For å forklare dette med kortet.

Jeg klipte kortet i går på impuls og i raseri. Sterkt påvirket av frustrasjon og desperasjon lot jeg mitt underliggende ønske om forandring styre hendenes handlinger og koblet av “rasjonaliserende” tanker og frykt for å gjøre noe dumt.

Det er kanskje ikke så dumt likevel. Dette tar fra meg all mulighet til å dra kortet på ren impuls. Dette tar fra meg all mulighet til å vandre rundt på en matbuktikk med gode intensjoner som plutselig på magisk vis blir skrekkelig dårlige. Impulser. Impulser impulser, sjelden gjennomtenkte handlinger som kun dreier seg om å tilfredsstille et midlertidig behov som oppstår akkurat der og da. Kan sammenligne det med å plutselig måtte veldig tisse. Jeg må plutselig veldig spise, og hvis jeg ikke får spist med en gang kommer det til å gå galt. Forskjellen er bare at det ikke kommer til å gå galt, jeg kommer ikke til å havne i pinlige situasjoner eller lignende for det om jeg ikke får tak i mat der og da. På impuls.

Det er kanskje flaut å være 20år og ikke ha kontroll på egen økonomi og eget bankkort. Jeg er likevel voksen og ansvarlig nok til å gi fra meg ansvaret, slippe fra meg kontrollen og la noen andre hjelpe meg, for det er faktisk det jeg gjør. Stefaren min fungerer som midlertidig “bank”, jeg forklarer hva jeg trenger av penger, når jeg trenger, og hvorfor jeg trenger. Han tar da UT kontanter til MEG, og jeg OVERFØRER penger til han. Så sånn sett kommer jeg til å bruke mine egne penger, men på grunn av alle komplikasjonene, dette blir jo tusen ganger mer tungvint enn å bare dra kortet – på en impuls, så kommer det til å bli færre impulskjøp og mer gjennomtenkt handling. Og mindre bulimiske glipper. Det er i alle fall håpet, intensjonen, målet bak impulsklippinga. Som et forsøk på å klippe bulimiens usynlige bånd til meg, og forhåpentligvis løsrive meg selv litt mer.

I dag er dag 1 uten kort, og hittil har jeg sluppet unna slik planen og intensjonen tilsier. Jeg fikk trehundre kroner i hånda, jeg endte opp med å kjøpe ei bukse på salg til 99kroner (elsker salg når det blir så billig), og 60 kroner på pastiller, tyggis og brus. Om jeg hadde hatt kortet i hånda kan jeg garantere at jeg hadde brukt MINST 300 på mat alene, og droppet alt annet av små gleder i hverdagen.

Og hva gjennomtenkte kjøp angår, så har jeg funnet meg ikke mindre enn to par sko jeg bare MÅ ha. Det er jo greit, å bruke bursdagspengene jeg fikk til noe som faktisk VARER og som gir en smule mer glede enn kun mat. Det har stressa meg, “tenk om jeg spyr bort alle bursdagspengene mine fordi jeg har en sykdom jeg ikke greier å kontrollere”. Men nå har jeg berga meg. Jeg har tatt tak, jeg har gjort noe fornuftig, jeg har gjort noe jeg ikke har turt å realisere – men nå er det gjort.

OG DET FØLES FAEN MEG GODT!!(poster det igjen, selv om jeg postet det i går også. Milepæler fortjener reprise!)

Advertisements

11 Responses to “For å forklare dette med kortet.”


  1. 1 Mariann 6. November 2010 at 16:51

    Høres ut som en god plan, og det er bra at du har mennesker som støtter deg og hjelper deg å gjøre hverdagen enklere. Synes du er flink, som prøver å ta tak i problemene, og om dette funker for deg, da er det jo kjempebra!

  2. 2 R 6. November 2010 at 16:57

    Så bra at du “presser” deg selv til å gjøre noe med situasjonen. Du er så mye sterkere enn du tror. :)

  3. 3 Syngetonje 6. November 2010 at 17:02

    Ikke dumt det der :)
    Er jo i alle fall verdt et forsøk, og det kan jo se ut til at det har funket idag. I alle fall fram til nå :)

    Jeg er så forferdelig stolt over deg Karianne! Jeg ser at du virkelig vil og at du virkelig prøver! Du er FLINK!
    <3

  4. 4 Thea 6. November 2010 at 17:11

    KJEMPE BRA; KARIANNE!!

    Og veldig, veldig lurt!

    Jeg har gjort akkurat det samme med jevne mellomrom.. Gitt kortene til foreldrene mine når ting har stått på som verst. Får ofte sneket meg til endel runder uansett, men det blir færre, og mindre mengder mat.

    Ønsker deg masse lykke til videre. Tenker på deg og ønsker deg alt godt :)

    Klem!

  5. 5 Dystopia Kaotika 6. November 2010 at 17:23

    Jeg tror det vil hjelpe litt (egentlig kanskje ganske mye) på impulstrangen, ja. Det å måtte gå til banken, om det er stefaren din, eller den faktiske banken, for å få tatt ut penger vil kanskje døyve impulsene? Fordi du må gjøre flere tiltak for å få tak i pengene impulsen krever, mener jeg…. Kanskje impulsen “går over” innen den tid du har pengene i hånda og kan utføre den?

    Og god bedring! (Leste nettopp på fjasboka at du hadde feber og greier.)

  6. 6 caroline 6. November 2010 at 18:02

    Nå som jeg leser hvordan du får penger via stefaren din så syns jeg det her var en genial ide faktisk :)
    Du er sterk som klarer sånnt! STOLT AV DEG!! <3

  7. 7 laipai 6. November 2010 at 19:01

    Tror det er en smart løsning når andre ting liksosm ikke fungerer…

  8. 8 Marit 7. November 2010 at 00:18

    Det syns jeg var utrolig lurt egentlig og veldig bra at stefaren din er med og hjelper deg! Det at du klarer å kontrollere bruken såpass mye som du gjør er stort!

  9. 9 Marlen Isabell 7. November 2010 at 11:54

    Syns det var en god impuls å ha. Nå blir det hverfall litt vanskeligere å få matimpulser.
    Det er SuperDuper bra at du prøver så hardt!

  10. 10 Guro 7. November 2010 at 20:43

    OJ!! For en god idé. Jeg tror jeg skal gjøre det samme, om jeg tør..!

  11. 11 hannahpetrie 7. November 2010 at 21:26

    Jeg synes dette var en veldig god ide! LURT.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: