Tirsdag. Eller noe.

Fikk aldri sove i natt. Ikke før jeg praktisk talt skulle vært på skolen, og når jeg da våknet var det naturlig nok ingen vits i å dra likevel. Gjorde ingenting, orket ingenting, gadd ingenting. Elin fikk overtalt meg til å dra på JG (jentegruppa), selv om jeg ikke hadde lyst til det heller. Måtte tvinge meg selv i dusjen, og følte meg litt bedre med sminke og rene klær. Fasade, fasade, lure meg selv.
Endte opp på JG og satt vel i all hovedsak på en stol og gjorde ingenting i halvannen time. Orker ikke, gidder ikke, føler meg ikke kreativ – blæææ. Dro førtifem minutter før tiden da de prøvde å gi meg en dosett. Fløy bokstavelig talt i taket, over at de ikke får til det der med medisiner – enda. Har de ikke fått notatet at jeg skal ha medisin hver ONSDAG (ikke tirsdag) og at jeg skal få det hos PRIMÆREN min, og ikke de som er på JG? Skjønner ikke at det skal være så VANSKELIG?

Dårligste matdagen på lenge. Først bestemte jeg meg for å halvere kaloriinntaket på frokosten ved å kutte ut næringsdrikk. Deretter klarte jeg ikke å bestemme meg for om jeg skulle spise havregrøt eller knekkebrød, så jeg tenkte at jeg kunne halvere og spise litt av begge. HAHA, morsomt det der. Havregrøt og knekkebrød ble straks til eple, og deretter endte jeg opp med nugattihavregrøt. Gud bedre. Nugatti. I havregrøten. Ingen jeg kjenner spiser det. Ingen. Naturligvis RIR. Rett I Retur. Gode intensjoner. “Nå drikker jeg en næringsdrikk og begynner dagen på nytt, later som om dette aldri har skjedd”. The damage has already been done.  … “Greit, to ganger skeis, men mer blir det ikke i dag. Nå går det bra, ta deg sammen”. Det gikk ikke etter planen. Har sånne teite grenser i hodet, regler – regler er til for å overholdes – tydeligvis også sykdommens. For eksempel at om jeg ikke beholder frokost – nei da, da kan ingenting beholdes. Ergo, om jeg kaster opp frokost – da kan jeg ikke spise noe resten av dagen med mindre jeg har planer om å returnere også dette.

Gidder ikke dette. Dagen er så ødelagt som dårlige matdager kan bli, tror like godt at jeg legger meg, sånn at jeg i alle fall kommer meg på skolen i morgen.

Jeg vil spy av gode intensjoner som er dømt til å mislykkes.

Advertisements

11 Responses to “Tirsdag. Eller noe.”


  1. 1 kristin 2. November 2010 at 22:48

    MItt store høydepunkt på lørdager er sjokaldebiter i havregrøten, det beste som finnes :) Blir vel det samme som nugatti, så da er vi to :D namnam!

  2. 2 Emilie 2. November 2010 at 22:50

    Haaater slike dager. Føler litt sånn selv i dag. Hold on, stay strong! <3

  3. 3 laipai 2. November 2010 at 23:30

    I feel you little girl,i feel you…

    <3

  4. 4 Solveig @ poona 2. November 2010 at 23:32

    Uff, vi er flere som ikke har hatt en spesielt god dag ser jeg. Det er ikke så greit.. Irriterende er det at man aldri vet hvilke dager som blir vanskelige, det bare.. Blir sånn.
    Men det eneste vi kan gjøre er vel å reise oss og prøve igjen? Aldri gi opp. Aldri!
    <3

  5. 5 karianne (valiumsvalsen) 3. November 2010 at 04:25

    Sånne dager er så unødvendige:s Og sykdommens regler er krevende og frustrerende og det blir liksom aldri “riktig”. Alltid noe man gjør feil..(for meg ihvertfall er det sånn)
    Onsdag, ny dag nye muligheter. Krysser fingrene for at dagen din blir mye bedre enn i går!
    <3

  6. 6 Effy 3. November 2010 at 10:52

    Uff. Håper dagen i dag blir bedre, det fortjener du.

  7. 7 Pia 3. November 2010 at 16:32

    håper virkelig du hadde en bedre dag i dag enn du hadde i går :)

  8. 8 May-Linn 3. November 2010 at 16:36

    Hehe… du tenker likt som meg, når du først spyr et måltid, kan du like godt spy alle måltidene.

  9. 9 may-Linn 3. November 2010 at 16:40

    Hehe.. du tenker likt som meg, når jeg spyr ett måltid kan jeg like godt spy opp alle måltidene og gi opp den dagen og prøve neste dag igjen=)

  10. 10 Vilja 3. November 2010 at 23:26

    Du er en av de jeg beundrer aller mest i denne verden. Ville bare si det!

  11. 11 Tonje 6. November 2010 at 03:05

    “og at jeg skal få det hos PRIMÆREN min.”
    drar du hjem til henne og henter medisiner? :-s


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: