Mørket.

Jeg liker ikke November. Eller Desember eller Januar for den saks skyld. Liker ikke de mørke månedene. Liker ikke at det er mørkt hele dagen. Liker ikke at det er mørkt når jeg står opp og drar på skolen, hater at det er mørkt når jeg kommer hjem. Liker ikke vinden, regnet, snøen, isen. Liker ikke. Hater. Hater å fryse, hater kulda, hater å sitte på skolen å være iskald. Hater å komme hjem å legge meg under dyna og være gjennomfrossen. Hater vinter. Liker ikke. Liker ikke jula, pakkene, all maten. Hater julekaker, aldri likt julekaker! Liker ikke å vite hvor jeg skal være – finner aldri ut av det!! Hos mamma? Pappa? Onkel og Tante? Norge? England? Bergen? Ski? Hos Bestemor kanskje? Eller neeei, jeg vet ikke? Hos stefaren min kanskje? Eller neeei. Eller?
For noen år siden ble jeg ikke klok på dette her, så jeg endte opp i England hos min engelske familie. Det var veldig okei egentlig.

Men mørket er det verste. Typisk vinderdeprimert sjel. Finner ikke fred, finner ikke ro. Klarer ikke å våkne, kroppen går i dvale. Alt blir tungt, ork, tiltak. Alt blir mye vanskeligere. Aldri sol, aldri ordentlig lys ute, bare mørkt. Kaldt. Grått. Blått. Lyset er så blått, og flatt. Og verden blir hvit og grå. Liker ikke hvitt eller grått når det blir for mye. Ingen blader på trærne, bare sorte kvister som står nakent i den sterke vinden.

Merker så godt at vi har stilt klokka. Når det er mørkt ute klokka 1600. Det er trist. Dagen er over før den har begynt, natta varer døgnet rundt.

Og nå er det midt på natta. Jeg får ikke sove fordi det er storm ute. Selvsabotasje på høyt nivå. Har for lengst gitt opp prosjektet om å komme meg på skolen i morgen. Trist, blir stressa av å vite at prosjektene henger over hodet på oss. Filming og redigering og naturfagsjournaler og gudene vet.

Gikk selvfølgelig til helvete på 25 timer. Blir så oppgitt! Hvorfor gidde å prøve når jeg er dømt til å mislykkes uansett? Hvorfor orke å gjøre en innsats når alt er forgjeves likevel? Også tuller det seg til da. Så kommer skadetrangen, og enda mer drastiske, latterlige, livsødeleggende tanker. Hadde jeg kastet opp mindre om jeg hadde skadet meg selv når jeg hadde trang til å kaste opp? Eller hadde jeg da bare hatt to problemer?

Prøver å fortelle meg selv at jeg ikke skal tenke på det. At neste måltid er neste måltid, at det er det som er viktig. Ikke timene, ikke dagene. Prøver å minne meg på at hver dag uten selvskading er en liten seier. Lei av å blø neseblod. Lei av å ikke kjenne igjen mitt eget ansikt. Lei av å repetere dårlige handlinger. Lei av å ta feil avgjørelser. Lei av å ikke greie. Lei av å feile, lei av å mislykkes. Lei av å narre meg selv til å tro at bedre tider kommer. Av og til får jeg en sånn liten tanke som sier at jeg bare skal gi opp fordi jeg kommer til å dø snart uansett. Snart svikter kroppen, snart ryker hjertet. Snart sprekker magesekken, én dag går det galt.

Og det er ikke det jeg vil. Det er ikke det jeg ønsker eller håper på.  Jeg vil, jeg vil – men jeg får ikke til.

Spend all your time waiting
For that second chance
For a break that would make it okay
There’s always one reason
To feel not good enough
And it’s hard at the end of the day
I need some distraction
Oh beautiful release
Memory seeps from my veins
Let me be empty
And weightless and maybe
I’ll find some peace tonight
(Sarah McLachlan – Angel)

Advertisements

4 Responses to “Mørket.”


  1. 1 Tonje 2. November 2010 at 04:41

    uff vennen :( synd å høre at du er vinterdeprimert .. jeg er deprimert hele året :-p hehe neida,men jeg blir ikke noe mer deppa enn vanlig på vintern..
    håper du finner ut hvor du skal feire jul snart da:)

  2. 2 mellomlinjene 2. November 2010 at 06:29

    Veldig fint bilde!

    Liker ikke vinteren, jeg heller. Mest fordi det er ingenting jeg hater mer enn å fryse.
    Vet ikke hvor lei du kanskje er av å høre det kommer til å gå bra, jeg, særlig når du føler det stikk motsatt, men jeg tror at all den harde jobbinga du gjør, en dag vil pay off! Og på Modum Bad (vet det er lang tid til) så vil du få god hjelp! At du klarer 25 timer på egenhånd, det syns jeg er kjempeimponerende. For jeg vet hvor utrolig vanskelig det er!!

  3. 3 Miriam 2. November 2010 at 11:07

    Vinterdepresjon her i gården også!
    klem <3

  4. 4 laipai 2. November 2010 at 17:28

    Først av alt,elsker bildet ditt :D

    Jeg har egentlig aldri slitt med denne vinterdepresjonen,eller høstdepresjonen for den saks skyld.Jeg elsker høsten,så lenge det ikke er regn samtid med storm da så klart. Sånne dager er helt greie så lenge jeg kan holde meg innendørs,men ikke ellers. Trist at du har det sånn da vennen :( Men ja,jeg hater også å fryse,det er rett og slett vondt.

    Legger igjen masse varme klemmer :)

    <3


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s




Bloggen skrives av Aria, 25 år.

Mer om meg og bloggen, finner du [HER].

Bloggen inneholder sterke bilder og det finnes innhold som kanskje kan virke triggende enkelte.

Jeg har to hunder jeg til stadighet nevner, lille Zahra som er av rasen italiensk mynde, født i 2006 og Nick, en whippetgutt som ble født i 2012.

Skriving er terapi. Tekstene er personlige, les med respekt.

Alle bildene er tatt av meg selv, med mindre det står kilder under.

Ber om at © respekteres, både i forhold til tekst og bilder!

Kontakt:
ariaolea@gmail.com

Kategorier

Arkiv


%d bloggers like this: