til at man kaster opp ufrivillig også, selv om man ikke spiser noe særlig? Mener å huske du har skrevet noe om ufrivillig oppkast, men husker ikke. Her om dagen spiste jeg en haug med sjokolade, og det var det eneste jeg spiste gjennom hele dagen – Jeg kastet opp skikkelig på natta. Har det noe å gjøre med at kroppen bli enda mer “skjør” og var for mat?

    Du har en fantastisk blogg, og jeg heier på deg i din kamp mot sykdommen! :D

  10. 10 Piumen 13. November 2010 at 19:19

    Dette er kanonbra! Så flott at det har vært en god uke sånn alt i alt. Og at du har funnet deg en karamell. Karameller er gode å ha. ;)


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: